Spis mye grønnsaker, råder Helsedirektoratet. Men ofte er det lettere sagt enn gjort å få barna til å spise de fargerike næringsbombene. Nå mener britiske forskere at forklaringen på at mange barn ikke liker grønnsaker, kan være barnematproduktene i butikken.

Frukt og søte grønnsaker

«Barnematproduktene besto i hovedsak av frukt og relativt søte grønnsaker, som lite trolig vil føre til at man vil foretrekke grønnsaker med bitter smak eller andre usøtede produkter».

Dette konkluderte de med etter å ha undersøkt alle tilgjengelige barnematprodukter i Storbritannia som hadde «frukt» eller «grønnsaker» som en del av produktets navn.

Forskerne fant ut at de seks mest brukte grønnsakene og fruktene, alle var relativt søte: eple, banan, tomat, mango, gulrot og søtpotet. Samtidig inneholdt 18 prosent av produktene fruktjuice.

— Jevnlig og gradvis tilvenning

Ernæringsbiolog og Bramat-gründer Lise von Krogh, tror det er hold i studien.

— Barn er født med evnen til å like søtt, som morsmelk. Men grønnsaker derimot, må barnet lære seg å like. Brokkoli, blomkål og kålrot, eksempelvis, har en litt bitter smak som ikke alle barn umiddelbart liker. Derfor er det viktig at barna får en jevnlig og gradvis tilvenning. Hvis barnet kun får industrifremstilt barnemat med en utpreget søt smak, blir det vanskeligere å lære barnet til å like grønnsaker, mener Lise von Krogh.

Det er strenge regler for hva barnematglassene kan inneholde. Dette kommer tydelig frem i «Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn» og «Anbefalinger for spedbarnsernæring».

— Men fordi barn liker søtt, brukes gjerne søte erstatninger, som eple, banan, mango, gulrot, søtpotet og fruktjuice. Det er selvsagt mye sunnere enn å tilsette sukker, men det kan føre at barnematen blir unødvendig søt og sukkerholdig. Risikoen er vi forsterker barnets preferanse for søtt og dette kan være negativt for helsen på sikt, mener hun.

Hun omtalte nylig studien i en sak på Bramat.no.

- Er barnemat i Norge og Storbritannia lik, slik at resultatene i studien kan overføres til norske forhold?

— Flere av merkene som var i studien er også i Norge. Jeg har sett litt på norske produkter som er i dagligvaren, og jeg tror mye av det som sies i studien, også kan overføres til norske forhold. Skjønt jeg håper og tror at norskprodusert barnemat er litt bedre i klassen, sier hun.

Hipp: - Ulikt sortiment

Hipp er en av merkene i studien. De avviser at studien kan si noe om norske forhold.

— Hipp barnemat i Norge har ikke samme sortiment som i Storbritannia, men noen retter kan være like. Sortimentet i Norge speiler norske matvaner, anbefalinger og EUs lover. Blant annet anvender vi ikke spinat eller bladbete i varmrettene, fordi Helsedirektoratet fraråder barn under ett år å spise store mengder av disse grønnsakene, sier Agneta Kjällman, nordisk ernæringsansvarlig for Hipp barnemat.

Kjällman mener at sukkerinnholdet ikke er den eneste faktoren som påvirker smaken, slik forskerne skriver. Hun bruker mais som et eksempel på en grønnsak med lite sukker, men søt smak. Hun forteller også at de streber etter å tilby varierte middagsretter og ingredienser, samtidig som de mener at barna må få matretter som er vanlige i Norge. For dem er det viktigste at maten er sunn, økologisk og smakfull.

— Vi må heller ikke glemme at barna i barna først og fremst skal ha et fullgodt næringsinnhold i maten, og at variasjonen i grønnsaker og frukt blir større jo eldre barnet blir, sier Kjällman.

Nestlé: - Annerledes innhold

Nestléer verdens største produsent av mat- og drikkevarer, og en av deres viktigste merkervarer er barnemat. De mener at utvalget innen barnematkategorien i Norden skiller seg betydelig fra det som selges i resten av Europa.

— De nordiske forbrukerne er svært nøye på hva de gir barna sine, både når det gjelder valg av ingredienser og sukkerinnhold, og våre produkter avspeiler dette. Det blir vanskelig å kommentere på den britiske studien, da både utvalget av barnemat og innholdet i maten er annerledes i Storbritannia enn i Norge, sier Ulla Gondolf, forskningsrådgiver innen barnemat i Nestlé Norden.

Nestlé-produktene var ikke inkludert i studien. Men et søk i Nestlés barnematsortiment gir over 20 treff på gulrot og fem treff på søtpotet, mens eksempelvis brokkoli og blomkål bare får henholdsvis ett og to treff.

- Hva er grunnen til at de fleste middagsproduktene deres inneholder gulrot, og mange også søtpotet, relativt søte grønnsaker, mens få inneholder mer bitre grønnsaker som brokkoli eller blomkål?

— Vårt sortiment av barnemat er bredt, og inneholder både rene fruktprodukter og middagsretter med mange forskjellige grønnsaker, også av de bitre variantene. En ny ting er at vi har lansert en smoothie som blant annet inneholder brokkoli, sier Gondolf.

- Hva er deres strategi for å få barn til å like ulike frukter og grønnsaker?

— Hos Nestlé anbefaler vi at man tilbyr sitt barn en balansert og variert kost. Det er med på å sikre at barna blir introdusert for forskjellige smaker og konsistenser, sier Gondolf.

Barna Lilja (4), Filip (3) og Fiola (1) liker best hjemmelaget mat, men ikke alt de får er laget fra bunnen av. Foto: Titt Melhuus

— Gylne middelveiRachel Hauan har barna Lilja (4), Filip (3) og Fiola (1). Hun og mannen er opptatt av å lage mat fra bunnen av til sine barn, men serverer også industrifremstilt barnemat.

— Barna våre liker aller best hjemmelaget mat, men det er ikke alltid vi har tid til å lage det, sier 28-åringen fra Trondheim.

Hun mener det ikke er grunn til å droppe barnemat på glass på grunn av denne forskningen.

— Barn er så forskjellige. Alle går ikke etter det søte. Det viktigste er at man har et sunt og variert kosthold, for bevisste foreldre er de som får de mest allsidige barna i matveien, sier Hauan, som ofte skriver om familiens kosthold på sin blogg.

Hun har følgende tips for å få barna til å spise grønnsaker:

— La barna hjelpe til å lage middag og kutte grønnsakene. La dem prøve alt. Liker de det ikke, er det greit, men introduser dem for grønnsaken igjen senere, sier 28-åringen som jobber som kjøpmann for en REMA 1000-butikk i Trondheim.

Lise von Krogh i Bramat anbefaler alle som vil ha grønnsaksspisende barn, å starte tidlig med å tilvenne barnet smaken av bitre grønnsaker og syrlige frukter.

— Eksempler på bitre grønnsaker er brokkoli, blomkål, kålrabi, neper, squash, kålrabi, grønn paprika, purre og sellerirot. Syrlige frukter er eksempelvis sitron, grønt eple, bringebær eller rips. ​

Vil du lese mer Sprek-stoff? Det finner du her.