Solen stråler, og Bergen er på sitt flotteste. I Fjellveien rusher turistene oppover de bratte bakkene for å sikre seg Kodak-øyeblikk. Byen svarer med å gi tilbake i fleng.

Mot oss kommer Christian Garate småløpende, kledd i blå Varegg-jakke og svarte, stramme løpetights. Han har allerede fått seg en rolig tur opp til Rundemanen. Noe som hadde vært helt utenkelig i 2008. * Følg Sprek på Facebook her!

Livredd

Besøket på legevakten den sommeren fikk et dramatisk utfall. Garate skulle inn å operere blindtarmen tidlig om morgenen. Men på legevakten var det ferieavvikling og de led av å være underbemannet. Dataingeniøren ble sittende og vente for lenge. Under operasjonen sprakk tarmen.

— De måtte sprette meg opp.. Jeg holdt på å stryke med, forteller Garate med en bekymret mine. Selv var han ikke ved bevissthet, men hans svært nervøse kone måtte stadig ringe ned for å høre hvordan det gikk. Etter nesten åtte timer på operasjonsbordet, var Christian Garate glad for at han i det hele tatt våknet.

— Glad, men samtidig livredd. Hele magen var åpen. Da jeg oppdaget det, kom tårene.

Måtte ha hjelp

I ukene som fulgte, kom også depresjonen. Og kiloene. På det meste veide han 132 kilo. Samtidig rev astmaen i kroppen. Knærne og ryggen ga han motoriske utfordringer, og selv de færreste trappetrinn virket uoverkommelig.

Han forsto at han måtte ta seg sammen. Vennen Bjarne Ludvigsen, som står bak gjengen Team Melkesyre, hjalp han til å begynne å trene målrettet.

— Christian har blitt lettere i kroppen og kanskje litt mer frempå. Motivasjonen har det ikke stått på underveis, forteller Ludvigsen.

Han tror det er lettere å være aktiv når man har et konkret mål å jobbe mot. Så lenge man ikke overdriver. For Garate ble Bergen City Marathon det store målet.

— Jeg ville ikke dø, 150 kilo feit og krypende. Jeg bestemte meg for at hvis jeg skulle dø, måtte det bli løpende i fjellet en eller annen plass, smiler Garate.

Under 100 kilo

Dataingeniøren bruker bevisst store ord. Som han sier; man lever bare en gang.

— Vi må utnytte hver eneste dag og jeg liker å løpe. Bare se rundt deg, det er så herlig! Fuglekvitteret, trærne, solen, menneskene!

Han begynte med å sette seg små mål. Løpe forsiktig. Astmaen ble mindre plagsom. Knærne og ryggen likeså. Smertene i magen var sterke når han presset seg, men ikke sterke nok til å hindre ham i å nå målet om å stå på startstreken på Bergen City Marathon i 2012. Da veide han 109 kilo og fikk sjokk. Løpet var mye tyngre enn han hadde trodd.

— Aldri mer, tenkte jeg underveis. Men da jeg nærmet meg mål, fikk jeg en fantastisk følelse. Mange ropte navnet mitt og heiet meg inn. Jeg var utrolig stolt av meg selv.

Mannen som hadde lovet seg selv at dette var siste gang, klarte ikke å motstå fristelsen til å forsøke igjen. Han meldte seg på maratonkarusellen på Fana. Nå har han ni offisielle halvmaratoner på CV-en, og er klar for sin tredje utgave av Bergen City Marathon.

— Selv om jeg vet at det blir hardt i år også, kommer jeg til å kjøre på når jeg ser alle folkene og kjenner på stemningen. Formen er kjempebra, og jeg veier ti kilo mindre siden sist halvmaraton. Målet er å komme i mål på 2.15.00. Da kan jeg feire. Hvis jeg kan klare det, så kan alle.