— Jeg slet med selvtilliten og følte meg stygg. Det var så ille at jeg kunne unngå sosiale sammenkomster, forteller Lisa Skram Haktorson (32) åpenhjertig.

På det tidspunktet, for rundt fire år siden, hadde hun sluttet å bruke pulvershakene som hadde erstattet alle måltidene hennes i nesten to år. Shakene hadde i løpet av denne perioden gjort henne 25 kilo lettere. Etter å ha forsøkt utallige trenddietter, trodde Haktorson at hun hadde funnet løsningen.

Lisa Skram Haktorson har fått et nytt forhold til kosthold. Hjemme lager hun lompepizza av karbonadekjøttdeig og tomatsaus laget fra grunnen, med grønnsaker, ost og salat. Lite karbohydrater og rikt på proteiner. FOTO: Jan M. Lillebø Foto: Jan Lillebø

Så sluttet hun, og la om til et vanlig kosthold. På kort tid vokste tallet på badevekten seg større og større. Før hun visste ordet av det hadde hun lagt på seg 10 kilo igjen.Da fant hun frem shaken på nytt.

— Jeg følte meg så mislykket, forteller 32-åringen.

Derfor går man opp i vekt igjen

Hun er langt fra den eneste som har kjent på den følelsen. Psykolog Asle Halvorsen jobber på seksjon for spiseforstyrrelser ved Haukeland universitetssykehus, og har flere pasienter som har latt slankekurer ta over livene deres.

— Det er tanken om at man vil få det bedre som driver en. Samtidig blir det et prosjekt. Gjerne noe man snakker med venner om, forklarer Halvorsen.

For legene som behandler overvekt daglig, er Haktorsons historie velkjent. I ren desperasjon forsøker man å finne den enkleste måten å gå ned i vekt på, men etter en kort kur med påfølgende vektnedgang, fyker vekten opp igjen.

— Det er ikke vanskelig å gå ned mye i vekt. Det som er vanskelig er å bli der, sier Jøran Hjelmesæth, seksjonsleder på Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst og professor ved Universitetet i Oslo.

Han forklarer at de fleste kostholdsbaserte slankekurene handler om å forminske matinntaket. Det som da skjer, er at kroppen bruker mer fett til å gi energi og man mister fett og litt muskler.

Men etter en stund begynner kroppen å tilvenne seg det nye inntaket, og forbrenner mindre enn før. På sikt vil man dermed gå ned mindre i vekt – eller i noen tilfeller også gå opp.

Sliter med overgangen

Det største problemet oppstår idet man skal legge om til et mer normalt kosthold igjen.

— For å klare å gå ned i vekt og opprettholde vekten, er det nødvendig å redusere mengden mat. Da må man gjøre en endring i hvordan kosten vår er satt sammen, sier Samira Lekhal, seksjonsoverlege på Senter for sykelig overvekti Helse Sør-Øst.

Men å finne en matsammensetning som tilsvarer inntaket en har under en slankekur, er ikke alltid like lett.

— Man må velge sunnere alternativer, og dermed få i seg mindre kalorier totalt. Ofte vil dette i praksis bety at man spiser mindre sukker og fett. Velger dui tilleggå reduseremengde salt i maten, enderdu totalt med et sunnere kosthold, sier Lekhal.

Både hun og kollega Hjelmesæth mener at dersom man skal begynne på en diett for å gå ned i vekt, er det best å gjøre det i samråd med en ekspert.

Ekspertenes råd

— For å klare å opprettholde vekten, kan det ofte være viktig å få oppfølging av en lege eller en ernæringsfysiolog til å velge riktig mat og riktig mengde, sier Lekhal.

Den sunneste måten å miste kiloene på, vil ifølge ekspertene uansett være å tenke langsiktig.

— Man må spise mindre og kanskje trene mer, og da gjelder det å få kunnskap om hvor mye og hva som må spises. Det smarteste er å kutte ut energitett mat, unngå mye fett og sukker, sier Hjelmesæth.

- Finnes det en anbefaling for dem som ikke har tid til å vente så lenge?

— Dersom man er villig til å være litt ekstrem, så kan man starte med en lavkaloridiett. Når den har fått deg ned i vekt, må du legge en plan for hvordan du skal opprettholde vekten, sier Hjelmesæth, og legger til at han anbefaler knekkebrødkuren til sine pasienter.

Lisa Skram Haktorson har aldri følt seg sunnere og bedre enn nå. Foto: Jan Lillebø

— Som dopingHaktorson mener mangelen på kunnskap om hva slankekurene gjør med kroppen er farlig.

— Det er som med doping. Man ser det ikke følgene av det som skjer før det allerede har gått for langt, sier hun.

Da 32-åringen begynte på shakekuren for andre gang, bestemte hun seg derfor samtidig for å tilegne seg den nødvendige kunnskapen. Hun lånt bøker om kosthold og trening på biblioteket, og søkte seg etter hvert inn på idrettshøyskolen.

I dag er hun ferdigutdannet kostholdsveileder, og har også tatt en utdannelse som personlig trener. På Heiane trening og helse på Stord jobber hun blant annet med å legge opp trening og kostplaner til andre som er i situasjonen hun har vært i.

Hun skriver også om temaet på sin blogg.

— Selv om jeg aldri har følt meg bedre utseendemessig enn da jeg avsluttet shakedietten, føler jeg meg både sunnere og bedre nå. Fortsatt er jeg ikke der jeg vil være, men jeg jobber gradvis mot målet. Det er det eneste som funker, sier Haktorson, som akkurat har kommet hjem fra USA, hvor hun har løpt Los Angeles Marathon.

Her er overlege Samira Lekhals vurdering av de ulike diettene:

Juicing: Å innta få kalorier noen dager, kan gi et kortvarig vekttap, men det er ikke vist å ha noen langvarig effekt. Jeg ville ikke anbefalt en slik kur.

Måltidserstattere: Et godt alternativ i kortere perioder. Det er en klassisk lavkalorikur, som selv sykehus kan bruke før fedmeoperasjoner, for eksempel. Måltidserstattere kan jeg anbefale for kortere perioder, men overgangen fra en slik diett til vanlig kost er krevende. Måltidserstattere er heller ikke noen god permanent løsning

Lavkarbo: Forskning viser at det kan gir vekttap i startfasen, men det er ikke vist noen vektreduksjon over tid. Utfordringen med en slik diett, er at hvis man erstatter karbohydratene med mer mettet fett, så øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Kan fungere, men bør gjøres i samråd med lege. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock

Knekkebrødkur: En lavkalorikur som fungerer i kortere perioder. Denne kuren kan være enklere å gjennomføre for mange, fordi man kan spise noenlunde normal mat. Da blir også overgangen til vanlig kost lettere. En slik kur kan være lurt å gjennomføre i samråd med en lege. Middelhavsdietten: Forskning har vist at Middelhavsdietten forebygger utvikling avhjerte— og karsykdom, og er forbundetmedmindre grad av fedme.

5:2-dietten: Det finnes ingen forskning som viser at periodevis fasting gir varig vektreduksjon. Men om man bruker malen til å spise færre kalorier enkelte dager, så kan det være en enklere måte å gjennomføre en lavkalorikur på.

Slankekaffe: Det er bare tull. Villedende markedsføring.

Slankepiller: Det finnes noen få medikamenter med dokumentert effekt. Disse medikamentene vilda være reseptbelagte og må brukes isamråd med lege. Mens de fleste typene av slankepiller er villedende markedsføring.

*Diettene er et tilfeldig utvalg.