I januar fortalte Rune Glørstadom hvordan han gikk fra å være en slank og topptrent 18-åring, til en sykelig overvektig 35-åring på 225 kg . Han fortalte hvordan store doser sjokolade, pizza, hamburgere og annen feit mat, etter hvert ga ham kroniske knesmerter, søvnapne, diabetes type 2, begynnende astma, impotens og gnagsår flere steder på kroppen.

Slik så Rune Glørstad ut da han var 18 år, da han fortsatt var under 100 kg. Foto: Privat

Gått ned 105 kgNå er livet et helt annet. Høsten 2014, da han veide 185 kg, bestemte han seg for å søke hjelp. Nå viser vekten 120 kg, altså 105 kg mindre enn han veide på sitt tyngste.

— Jeg kom fra en ekstrem verden, så da måtte jeg gjøre noe ekstraordinært for å komme meg ut av det. Nå lever jeg som en toppidrettsutøver, og har gjort helsen til jobben min, sier Rune Glørstad.

43-åringen fra Trondheim har 350 registrerte treningsstimer siden 30. desember i fjor.

— Tidligere klarte jeg ikke gå mer enn 30-40 meter, uten å sette meg ned. Nå kan jeg gå i timesvis, så lenge terrenget er tilpasset mine knær, sier Glørstad.

På Tjukkasbloggen kan du følge Rune Glørstads vei mot et sunnere liv

Slik så Rune Glørstad ut på sitt tyngste. Foto: Privat

Nullprosjekt i sommerProblemene han hadde da han var sykelig overvektig er enten borte eller mye mindre: Knærne er ikke like vonde, formen er god, blodsukkeret er stabilisert, han er ikke lenger impotent og har mindre søvnapne.

Hverdagen er også mye lettere.

— Jeg får plass i stoler på restauranter, slipper ekstra setebelte på flyet, kan knyte skoene mine og kan bruke alle toaletter, sier Glørstad.

Glørstad følger et blodsukkerstabilt kosthold med mye protein, sunt fett og grønnsaker til lunsj og middag. I tillegg bruker han måltidserstattere til frokost, mellommåltid og kveldsmat, og restitusjonsshake etter hver trening. Han unngår ferdigmat med hvetemel og tilsatt sukker, og inntar mellom 2500 og 3000 kalorier i døgnet.

- Har du klart å trene og spise sunt i sommer også?

— Ja, det har gått fint. Jeg bestemte meg for en firetimersregel. I løpet av syv dager, skulle jeg trene minimum fire timer. Men jeg holdt et snitt på syv timer. Jeg gir meg selv S («særdeles godt») minus for kostholdet i ferien. Jeg har tatt meg et glass øl og en konjakk innimellom med venner og bekjente, men jeg har ikke spist usunt. Jeg har verken spist pizza, sjokolade eller drukket noe brus, sier Glørstad.

Han veide inn til 125 kilo fredag 3. juli, og ambisjonen var å «nulle ut» vekten i sommer. Det har han klart.

Uenighet om metode

Hvordan kan sykelig overvektige få til en varig vektreduksjon? Dette spørsmålet har vært mye debattert, blant annet i en artikkel i Bergens Tidende i fjor høst . Der uttalte ledende fedmekirurger at slankeoperasjon var den beste løsningen.

— Det kan være vanskelig å forstå at man ikke kommer til mål uten kirurgi. Folk ser for seg at det må gå an å spise mindre og trene mer, men det viser seg å være veldig sterke fysiologiske mekanismer som hindrer mennesker i å klare det. Det er ikke viljestyrken det står på, men drivkrefter i mennesket, sa Villy Våge, kirurg ved Voss sjukehus, og en pionér innen fedmekirurgi i Norge.

Rune Glørstad (t.h.) har trent 350 timer siden 30. desember. Det har gitt resultater. Han har fått mye hjelp fra barndomskompis og personlig trener, Ronny Fevåg. Foto: Privat

— Fedmekirurgi har god effekt over tid fordi fedmekirurgi i tillegg til at man får et stort vekttap raskt, også gjør hormonelle endringer i kroppen og svekker forsvarsmekanismene i kroppen som vanligvis slår inn når man slanker seg på annen måte, sa Torgeir T. Søvik, lege ved Oslo universitetssykehus og leder av Norsk forening for fedmekirurgi.Jøran Hjelmesæth var mer optimistisk enn fedmekirurgene. Han er leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitet i Oslo.

— Jeg er helt uenig med kirurgene i at det ikke finnes dokumentasjon på at ikke-kirurgisk behandling hjelper. Look Ahead-studien i USA, der pasienter er fulgt opp i åtte år, viser at veldig mange av dem som fikk behandling, hadde stor vektreduksjon. Det er korrekt at kirurgi virker enda bedre (enn livsstilsendrende behandling) i form at vekttap. Om kirurgi gir bedre helse på sikt, er dog usikkert. Langtidseffektene av fedmekirurgi er ikke godt dokumentert, sa Hjelmesæth.

Les også: Fedmekirurger: Bare operasjon gir varig vektnedgang

Les også: Kirurgen som utførte den første slankeoperasjonen

Livet er blitt langt lettere, bokstavelig talt. Foto: Privat

— Knallhard disiplinRonny Fevåg har hjulpet Glørstad å gjennomføre livsstilsendringen. Han er personlig trener, kostholdsveileder og barndomskompis.

— Rune er et levende eksempel på at sykelig overvektige kan gå mye ned i vekt, bare ved å endre kostholds- og aktivitetsvaner. Jeg tror flere sykelige overvektige kunne klart det, om de hadde søkt seg inn i et miljø der trening og kosthold er fokus. Det er nok altfor mange som tyr til en mer lettvint løsning og tar slankeoperasjon, sier Fevåg.

Han forteller at han har hatt mange sykelig overvektige som kunder, men at flere av dem har falt av etter ca. tre måneder.

— De har ofte urealistiske mål eller tenker ikke nok langsiktig. Når man starter en slik prosess, så er det viktig å også ha kortsiktige mål. Eksempelvis å gå tre turer i løpet av en uke, eller å erstatte brød, pasta, ris, poteter, boller og pizza med sunnere alternativer, som laks med friske grønnsaker, cottage cheese med havregryn og bær, osv.

Han er mektig imponert over hva Glørstad har klart.

— Han har lært seg noen prinsipper om trening og kosthold, og de benytter han seg av i alt han gjør. Jeg trenger ikke være bekymret for at han ikke gjør jobben på egenhånd, for han er superdedikert, sier Fevåg.

Fjerne overflødig hud

Nå har Glørstad bare 10-15 kg igjen å gå ned. Så venter flere operasjoner for å fjerne overflødig hud, før han når målet om å komme under 100 kg.

— Jeg føler meg helt trygg på at jeg klarer det, og at jeg ikke vil gå tilbake til mitt gamle liv med overspising og stillesitting, sier Glørstad.

- Gjennom bloggen og saker i media, har du vært veldig åpen om din situasjon. Hvorfor det?

— Det har vært helt bevisst, og en måte for meg å motivere meg til å nå målene mine. Det har også vært kjekt å kunne motivere andre, sier han.

- Hvordan reagerer folk rundt deg når de ser deg nå?

— Noen blir sjokkerte når de ser meg. De synes jeg ser bra ut, sier Glørstad og ler.