I påsken i fjor skulle Karl Bjørnar Wirkola på påskeferie sammen med samboeren Ingrid Madsen, barna Vetle (1), Emil (5), Odin (7), og hans svigerforeldre — Sigve og Ingebjørg Madsen. Turen gikk til Geiterygghytten på Hallingskarvet.

Det var meldt litt vind, og da den turvante familien ankom parkeringsplassen før den timelange gå- og scooterturen til hytten, begynte det å blåse opp.

Her er Karl Bjørnar Wirkola sammen med samboeren Ingrid i påsken i fjor. Foto: Privat

— Vi lurte hele veien på om vi skulle droppe å dra. Men da vi så at folk både kom til parkeringsplassen fra hyttene, og gikk av gårde, så tenkte vi at det ville gå greit. Vi forhørte oss også om forholdene med flere av dem, sier Wirkola.

De gamle fjellvettreglene

Han stiller opp for å fortelle sin historie i forbindelse med lanseringen av de nye fjellvettreglene. Over 60 år etter at de først så dagens lys, endres de nemlig nå.

Slik var de gamle fjellvettreglene:

  • Legg ikke ut på langtur uten tilstrekkelig trening.

  • Meld fra hvor du går.

  • Vis respekt for vær og værvarsling.

  • Lytt til erfarne fjellfolk.

  • Vær rustet mot uvær, selv på korte turer.

  • Husk kart og kompass.

  • Gå ikke alene.

  • Vend i tide, det er ingen skam å snu

  • Spar på kreftene, og grav deg ned i snøen om nødvendig.

De nye fjellvettreglene

Her er de nye fjellvettreglene. De ble lansert på en pressekonferanse i Oslo mandag (se fullstendig liste, med underpunkter, i fakta).

  • Planlegg turen og meld fra hvor du går

  • Tilpass turen etter evne og forhold

  • Ta hensyn til vær- og skredvarsel

  • Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer

  • Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre

  • Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is

  • Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er

  • Vend i tide, det er ingen skam å snu

  • Spar på kreftene og søk ly om nødvendig

Den Norske Turistforening (DNT) og Røde Kors står bak de nye fjellvettreglene.

— De gamle var regler av typen «du skal», «ha alltid» og «gjør alltid». De nye oppfordrer deg til å reflektere litt mer over det du skal ut på. Det er mer anbefalinger eller fjellråd. De er også bygget opp på samme måte som en tur. Det begynner med hvordan du planlegger turen, så er det litt råd om hva man bør ta hensyn til og hvordan du bør forholde deg underveis, sier Bjørn Arild Fjeldsbø.

Han er frivillig i Røde Kors Hjelpekors og har vært en del av ekspertgruppen som det siste året har jobbet med de nye fjellvettreglene.

- Stor oppgave

— Det har vært en stor oppgave. Fjellvettreglene har vært en del av den norske folkesjelen i 65 år, så det er med en viss ærefrykt vi har gått til arbeidet med å revidere dem, sier Fjeldsbø.

De nye fjellvettreglene er tilpasset friluftslivet slik det ser ut i 2016. Bare én regel er beholdt akkurat slik den var: «Vend i tide, det er ingen skam å snu».

— Det har skjedd utrolig mye siden 1950. Folk er på andre type turer, og kunnskapen, utstyret, teknologien og språket har endret seg. Da var det viktig å oppdatere fjellvettreglene til dette. Samtidig har vi tatt vare på innholdet i de gamle fjellvettreglene, sier Anne-Mari Planke, fagsjef for friluftsliv i DNT og en av medlemmene i ekspertgruppen som har utarbeidet de nye reglene.

Ettersom folk oppsøker høyere topper og brattere terreng enn tidligere, har det blant annet blitt tatt med en god del mer om snøskred og trygge veivalg i fjellet, forteller hun.

- Burde vært mer forsiktig

I både de nye og gamle reglene er hensyn og respekt for været viktig. Denne regelen brøt familien Wirkola den dagen, da de dro av gårde på den timelange turen til hytten i sterk vind og tett snødrev.

Først ble svigerfar og Emil (5) hentet med snøscooteren. De kom seg vel frem til hytten, og etter en stund kom scooteren tilbake for å hente Odin (7) og svigermor. Wirkola og samboeren skulle gå på ski, med Vetle (1) sovende i pulken.

Men etterhvert kjørte scooteren seg fast. De klarte å få den løs, men så skjedde det en gang til. Denne gangen satt den bom fast.

— Svigermor var ved godt mot, men Odin var veldig kald. Rundt oss var det mørkt og vind, sier Wirkola, som fikk Odin til å spa sammen med dem for å holde varmen.

Her sitter svigermor og Vetle i teltet, mens de andre prøver å spa løs snøscooteren. Foto: Privat

Heldigvis fulgte de en annen fjellvettregel — nemlig å være rustet på uvær, kulde og ta med nødvendig utstyr.- Vi hadde ekstra klær og mat i pulken. Vi hadde også med spader og et lite telt. Det fikk vi satt opp, så svigermor og Vetle satte seg inni, sier Wirkola.

- Tenke oss om

De hadde også løpende kontakt med Geiterygghytten. Da været ble enda verre, meldte syv påsketurister fra Geiterygghytten seg til å dra ut til familien. De hjalp dem med å få løs scooteren, og fikk dem trygt frem til hytten.

— Turen som vanligvis tar én time, tok seks. Heldigvis endte det godt, sier Wirkola.

Dagen etter den strabasiøse turen til Geiterygghytten, var Odin (7) ute på skitur. Foto: Privat

På hytten fikk de legetilsyn og Odin ble puttet på tørkerommet der det var tørt og varmt.— Vi vil nok tenke oss om en gang til før vi legger ut på tur neste gang, sier Wirkola.

- Har du noen råd til andre etter det dere opplevde?

— Skal man ut på fjellet på vinterstid, ikke dra uten spade, varme klær, ekstra klær og mat. Været skifter utrolig fort, sier han.