BritiskeRoyal Society For Public Health (RSPH)lanserte nylig en idé om å merke mat med treningsikoner. Målet er å gjøre folk bevisste på hvor mye kalorier det er i en del mat, og hvor mye aktivitet som skal til for å forbrenne dette.

— Merker vi maten med hvor mye man må gå eller løpe for å forbrenne den, kan dette gjøre at flere tar sunnere valg eller blir mer aktiv. Mange undervurderer hvor mye kalorier det er i en del mat, sier administrerende direktør i RSPH, Shirley Cramer.

Men ikke alle jubler over forslaget.

Therese Mathisen. Foto: Marius Wallin

— Skam og skyld- Jeg er enig i at for få vet hvor mye energi det er i mye type mat og snacks, og at det kunne vært en aha-opplevelse å innse hvor mye bevegelse det handler om. Men jeg tror forslaget har flere ulemper enn fordeler. Jeg tror dette vil føre til at flere vil føle skam og skyld når de spiser, sier Therese Mathisen.

Hun er stipendiat ved Norges idrettshøgskole og jobber for tiden med endoktorgrad om behandling av spiseforstyrrelser. Hun tror ikke slik merking av mat nødvendigvis vil føre til at flere får en spiseforstyrrelsesdiagnose.

— Men jeg tror at flere ville fått et anstrengt forhold til mat og kropp. I dag er det mange som skammer seg når de spiser ulike typer mat, eller føler seg mislykket fordi de ikke klarer å trene. Rent psykisk gjør dette helsen dårligere, sier Mathisen.

- Matstress

Hun får støtte av Solfrid Bratland-Sanda, førsteamanuensis i fysisk aktivitet og helse ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Hun har tidligere tatt en doktorgrad i spiseforstyrrelser.

— Jeg synes ikke dette høres ut som en god idé. Det bidrar til et helt feil fokus på mat og aktivitet, sier Bratland-Sanda.

Hun viser til kampanjen «Matro» fra Mills og Villa Sult. De ønsker å gi en stemme til alle som mener at mat- og kostholdshysteriet har gått for langt.

«Flere lever så sunt at det bli usunt, og for mange er måltidet mer preget av stress, usikkerhet og dårlig samvittighet enn selve maten, og trivsel rundt bordet.», skriver de om kampanjen på sine nettsider.

Bratland-Sanda mener at merking av mat med treningsikoner ikke vil få ønsket effekt.

— Dette blir matstress, det motsatte av det vi har behov for. I stedet for å fokusere på hva maten inneholder av energi, bør vi fokusere på hvordan maten smaker og andre sanser vi bruker når vi spiser, sier hun.

Jøran Hjelmesæth.

— Ingen studierJøran Hjelmesæth er en av dem som er positiv til å denne type matmerking. Det er han fortsatt.

— Man kan ikke helt utelukke at informativ kalorimerking kan utløse spiseforstyrrelser. Men det finnes ingen studier som tyder på dette, sier Hjelmesæth.

Han forteller at bakgrunnen for spiseforstyrrelser er komplisert og viser til en oversiktsartikkel fra Folkehelseinstituttet. Der skriver de at man ser på spiseforstyrrelser «som et resultat av samspillet mellom arv og miljø. De senere års forskning tyder på at det er en genetisk disposisjon for alle spiseforstyrrelser. Det kan være samspillet mellom arvelige faktorer og miljø som avgjør om man får en spiseforstyrrelse, andre psykiske lidelser eller begge deler»

— Kalorimerking eller liknende er ikke anført som delårsak i det hele tatt i denne gode og enkle oversikten, selv om det naturligvis kan stimulere til unødvendig slanking, sier Hjelmesæth.