Ikke bare for henne, men alle som har sykdommen NET-kreft, som få har hørt om. Det blir også mobilisering på mange arrangementer over hele landet.

34-år gamle Tveit fra Raufoss gikk med litt vanskelig mage i mange år. Hun trodde det knapt da hun fikk beskjeden: NET-kreft. Småbarnsmoren med en datter på ni år og fostersønn på fire, ante ikke hva det var da hun fikk meldingen for drøye fire år siden.

Anette Tveit er i aktivitet i dag, men makter ikke å delta i Sentrumsløpet. Alle som ønsker det kan løpe i Sentrumsløpet og delta i arrangementer under Aktiv med NET-fanen, for å vise sin støtte til pasienter og deres støttespillere, og bidra til bevisstgjøring rundt sykdommen. Foto: Privat

Derfor er hun glad for å kunne være med på kampanjen «Aktiv med NET» som setter søkelys nettopp på dette, og som starter med Sentrumsløpet.— Jeg gikk til legen med litt sånn trøblete mage, og det var starten. Jeg kan huske at jeg har slitt med en vanskelig mage i ti år, men jeg slo meg til ro da jeg fikk vite at jeg hadde laktoseintoleranse.

Litt senere fikk hun veldig magesmerter med blod i avføringen. Undersøkelse med kamera avdekket ikke noe farlig. For drøye tre år siden etter å ha fått en rødlilla farge i ansiktet og på armene og hudlegen ikke skjønte hva det var, begynte hun å slite med pusten.

— Jeg ble lett tungpustet, legen antok astma. Men da han undersøkte hjertet mitt, hørte han en bilyd på hjertet. Da ble jeg sendt til Gjøvik sykehus, der de fant ut at det var noe med den ene hjerteklaffen.

Der kom hun bort i en lege som klarte å sette bitene i puslespillet sammen. Han la henne inn til full sjekk.

— Jeg tenkte bare at det var fint at de fant ut hva det var.

«Nå skal jeg dø»

CT viste spredning av kreft til leveren, uten at man fant modersvulsten i første omgang. Den viste seg å sitte i tynntarmen. Anette Tveit hadde NET-kreft, som hos henne hadde startet i tynntarmen. Drøye 800 nordmenn får denne krefttypen påvist i året, og antallet som rammes er økende.

«Nå skal jeg dø» tenkte pasienten. Alle rundt henne var i sorg.

På Rikshospitalet befinner den fremste ekspertisen seg. Der ble Tveit etter noen uker beroliget av overlege Espen Thiis-Evensen, en av de fremste spesialistene på dette feltet.

— Det jeg hadde, var en snillere kreftform, og ikke den hissige. Det spesielle er at den vanligvis rammer folk som er mye eldre enn meg, og ikke minst at den vanskelig å oppdage, sier Tveit.

Må ha en sprøyte hver måned

Hun vet at det er mennesker som kommer for sent til undersøkelse. Selv er hun sjeleglad for at hennes tilfelle ble oppdaget, og etter at hun begynte med månedlige sprøyter, så begynte hun å føle seg mye bedre.

Siden NET-kreft er å lite kjent, ønsket et legemiddelfirma og støtteforeningen CarciNor å få i gang opplysning rundt denne sykdommen, og et mosjonsløp er godt egnet.

— Det er en kreftform man ikke bruker cellegift eller stråling på, men legene på Rikshospitalet opererte bort en stor del av leveren og ikke minst en del av tynntarmen hennes.

— Jeg syntes det gikk ganske fort til jeg følte meg pigg igjen.

Hadde hun gjort noe galt som årsak til at hun fikk denne kreftformen? Slike tanker er det lett å få for en som er rammet.

— Legene sier at det bare er ren uflaks, noe som skjer i celledelingen.

Tveit tenker iblant på sykdommen, men forsikrer om at hun lever et godt liv. Kontrollene på Rikshospitalet har gått greit.

— Jeg er ikke redd for at dette skal eksplodere. Jeg vet at sykdommen holdes i sjakk, sier hun. Aktiviteten blir lett jogging, sykling og lek med ungene. Det er viktig ikke å bli passiv.

Som ung var hun aktiv i turn, fotball og håndball. I dag er Tveit i tidsklemma som andre mødre og fedre. Hun får ikke tid til alt. Hun synes det er fint at «Aktiv mmed NET» er på beina. Opplysning kan kanskje føre til at flere blir obs, hvis de går rundt med symptomer som de ikke får forklaring på hva er.

— Det må selvsagt ikke være NET-kreft av den grunn, sier Tveit.

Advarer mot å hvile seg frisk

— Kreftrammede bør være i aktivitet. Det er feil oppfatning at de som får en kreftsykdom, skal ta det rolig og hvile seg frisk.

Det sier mosjonsløper Kjerstin Skrede Mordal, en dedikert sykepleier på feltet NET-kreft, som også var med å starte pasientforeningen CarciNor.

— Nyere forskning viser at det å være fysisk aktiv er trygt når man får kreftbehandling. Regelmessig fysisk aktivitet kan bidra til å redusere bivirkninger som kommer som et resultat av behandling, fysisk inaktivitet og sykdommen i seg selv. Dessuten får pasientene en mestringsfølelse både fysisk og psykisk, legger hun til.

Mordal skal delta i Sentrumsløpet, men ikke alle med sykdommen kan det.

— Men bare det å gå i butikken istedenfor å kjøre bil, kan være en god start. Man må trene eller være aktiv ut fra hvilket funksjonsnivå man har, legger hun til.

— Det er kreftpasienter som har, eller står i fare for å få livsstilssykdommer som kan anses som like alvorlige som denne kreftsykdommen på grunn av inaktivitet og kanskje overvekt. Så fysisk aktivitet er viktig.

Aktiv med NET

49-åringen fattet interesse for denne pasientgruppen allerede som ung sykepleierstudent. Hun har nå jobbet med NET-pasienter i 23 år på Rikshospitalet, som er Regionalt kompetansesenter for helse Sør Øst. Hun ivrer for Aktiv med NET.

— Jeg ønsker å opplyse om betydningen av det å være aktiv til tross for en kreftsykdom.

Anette Tveit er en klassisk tynntarms-NET pasient med de symptomene og plagene hun hadde. Mens Tveit har grad 1 av NET-kreft, som er en langsomt voksende variant, er det andre ytterpunktet grad 3. Den sistnevnte er en av de mest aggressive kreftsykdommer som finnes. Det er derfor svært viktig med korrekt og tidlig diagnose.

Gå for all del ikke glipp av siste episode av Aftenpodden Sport. Hvor en idiotisk uttalelse er blant tingene som er oppe til diskusjon: