Dinesh og Tarakeshwari Rathod (begge 30 år) fikk massiv oppmerksomhet i mai. De feiret nemlig å være det første indiske ekteparet til å bestige verdens høyeste fjell — Mount Everest - som ligger 8.848 meter over havet.

Paret - som begge jobber for lokalpolitiet i Pune til daglig - innkalte til en følelsesladet pressekonferanse og fikk til og med skryt fra selveste politisjefen. Bildene der paret feiret prestasjonen med indiske flagg gikk sin seiersgang på Facebook.

SE DEN UTROLIGE VIDEOEN: Klatre-Magnus løfter 83 kilo med én finger.

Det hele var en solskinnshistorie - men nå er det mørke skyer i horisonten. For det tok ikke lang tid før beskyldningene fra andre fjellklatrere kom. Noen hevder ekteparets bilder ikke var fra toppen - men lengre nede på Mount Everest. Andre hevder at Photoshop - et verdenskjent dataprogram for å manipulere bilder - har blitt brukt på Facebook-bildene.

— Det er 100 prosent falskt, det er fiksjon, sier lederen for parets klatregruppe, Surendra Shelke, ifølge The Telegraph.

Han hevder at paret også tidligere har skrytt på seg ekspedisjonsprestasjoner.

Den mulige bløffen har gått verden rundt. Store medier som The Guardian, The Telegraph, The Huffington Post og Sydney Morning Herald har omtalt saken.

Det amerikanske nettstedet BuzzFeed har dessuten argumentert for at ekteparet lyver gjennom en rekke bildebevis.

PERSONLIG TRENER I SYDEN? Les mer om den nye ferietrenden her.

- Forkastelig

Selv har Dinesh og Tarakeshwari Rathod holdt en lav profil siden pressekonferansen der de fortalte om prestasjonen. I slutten av juni avkreftet imidlertid Tarakeshwari Rathod beskyldningene etter en henvendelse fra BBC.

Paret har også fått støtte fra Makalu Adventures, firmaet som arrangerte turen.

— Vi må stole på sherpaene våre. Det har ikke vært noe juks her, har Mohan Lamsal, sjef i Makalu Adventures, uttalt.

Paret ble tildelt klatresertifikater fra nepalske myndigheter etter å ha vist frem bildene. Tidligere denne måneden bekreftet nemlig det nepalske departementet for turisme at ekteparet Rathod er under etterforskning. Dersom de blir funnet skyldige i forfalskning, kan de vente seg en knallhard straff. Klatresertifikatene vil bli inndratt og de vil bli nektet å klatre i Nepal de neste ti årene.

Geir Ulstein er daglig leder i EcoExpeditions - et firma som arrangerer ekspedisjonsturer. Han kjenner ikke til Rathod-saken konkret, men legger ikke skjul på at han mener det er dårlig oppførsel å jukse på seg klatreprestasjoner.

— Det er selvfølgelig forkastelig. Det er ikke uvanlig at folk bløffer, men det er jo ikke akkurat noe å være stolt av, sier Ulstein til Aftenposten.

— Kan ha vært desperate

Ulstein forteller at ekspedisjonsturer blir stadig mer populært i Norge. En av nordmennene som bærer på en drøm å bestige Mount Everest, er Teodor Glomnes Johansen. I 2015 måtte 24-åringen fra Oslo gi opp ekspedisjonen til Mount Everest-toppen på grunn av jordskjelvet som rammet Nepal. Den turen ble også foreviget gjennom en dokumentar vist på NRK.

Glomnes Johansen undrer seg over om det kan ligge økonomiske motiver bak Rathod-parets mulige forfalskning.

— Det er mye som ligger bak en sånn tur. Det er mer enn det personlige målet man setter seg. Det er mange som stiller krav og mange som må tilfredsstilles. De kan for eksempel ha vært litt desperate etter sponsorpenger som har blitt lovet, sier Glomnes Johansen til Aftenposten.

NY TEKNOLOGI: Nå kan du bestige noen av Europas høyeste fjell fra din egen stue.

Han understreker imidlertid at slike omstendigheter ikke betyr at bildejuks er greit. Både Ulstein og Glomnes Johansen forteller at det langt fra er noe nytt at folk lyver på seg ekspedisjoner.

— Det har alltid vært diskusjoner om hvorvidt folk faktisk har vært på toppen. Akkurat å bruke Photoshop er relativt nytt. Før man kunne ta bilder måtte man som regel bare tro folk dersom de hevdet å ha vært på en topp, poengterer Geir Ulstein.

Glomnes Johansen forteller at det har blitt populært å på best mulig vis bevise en topptur.

— Når man går til toppen har man ofte med seg oksygenmaske, lue og hette. Det kan være vanskelig å identifisere mennesker på 8000 meters høyde. Derfor har det blitt en norm i miljøet at man tar av hetta, for å vise på bilder at det faktisk er deg, sier Glomnes Johansen.

- Stjal bilde fra annen klatrer

På bildene til Dinesh og Tarakeshwari Rathod er det liten tvil om at de faktisk figurerer på bildet. Beskyldningene går imidlertid brukt andre klatreres bilder, for så å manipulertkroppene sine inn i Photoshop.

Klatrekollegaer over hele verden har engasjert seg i saken.

Satyarup Siddhanta, en indisk klatrer, har for eksempel poengtert at bakgrunnen på et av bildene er identisk med bakgrunnen på et av hans egne bilder fra fjelltoppen.

— Dette er så, så, så utrolig! De tok bildene mine og photoshopet bildet av fjelltoppen. Og de fikk sertifikater. Hvor er fjellklatringen på vei?, freset Siddhanta på Facebook, før han la til:

— De burde skamme seg!

Tvil rundt tidsskjemaet

Det virker ikke å være i tvil om at ekteparet har vært ved basender klatringen starter. Det er imidlertid satt spørsmålstegn ved om Rathod-paret i det hele tatt var i området lenge nok til å ha kunne rukket å akklimatisere seg.

Geir Ulstein i EcoExpeditions forklarer at en Mount-Everest-ekspedisjon som regel tar rundt 60 dager, fordi man må bruke lang tid på å akklimatisere seg og vende seg til høyden før man prøver å nå selve toppen.

Det har uansett ikke kommet noen offisiell konklusjon på saken. Det er imidlertid ingen ubetydelig tur inderne hevder å ha gjennomført. Mange prøver seg på ekspedisjoner hvert år uten å lykkes. Man må som regel også ut med flere hundre tusen kroner for å forsøke å nå toppen av Mount Everest.

Teodor Glomnes Johansen har selv kjent på de formidable utfordringene man møtter på veien opp, og er i tenkeboksen om en mulig ny ekspedisjonstur.

— Det betyr mye for meg å klare det, og jeg har forsøkt to ganger. Begge de årene jeg har prøvd har vært blant de dødeligste årene på Mount Everest gjennom tidene. Det jeg er usikker på er hvordan jeg ville reagert om jeg var 150 meter fra toppen, etter å ha klart å samle sammen pengene og trent i ett år. For dersom kroppen sier nei da, så må du snu. Akkurat nå vet jeg ikke om jeg hadde tatt det riktige valget. Så lenge det ikke er klinkende klart, har man ikke noe på en sånn topp å gjøre, sier Glomnes Johansen.