Slanke, veltrente kropper. Man ser dem overalt. På TV, i blader, på nettsider, Facebook og Instagram. På et tidspunkt fikk Thomas Behrendsen Lien (29) nok.
— Jeg fikk avsmak på medias måte å fremstille mennesker på. Det virker som om det å ha en perfekt kropp er alt som betyr noe. Jeg følte meg mindreverdig. Jeg ønsket å undersøke dette nærmere og bestemte meg for å gjøre en studie av meg selv. På den måten kunne jeg se om gresset virkelig var grønnere på den andre siden, sier Lien.
Hans masteroppgave i kunstfag ved Universitetet i Agder tok derfor en utradisjonell vri: I ett år gjorde han en total livsstilsendring for å se hvordan dette påvirket ham mentalt. Fra et stillesittende liv med mye usunn mat og øl, skulle han gå på en streng diett og følge et treningsprogram i ett år.
Svært mange har lest denne saken. Har du? «Du er fin, men hjelpe meg så feit du er blitt»
— Dårlig samvittighet
For et år siden startet han. Han fikk personlig trener og i perioder trente han to ganger for dag, hele uken. Han fulgte en streng lavkarbodiett med mye proteiner og sunt fett. Men selv om kroppen ble tynnere og formen bedre, så følte han seg ikke bra.
— Mitt forhold til mat ble mer og mer anstrengt og det endte med at jeg fikk en spiseforstyrrelse. Å spise vanlig, sunn mat ga meg dårlig samvittighet, og noen ganger gikk det flere dager uten at jeg spiste. Etter hvert ble jeg mer og mer nedfor. Jeg analyserte meg selv mye og ble redd, i dårlig humør og deprimert, sier 29-åringen.
Han merket at dette gikk ut over jobben som improvisatør og komiker, skolearbeid og humøret da han var hjemme. — Mange opplever vel det motsatte av deg, at man får bedre mental helse av å spise sunnere og trene mer? Hvorfor tror du det gikk sånn med deg?
— Jeg tror noe av problemet ligger i at det ble så ekstremt, fordi det skulle være en del av masteroppgaven min. Men det viktigste er at vi stiller skyhøye krav til mye i dagens samfunn. Det hadde kanskje vært annerledes om det ikke var så mange forventninger på så mange plan, sier Lien.
Thomas Behrendsen Lien fortalte først om kunstprosjektet sitt i KRSby.
- Må slutte å stille så høye krav
Som en del av masteroppgaven holdt han forestillingen «Kroppen min vol. 2» på Gamle Agder Teater 2. juni. Målet var å vise hva han hadde lært av sin livsstilsendring. Der prøvde han å få frem hovedbudskapet fraåret som har gått:
– Sårhet er menneskelig, og det er viktig å kunne være ærlig og snakke om det. Jeg har lært at jeg og andre må slutte å stille så høye krav, både til seg selv og til folk rundt seg. Jeg må komme inn i et tankesett hvor jeg kan tenke at jeg er god nok, sier Lien.
Jeppe Kristensen er førsteamanuensis ved Fakultet for kunstfag på Universitetet i Agder, og Liens veileder. Han synes Lien har vært modig i valg av masteroppgave.
— Det er enormt spennende at han bruker seg selv i forestillingen og at han bruker et helt år av sitt liv på dette. Det er ikke så vanlig innenfor teater. Det er befriende med en som tenker utenfor boksen, sier Kristensen. - Hvilket budskap kan folk ta med seg fra dette prosjektet?
— Man kan selvsagt ta med seg en del om kroppsfiksering og sunnhetsregimer, men som veileder er jeg også opptatt av at det er viktig at studenter tør å gjøre noe uventet, sier Kristensen.
Vil ta tid
Liens fokus nå er å finne en balanse mellom sitt tidligere liv og sitt nåværende.
– Jeg vet at det kommer til å ta tid. Det er ikke noe mål for meg å bli den jeg var, men jeg har funnet ut at jeg er en livsnyter. Jeg har nå vært ekstrem i begge retninger, fra nær alkoholisme til spiseforstyrrelse. Jeg må finne en balanse mellom ytterpunktene og slutte å analysere meg selv. Nå vil jeg bare være, og smile, sier Lien.