Å få i seg nok jod er viktig for energiomsetningen og utviklingen av hjernen og nervesystemet. Men nå viser en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring at jodinntaket i deler av befolkningen er «urovekkende lavt».
— Behovet for tiltak er akutt, spesielt blant gravide og ammende. Jodmangel påvirker utviklingen av hjerne- og nervesystem i fosterlivet og hos spedbarn. Det kan redusere IQ hos små barn og øker også risikoen for forsinket språkutvikling. Voksne kan få hormonforstyrrelser og lavt stoffskifte, sier Liv Elin Torheim.
Hun er professor i samfunnsernæring ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og leder i Nasjonalt råd for ernæring.
Forsøk: Testet melken 41 dager etter holdbarhetsdatoen. Resultatet overrasket dem.
— Anbefaler et større inntakJodinntaket er spesielt lavt blant unge kvinner og gravide, viser rapporten. Nasjonalt råd for ernæring mener at det bør tas grep umiddelbart.
— Vi anbefaler helsemyndighetene å iverksette jodberiking av salt. Men siden et slikt arbeid vil ta tid, anbefaler vi at de også anbefaler folk et større inntak av melk, meieriprodukter og fisk. De som har et lavt inntak av dette, bør ta kosttilskudd med jod, sier Torheim.
Fem dl per dag
De viktigste kildene for jod er melk, surmelk og yoghurt, mager fisk, brunost og egg. Men nordmenn drikker stadig mindre melk, viser tall fra Melk.no. Nå går derfor Nasjonalt råd for ernæring ut med konkrete råd for inntak av melk og meieriprodukter for å ha et jodinntak som tilsvarer det anbefalte inntaket. I tillegg til inntak av meieriprodukter, anbefales alle tre gruppene å spise tre fiskemåltider per uke:
Voksne og barn over 9 år: Fem dl melk/surmelk/yoghurt av typen lett/ekstra lett/skummet per dag.
Barn 6-9 år: 4.5 dl melk/surmelk/yoghurt per dag.
Barn 2-6 år: 3,5 dl melk/surmelk/yoghurt per dag.
Rådet presiserer at man bør begrense bruken av meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og smør. Man bør også velge meieriprodukter med lite fett, salt og lite tilsatt sukker.
For 15 år siden drakk vi 112 liter melk i året. Nå drikker vi langt mindre
Vurderer å endre anbefalingenePer i dag har ikke Helsedirektoratet konkrete råd for hvor mye meieriprodukter man bør innta daglig. Det begrunner de slik påhelsenorge.no: «Siden forskning viser at kalsium sannsynligvis har både gunstige og ugunstige effekter, gir ikke de norske kostrådene mengdeanbefalinger for meieriprodukter».
Nå vurderer de å endre dette, slik også Nasjonalt råd for ernæring ønsker.
— Vi ser at melkekonsumet går ned. Dette vil vi se nærmere på om vi skal gjøre noe med. Da kan det bli aktuelt å gi konkrete mengdeanbefalinger for melk og meieriprodukter. Men da må vi først gå dypere inn i litteraturen og se om det er grunnlag for det, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.
— Urovekkende - Hvor alvorlig er denne jodrapporten?
— Det er urovekkende at jodinntaket er så lavt i deler av befolkningen, så her må vi se på tiltak, sier hun.
Til høsten vil de diskutere løsninger med Nasjonalt råd for ernæring. I tillegg til å kanskje konkretisere mengdeanbefalingene, så vil de vurdere om salt bør berikes med jod.
— Dette er et effektivt tiltak, men det er vanskelig å kommunisere når vi samtidig jobber for at folk skal spise mindre salt, sier Granlund.
Harvard-artikkel:«Ett glass melk for dagen er nok»
Heftig debattert
Det er mange meninger om melken, og de siste årene har den vært heftig debattert. På den ene siden sier meierier og flere eksperter at melken er enviktig kilde til flere ulike næringsstoffer, blant annet kalsium, fosfor, jod, proteiner og B-vitaminer.
Samtidig har forskere blant annet hevdet at melkedrikking kan føre til tidligere død, atet høyere inntak av melk har flere negative bivirkninger enn positive, og at inntak av mye mettet fett (som finnes i en del feite meieriprodukter)gir høyere risiko for hjertesykdom.
- Vet vi nok til å gi anbefalinger om mengde?
— Det er godt dokumentert at magre meieriprodukter bør være en del av det daglige kostholdet, men foreløpig har vi ikke funnet dokumentasjon til å kvantifisere anbefalingen. Men med det synkende melkeforbruket i befolkningen, kan det være grunn til å ta en vurdering om det likevel bør være nødvendig å vurdere dette, sier Granlund.