• Se videoreportasjen i vinduet ovenfor

Skal du henge på Bjørn og Kjell Wang når de løper i Bymarka, må du være i god form. Det er nesten ikke til å tro at tvillingene er 85.

Vi møttes ved Baklidammen en kjølig november formiddag. Bymarka i Trondheim er fortsatt fri for snø.

Det er litt regn i lufta, men etter hvert skal sola klare å bryte gjennom skylaget, akkurat som varslet. Sprek ble med tvillingene på av deres tre faste treningsturer.

Bjørn og Kjell Wang liker å holde seg i form. Foto: Håvard Jensen

– Men da må du ikke løpe fra oss, sier 85-åringene spøkefullt.

Har kuttet ut rekordjaget

De sitter i hver sin bil og skal velge seg dagens skopar. Nå det er glatt går de for piggsko. Det er ikke nødvendig i dag. Som vanlig har brødrene avtalt tid for oppmøte via en samtale på Skype.

– Vi tar den korte ruta, den tar cirka to timer, sier brødrene. Dette er guttas alenetid.

– Det er lettere å komme seg ut når man er to. Du angrer ikke på det du har gjort, men det du ikke har gjort, mener Kjell og Bjørn.

De finner trygghet i å være to, og turen til i marka vil de ikke være foruten.

De er ikke i tvil om at det å komme seg ut i naturen er den beste investeringen de kan gjøre for helsa. Aktive har de vært siden barndommen. Aktive, med et velutviklet konkurranseinstinkt.

– I ungdommen skulle vi sette personlige rekorder, men det er lenge siden at sånt var viktig. Den største premien er å bli 85 år og ha god helse. Ja, er ikke det premie nok, så vet ikke jeg, sier de der vi går oppover mot Lavollen.

På panserskøyter med Hjallis

Brødrene legger opp til temposkifte. De småløper opp bakken med lette steg før de roer ned tempoet. Lett andpustne. Men slitne? Nei. De hilser på andre markatravere og er glade for at store og små kommer seg ut. Det er plass til alle. I en tid der treningsuttrykk som intervall og langkjøring er blitt hverdagsspråk hos mosjonister flest, følger brødrene et enkelt treningsprinsipp:

– Du må ta i såpass at du må ta deg en dusj når du kommer hjem.

Dermed er det bare å få fart på beina igjen. Og fra Lavollen småløper vi opp til Kobberdammen. Et langt liv som brukere av marka gjør at Bjørn og Kjell har minner fra nesten hver en busk og tue.

– Her gikk vi på panserskøyter med Hjallis på 50-tallet. Vi som var yngst fikk alltid hører fra stjernene i Falken-trioen om å holde oss bak, sier Kjell og ser ut over Kobberdammen.

En gang gikk Kjell gjennom isen på Blomstertjønna.

– Gjett om jeg var kald da jeg satt på bussen hjem etterpå. Men det gikk jo bra, ler han.

Nei, bading er absolutt å foretrekke sommerstid.

– Hvis været er bra, hender det ofte at vi tar oss en svømmetur underveis i løpeturen, sier de.

Avslo tilbud om kosttilskudd

Vel oppe ved Fjellseter kapell, krysser vi Fjellseterveien og begir oss etter hvert inn på stien ned mot Grønnlia. Røtter og stein er ingen hindring for Kjell og Bjørn som forserer stiens ujevnheter som noen ungfoler. Kan noe av forklaringen på ungdommeligheten ligge i kostholdet, kanskje?

– Å, kostholdet vårt er ikke noe spesielt. Vi har lært at du skal spise det du får. Vi spiser helt vanlig. Og en del fisk som torsk og laks, sier de.

En gang fikk Kjell anbefalt et kosttilskudd.

– Da gjorde jeg sånn, sier han lattermildt og tar et hopp der han slår hælene sammen.

– Så spurte jeg selgeren, hvor sprek vil du at jeg skal bli, da?

Rundturen i marka viser at brødrene er ikke bare lette til beins. Humøret er definitivt lett, det også.

Når vi er tilbake ved bilene, viser klokka at vi har vært ute i nesten to timer. Nå venter en varm dusj.

–Hvordan blir det med turene deres når snøen legger seg i marka?

–Vi er ute sommer som vinter, vi. Om vinteren går vi opp og ned Tømmerdalen der det er brøytet, sier de og legger til:

– Kanskje vi sees. Og takk for turen!