De siste årene er Peter Attia blitt en tung stemme innenfor helse og kosthold.

Først og fremst gjennom flere opptredener på verdens største podkast «The Joe Rogan Experience» og sin egen podkast «The Drive». Men også gjennom legens The New York Times-bestselger «Outlive: The Science and Art of Longevity».

Tidligere har Attia vært kjent for å gjennomføre en syvdagers vannfaste hvert kvartal, en tredagers vannfaste én gang i måneden, samt å kun spise 1–2 måltider pr. dag.

Nå er det derimot en ny lyd i stetoskopet hans. Faktisk har Attia sluttet å faste.

– Det er ikke noe magisk med fasting, ut over at det kan være en strategi for å redusere kaloriinntaket, uttalte han i et Youtube-intervju.

Hvorfor har en av de høyeste røstene innen fasting, plutselig snudd?

Og kanskje viktigere: Bør du også?

Vebjørn Tveiterås har forsøkt ulike former for faste i over syv år. Det har han tenkt å fortsette med. Foto: Signe Dons

Ingen planer om å snu

I en liten drabantby limt til de endeløse stiene i Østmarka, står Vebjørn Tveiterås og rører i en putrende kjele.

Det er gått syv år siden han forsøkte seg på sin første vannfaste. Den varte i fem brutale døgn. Siden har han vært gjennom alt fra fasteimiterende diett til tidsbegrenset spising.

– Jeg begynte med å lese bøker, lytte til podkaster og google masse. Testet ut alt og bare kjørte på. Så har jeg tatt et par steg tilbake og funnet ut hva som funker for meg.

Det som funker for Tveiterås, er et spisevindu på rundt åtte timer fordelt på tre måltider. Dette er fordelene ifølge ham selv:

  • Praktisk: Slipper å stresse om morgenen og har mer tid til andre ting.

  • Søvn: Ved å avslutte spisingen klokken 18–19, føler Tveiterås at han sovner lettere, og at kvaliteten på søvnen er bedre.

  • Sult: Det føles bedre å spise når man faktisk er skikkelig sulten.

Selv om han er blitt mindre rigid på fastingen gjennom årene, har han ingen planer om å gi seg med et kortere spisevindu.

– Jeg kommer nok aldri til å gi meg med dette. Det må i så fall være at det kommer masse forskning som sier at dette er farlig.

Og han er ikke den eneste som tviholder på dietten.

Peter Attia

Lege, forfatter og en tung stemme på feltet helse, kosthold og faste.

Avveier argumentene

Dette er grunnen til at Peter Attia har sluttet å faste, ifølge ham selv:

  • Vanskelig med tilstrekkelig proteininntak, som fører til tap av muskelmasse.

  • Ikke god klinisk dokumentasjon på at det er mer gunstig for mennesker.

Argumentene får Inge Lindseth til å stusse. Han er klinisk ernæringsfysiolog og én av to bak boken «Femdagers nullstilling», som handler om fasting.

– I en av studiene Attia trekker frem i boken sin, «Outlive», kunne du spise så sent som klokken 20, men når du faster, kan også ha noe å si.

– Det er et klart flertall av studier som viser positive effekter når spisingen avsluttes tidligere på dagen.

Ifølge Lindseth rapporterer pasientene hans om bedring av mage- og tarmplager, mer energi og bedre søvn, selv om han erkjenner at det mangler kliniske data for flere av tilstandene.

Ernæringsfysiologen kjøper heller ikke Attias argument om proteininntak og muskelmasse. I mange år har det vært en oppfatning om at man kun kan ta opp 25–30 gram protein pr. måltid, men det stemmer ikke, ifølge Lindseth.

– Det er hvert fall gjort én studie, hvor resultatene var at 70 gram proteiner i ett måltid, ga større proteinretensjon enn 40 gram. Så vi vet at du minst kan ta opp mer enn 40 gram.

For referanse er det 27 gram proteiner i 100 gram kyllingfilet (råvare).

– Du har ingen planer om å snu om fasting?

– I hvert fall ikke med tanke på argumentene til Attia. Fastingen han snakker om, er for ekstrem. Han er for selektiv når han velger å kun ta med vannfaste i bildet og ikke spisende faste.

Så hvordan burde du, kjære leser, forholde deg til dette?

Vi sjekket med Jøran Hjelmesæth. Han er seksjonsoverlege ved Hormon-, overvekt- og ernæringsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo.

Lege og professor Jøran Hjelmesæth synes fasting er mer spennende enn noen gang. Foto: Siri Øverland Eriksen

Stormende utvikling

For å adressere den store kjeksen i kakeboksen: Hva vet vi egentlig om fasting?

– Altfor lite. Forskningen er foreløpig veldig begrenset på det feltet, sier Hjelmesæth.

Men det at vi vet lite, betyr ikke at vi burde avfeie dietten. Snarere tvert imot.

– Teoretisk er det masse fordeler. Forsøk på rotter og mus tyder på at for eksempel tidsbegrenset spising kan ha gunstige effekter på risikofaktorer som kolesterol, blodsukker samt levealder.

– Enkelte studier har også vist kortsiktig bedring i risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer hos mennesker. Men om dette gir varig helsegevinst, vet vi derimot ikke.

Hjelmesæth støtter også opp under Lindseths argument om at det kan lønne seg å avslutte spisingen tidligere på dagen.

– Det finnes små studier som tyder på at det er lurere å spise mest før lunsj enn etter, hvis du ønsker å gå ned i vekt for eksempel.

Funnene kan muligens knyttes til den biologiske klokken, hvor vi vet at kroppen skiller ut ulike hormoner i forskjellige mengder til forskjellige tider av døgnet, forklarer han.

Tidsbegrenset spising kan også være en god strategi for å redusere et individs totale kaloriinntak (noe Attia fremdeles også mener).

– Det er det ganske mange studier som tyder på og ikke så mange som setter spørsmålstegn ved, sier Hjelmesæth.

– Så dietten er ikke i ferd med å mugne?

– Den er i ferd med å modne. Feltet er fortsatt i stormende utvikling i forskningen internasjonalt, og det er stor interesse for det.