25. mai 2009 startet som en helt vanlig dag for Christian Bærøe Mathisen. Men det holdt på å bli hans siste. Den dagen fikk han sitt første hjerteinfarkt.
— Det var helt jævlig. Jeg holdt på å dø, sier Mathisen.
45-åringen fra Fredrikstad ble en del av statistikken - den som viser at bruk av anabole steroider gir økt forekomst av hjerte- og karlidelser, spesielt hjerteinfarkt.
Måtte ruse seg ut av angsten
Mathisen begynte med anabole steroider i 1991. Han ble lokket av drømmen om å få store muskler og bli sterk fort. Bivirkningene hørte han lite om. Nå står han frem for å advare andre unge mot doping.
— Doping har nesten ødelagt livet mitt. Vil noen bytte ut livet sitt med et helvete, så er det bare å kjøre på, sier han.
Han fikk først kviser, hodepine og vannansamlinger i kroppen. Han ble også så sterk at han rev av muskelfester i bryst, lår og biceps. Siden kom angsten. Etter hvert ble den så ille at han begynte å ruse seg på kokain og amfetamin, for å bli kvitt den. Han ble også aggressiv og fikk høyt blodtrykk.Etter at han fikk sitt første hjerteinfarkt i 2009, har han hatt seks nye. To ganger har han blitt gjenopplivet.
— Bivirkningene etter dop kan komme lenge etterpå, advarer Mathisen.
Han har ønsket å avslutte livet sitt flere ganger og har også vært nær å miste familie og venner.
Bruker du kosttilskudd? Nå mener personlig trener at det kan redusere doping
Flere doper seg
Det har lenge vært forbudt å importere og selge dopingmidler. I 2013 ble det også forbudt å kjøpe og bruke anabole steroider. Likevel er det mye som tyder på at bruken av dopingmidler har økt i ulike ungdoms- og treningsmiljøer,forteller Antidoping Norge.
De forteller også om flere målgrupper enn før og at brukerne blir stadig yngre.— Tidligere var doping noe man først og fremst fant i kroppsbyggermiljø, men nå er det langt flere målgrupper. Nå brukes ikke bare doping for å bli veldig stor, men også for å få mer markerte muskler. Dessuten er stoffene blitt mer tilgjengelig gjennom internett. Dette bekymrer oss, sier Halvor Byfuglien, avdelingsleder i kommunikasjon- og samfunnsavdelingen i Antidoping Norge.
- Hvilke dopingmidler er det folk bruker?
— Det er ulike anabole steroider, veksthormoner og stimulerende midler. Det brukes ulike preparater og ulike doser, ut fra hva som er mål og hensikten. Dette kombineres med rigide trenings- og kostholdsregimer, sier Byfuglien.
Inntak av dopingpreparater er forbundet med alvorlig helserisiko- og helseskade. Eksempelvis gir bruk av anabole steroider blant annet økt forekomst av hjerte- og karlidelser, og kan gi alvorlige leverskader, vekstforstyrrelser, psykiske bivirkninger og personlighetsendringer.
Nå vil treningssentrene og politiet jobbe mot et dopingfritt treningsmiljø.Les hva de skal gjøre.
Store problemer
Spesialsykepleier Christine Wisløff har ansvaret for steroideprosjektet ved Oslo Universitetssykehus. Målet er å utvikle bedre behandling for, og få mer kunnskap om, personer som bruker anabole androgene steroider.
Hun kontaktes ofte av folk som sliter med følger av dopingmisbruk.
— De fleste er unge menn i midten eller slutten av 20-årene, som har brukt midlene fra to til ti år. De forteller om store psykiske, fysiske og sosiale problemer og symptomer, sier Wisløff.
- Er det mange som får problemer etter kort tids bruk, eller lite omfattende bruk?
— Ja, de som ringer forteller om negative konsekvenser både av lang og kort tids bruk. Mange har lest eller hørt hørt at «så lenge man gjør sånn og sånn», så unngår du bivirkninger. Slike garantier kan ingen gi. Man vet ikke hva man tåler og hvordan kroppen reagerer, sier hun.
Råd til foreldre
Antidoping Norge har disse rådene til foreldre som er bekymret for at barna bruker, eller vil begynne å bruke, doping.
- Hva kan foreldre gjøre som er bekymret for at barna bruker, eller vil begynne å bruke, doping?
— Vær våken på hvilken treningskultur barna blir en del av. Det er for eksempel stor forskjell på treningssentrene. Noen har en tydelig holdning til doping og sunne rollemodeller, andre ikke. Dette kan være lurt å sjekke, sier Byfuglien.
Han henviser til Antidoping Norges forebyggende antidopingprogram,«Rent Senter», som over 400 norske treningssentre nå er med på.
- Hvordan skal man snu denne trenden med økende dopingmisbruk?
— Jeg tror det er viktig å bygge gode holdninger og ha fokus på en sunn og ren treningskultur, mer enn å rette pekefingre. Man må peke på alternativer og gi skolering i helsefremmende og ren trening. Her kan de videregående skolene ha en viktig rolle å spille, sier Byfuglien.
Har sluttet å dope segChristian Bærøe Mathisen har det bedre nå enn han har hatt det på lenge. Nå håper den uføre 45-åringen å snart komme seg ut i jobb. Håpet er å jobbe for mindre doping, slik han så vidt har begynt med gjennom å holde foredrag sammen med Antidoping Norge. Dop rører han ikke lenger.
— Dop ødelegger livet ditt. Jeg håper at mange unge mennesker leser dette, og lar være å begynne med, eller stopper å bruke, doping, sier Mathisen.