Sola skinner og det er varmt i lufta. Men i vannet er det fattige 14 varmegrader denne ettermiddagen.

– Våtdrakt er en fordel når man skal drive med vannski. I alle fall på våre kanter, men egentlig i hele Norge. Har du en god våtdrakt kan du strekke sesongen fra vår til høst. Dessuten holder du ut lengre hver gang med våtdrakt, sier John Henry Holtet (47).

Fra fem år

Han har stått på vannski siden han var elleve år gammel. I starten var det vanskelig, men etter hvert økte ferdighetene. I ungdommen drev han også en vannskiklubb på hjemstedet Hareid på Sunnmøre. Nå står han ikke like mye på vannski som før, men holder ferdighetene ved like med noen økter hver sommer.

– Å stå på vannski er både god avkobling, god trening, moro og gir fine naturopplevelser på én og samme tid. Har man først lært seg kunsten er det litt som å sykle, det sitter for alltid, sier han.

Nå har han lært vekk sine kunster til sønnen Marius (10). Han begynte å stå på vannski da han var sju, og i år skal søster Pernille (5) få prøve seg for første gang.

– Har man brede og gode ski, og gjerne en festebøyle foran til å begynne med, kan selv små barn mestre vannski. Det er ikke noe hokus pokus, mener Holtet.

Kan begynne sent

Han får støtte av Heidi Marie Brenna som er president i Norges Vannski & Wakeboard Forbund.

– Fem år er en fin alder å begynne på. Har man mulighet for å ha en stang på siden av båten som barnet kan holde seg i er det ideelt, men man kan også komme langt med en festebøyle foran på skiene.

Brenna mener vannski er en sport som passer folk i alle aldre.

– Det er aldri for sent å begynne, og man kan holde på med idretten hele livet. Den eldste utøveren i min klubb er over 80 år. En av dem som nå deltar i veteran-EM er ei dame som begynte med vannski da hun var 45 år, sier Brenna. Hennes fremste råd til nybegynnere, er følgende:

– Hold bøyen i knærne og ikke prøv å reise deg før båten drar deg opp. Gjør du det, faller du.

Viktige tegn

På Borgundfjorden har vi stoppet båten og Holtet gjør seg klar til å gå i vannet. Han forklarer noen sentrale prinsipper før vi begynner.

– Når man står på vannski er de andre i båten viktige. Jeg mener at to ekstra i båten er et must: En som styrer og en som holder oppsyn med vannskikjøreren. Det er avgjørende at man avtaler tegn på forhånd. Vanlige tegn er tommel opp for raskere fart, tommel ned for lavere fart, håndflate over hals for å stoppe og hånd til høyre og venstre for sving i den gitte retningen. Det er også viktig at man gir ok-tegn etter et fall, sier han.

SÅNN KAN DET GÅ: Det er fullt mulig å «gå på trynet» hvis man er fersk på vannski. Foto: Nikolas Farstad

Av pedagogiske hensyn hopper Holtet i fjorden med to ski. Liggende i vannet forklarer han den ideelle utgangsposisjonen:– Knærne skal være bøyde, og lina skal ligge mellom beina. Skituppene står rett opp, med tuppen 10-15 cm over vannivå. Når jeg kjenner at båten drar meg opp, og skiene er oppe av vannet, retter jeg ut knærne og reiser meg, sier Holtet.

Han gir signal til båtføreren, en kamerat og kommer seg opp lett som bare det. Etter å ha stått en stund, viser han hvordan man kommer seg fra to ski, til én. Han forklarer først:

– De fleste trenger å stå en god del på to ski før de er klare for å gå over til én. Den enkleste måten å få til å stå på én ski er å reise seg på to, og så droppe den ene. Etter hvert kan man prøve seg på å gå opp på én ski. Noen foretrekker da å la den bakerste foten henge løst, som stabilisator, og så ta den inn i festet når man har fått skien ut av vannet, sier Holtet.

Rett på tygga

FOR BÅDE STORE OG SMÅ: Marius står bak båten lenge. Foto: Nikolas Farstad

Etter ham er det tiåringen sin tur til å prøve. Marius kommer seg opp på første forsøk, og står bak båten lenge, med et stort smil om munnen.Hvordan det gikk med journalisten? Jo da, jeg kom meg opp på to ski ganske greit og følte meg så trygg at jeg tenkte jeg kunne prøve å droppe den ene skien. Da tryna jeg skikkelig, men prøvde igjen. Og tryna en gang til.

– Øvelse gjør mester, var John Henrys respons.

Jeg velger å tro ham på det.

– Intervalltrening for hele kroppen

En real økt på vannski gir svært god trening for hele kroppen, mener tidligere VM-utøver.

Michael Kjellander er idrettssjef i Norges Vannski— og Wakeboard Forbund. Svensken har flere titler å vise til både fra EM og VM, men nå jobber han med å dyrke fram nye talenter.

– Interessen for vannski er økende, også på konkurransenivå. Likevel trenger man ikke å være på toppnivå for å få en god treningsøkt av vannskikjøring, sier han.

– Dette er en intervallbasert idrett som er bra både for hjertet og muskulaturen i rygg, mage, overkropp, armer og bein. Man bør ikke stå mer enn 12–13 minutter i gangen. Etter så lang tid trenger både muskulatur og fokus en pause, men kan, om man orker, kjøre fire-fem slike serier.

Kaloriforbrenning per økt tør ikke idrettssjefen å si noe om.

– Hvor mye man forbrenner er avhengig av så mye. Både utøveren og hans eller hennes utgangspunkt, med vekt og form, temperatur på vannet og hvor lenge man holder på. Det jeg kan love deg er at dette er svært god trening, sier Kjellander.

Han forteller at den vanligste feilen nybegynnere gjør, er å dra i lina med armene.

– Armene skal i grunnen ikke gjøre så mye, de skal bare være en forlengelse av lina. Begynner man å dra lina mot seg, fører det til dårligere balanse.

Videre råder Kjellander nybegynnere til å få hjelp av erfarne vannskikjørere.

– Med kyndig veiledning kan man blir god mye raskere enn ved selvlæring.

I likhet med John Henry Holtet, legger også Kjellander vekt på båtføreren.

– For en nybegynner er måten båten føres på nesten like viktig som egne ferdigheter. Man bør få med seg en båtfører med rutine, som verken gir for mye eller for lite kraft på motoren. Hvor mye kraft som skal til er også avhengig av størrelsen på kjøreren. Barn krever selvsagt mindre kraft enn voksne, påpeker Kjellander.