— 5,72! Jeg skriver det ned, jeg.

Nora Gjellestad Rongved (10) og fire medelever suser ned ziplinen etter tur. Tidene noteres og når alle er ferdige regner de ut gjennomsnittstiden.

Dette er en helt vanlig mattetime ved Apeltun skole i Bergen. Torsdag har de tatt turen til Smøråsfjellet, der det er lagt ut 15 forskjellige poster.

— Dette er en gøyere måte å lære matte på, sier Nora Gjellestad Rongved (10) etter å ha kjørt zipline.

Her lager elevene papirbåter samtidig som matematiske uttrykk øves inn. På bildet hjelper Ida Knag Matre (13) blant annet Liva Kjerland Kristoffersen, Nora Nesvoll Krogh og Casper Karlsen Bersaas (bakerst). Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Et sted lages og prøves papirbåter, med mål om å øve inn matematiske uttrykk. Et annet sted legges meterstokker ut over gresset, mens man måler omkrets, areal og diagonal.— Det er gøyere å være ute enn å bare sitte inne. Da lærer vi mer enn om vi bare ser i bøkene, sier Julia Yasmin Emmes (12).

Fire satsingsområder

Å lære gjennom å være ute, og å være i fysisk aktivitet, står sentralt for Apeltun skole. De vektlegger fire ting for å sikre god læring for elevene:

  • Skolemåltid: Alle får tilbud om melk, frukt, skiver og pålegg til 15 kroner dag. En kantineansatt bestiller og klargjør maten, mens elevene bytter på å servere og rydde opp. 95 prosent benytter seg av tilbudet. Lærerne spiser sammen med barna for å sikre god kommunikasjon med barna.

  • Uteskole: Alle trinnene har uteskole en dag i uken. Her følges læringsmål og læreplanen, men undervisningen foregår ute. Alle elevene har også en uteskoleuke i løpet av året.

  • Fysisk aktivitet: Storefri er utvidet fra 30 til 45 minutter. De kaller det midttimen, og her tilbys det en rekke aktiviteter for barna.

  • Inkludering: Skolen har som mål at alle elever skal oppleve å lykkes med noe. Dette påvirker ikke bare pedagogikken, men utforming av skolebygget og utearealer.

— Vi er opptatt av at kroppen og hodet fungerer sammen. Med daglige skolemåltid, uteskole og mye fysisk aktivitet sikrer vi god læring. Samtidig tror vi at elevene lærer bedre når de trives og blir sett. Derfor jobber vi mye med inkludering, sier rektor ved Apeltun skole, Anita Hinna.

Hannelore Kraft (t.h.) snakker med Julia Yasmin Emmes (stripete genser, 12). Hun har tyske foreldre, og kan derfor kommunisere med Kraft på hennes morsmål. I bakgrunnen ser man Krafts tyske delegasjon, som talte 14 personer. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

MinisterpresidentDenne tankegangen skaffet dem Dronning Sonjas skolepris i 2007. Prisen tildelesskoler som har utmerket seg som likeverdige og inkluderende. Torsdag lokket det også ministerpresidenten i Nordrhein-Westfalen i Tyskland, Hannelore Kraft, til skolen.

— Jeg kjenner ikke til andre skoler som dette. Vi har mye å lære fra dem, for man vet jo at det er en sterk sammenheng mellom evnen til å lære og bevegelse, sier Kraft.

Hun er opptatt av å finne ut hva som sikrer best læring og hvordan alle barn skal få optimale muligheter. Dette mener hun også vil være samfunnsøkonomisk smart på lang sikt.

- Helhetstenkning

Etter at Kraft hadde vært på Apeltun skole, gikk turen videre til Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Senteret jobber for å fremme trivsel, læring oghelsehos barn og unge.

Det var de som inviterte Kraft med til Apeltun skole.

— Apeltun skole er et enestående eksempel på hvordan man kan bruke fysisk aktivitet til å bedre læring. Det er strålende at de har fått til en helhetstenking i arbeidet, og at dette er implementert og akseptert av personalet, sier Gudbjørg Øen, senterleder ved Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet.

Gode måltid og aktivitet

- Hva er det viktigste skolene kan gjøre for å sikre god læring?

— Gode måltid og at barna får rørt seg i løpet av dagen vet vi virker positivt på læring. Det er også viktig at de får lære på andre arenaer enn inni klasserommet, sier Øen.

- Finnes det mange slike skoler som Apeltun i Norge i dag?

— Flere og flere er observante på hvor viktig dette er, så det finnes en del eksempler, sier Øen.