For mange barn er idrett lek, glede og fritid med venner. På mange måter er det derfor vi sender barna våre på idrett også. Det er få som benekter at barneidrett i utgangspunktet har en positiv påvirkning, men det kan også gå for langt, mener Michelle Fortier ved University of Ottawa.
— 14 timer i uka er grensen. Det inkluderer trening, lek og andre former. Er det mer enn 14 timer hjelper det ikke lenger på den mentale helsa. Forskning viser at den mentale helsa da blir dårligere, sier hun.
Lei av å smøre ski? Her er løsningen: - Den gjennomsnittlige turgåer merker ikke forskjell
«Treneren min tror jeg ikke har et liv»
Fortier holdt torsdag et foredrag på Norges idrettshøgskole, hvor hun snakket om idrettens påvirkning på barn. Hun åpnet foredraget med følgende historie:
— Jeg har to sønner som har drevet med idrett i mange år. Den ene drev med amerikansk fotball, den andre med volleyball. Da yngstemann ønsket å satse på volleyball et år støttet vi ham naturligvis. Vi reiste rundt og brukte masse tid på det vi også. Etter en sesong spurte jeg om han ønsket å fortsette. Da fikk jeg til svar at « jeg ønsker ikke å spille til neste år. Det tar for mye tid, treneren min tror jeg ikke har et liv » .
Sønnen hadde ikke følelsen av at han kunne være sosial utenfor treningene. Plutselig var ikke lenger idretten lystbetont, men en ting han måtte. Akkurat det mener Fortier er et stort problem. Press fører ingenting bra med seg, hverken fra trenere eller foreldre.
Ny forskning: Dropp skrittelleren om du vil ned i vekt
— Barn er ikke involvert i valget
Under foredraget på NIH fastslo hun at det ikke var tvil om at idrett er sunt for barn, samtidig som hun mente at veldig mange pusher barna sine for langt. To timer om dagen er maksimum av hva som er sunt.
— Studier viser at 14 timer er et nøkkeltall. Man må passe på at man ikke går over det, samtidig som mant må minimere press. Både fra trenere og foreldre, sier hun til Aftenposten.
Jakob Linhave i helsedirektoratet er av en helt annen oppfatning.
- All fysisk aktivitet er sunt. Det er mer veldokumentert at det er positivt å være fysisk aktiv enn ikke. Det finnes masse dokumentasjon på helsemessige gevinster. I det store og hele er de positive effektene større enn de negative, sier han.
Hun vektla at dette handlet om organisert idrett for barn. Når ungene kommer til tenårene er det mulig å øke tallet litt, men man skal allikevel være forsiktige.
— Det er vanskelig med barn fordi de ofte er med i idretten på grunn av foreldrene. De er ikke like involvert i valget. Jo eldre barna blir, desto mer organisert idrett kan de være med på, forklarer hun.
— Det er veldig godt dokumentert at det påvirker den psykiske helsen om du ikke er aktiv. Det er min tilnærming til dette. Jeg er mer bekymret for at det er for få som er aktive, sier Linhave.
Må ikke handle om å vinne
Fortier forklarer at det hele handler om motivasjon og hva som gir en indre glede. At et barn liker å spille fotball er ikke et problem. Det er med en gang det kommer et press fra foreldre, trenere eller andre at idretten blir et problem. Da forsvinner den indre drivkraften, gleden, og i det lange løp svekker også idretten et barns mentale helse.
Med andre ord er det ikke noe galt i å la barna spille fotball på løkka etter skoletid eller i helgene.
— Går de på fotballbanen av egen fri vilje er det ikke noe problem å holde på mer enn 14 timer. Det kommer an på konteksten. Er det barna som bestemmer, eller er det foreldre eller trenere? spør hun.
Men også i den organiserte idretten går det an å gjøre grep for å forbedre barns mentale helse.
— Ha det gøy, oppmuntre til innsats, fokuser på det morsomme. Det må ikke handle om å vinne eller ikke. Prøv å fjerne presset og kontrollen, fokuser heller på gleden og innsatsen, mener hun.