Noen steder er vanskeligere å skrive om enn andre. Særlig i Frankrike – hvor pittoreske småbyer ligger spredt som løvetann på kartet – skal det mye til for å rettferdiggjøre ord som «vakreste», «særegen» eller «sjelden.»
Tilbake i Genève, etter to dager med retningsløse vandringer og flere espressoer enn noen har godt av – kom jeg i prat med en småbarnsmor i hotellresepsjonen. Med en sparsommelig timeplan og familien på slep lurte hun på om Annecy levde opp til sitt gode rykte.
Var den lille alpebyen – som Rough Guide skriver – en av Frankrikes «vakreste»? Var arkitekturen og atmosfæren «umulig sjarmerende», som Lonely Planet hevder i sin beskrivelse av Rhône Alpes-regionen?
— Javisst! sa jeg, og mente det.
Noen av disse fjellene er blant verdens vakreste. Men turister er ikke alltid velkomne.
Byen har alt man ønsker seg på en idyllisk og kompakt nytelsesferie. De små bakeriene. De skjeve pipene. De stille kanalene.
Postkortkvalitet, alt sammen. Men så kom spørsmålet.
— Hva er det å gjøre der?
Og plutselig sa det stopp. For hva hadde jeg egentlig brukt tiden til? Det hadde vært bra, det visste jeg. Veldig bra. Men å få grep om dagene var som å huske en forlengst glemt drøm: For vag, for flytende og personlig til å konkretisere og formidle videre.
Man kan loffe rundt i bysenteret selvfølgelig. Sykle rundt innsjøen eller løpe seg en tur. Se morgentåken lette over alpelandskapet. Skeie ut med dietten. Drikke kaffe, skisse litt på en serviett, klage på servicen. Forelske seg.
— Noe mer? spurte hun.
Og det var da det plutselig slo meg: Er ikke disse tingene mer enn nok?
Stoler du på sosiale medier når du skal planlegge reisen?
Selv ikke da Ivar gjorde anmeldelsen mer positiv, ble den godkjent av Tripadvisor
Har du et tips til reiseredaksjonen? Send oss gjerne en e-post!
En by for elskere
Den nobelprisvinnende forfatteren André Gide sammenlignet Annecy med en elsker du alltid kommer tilbake til, og det er lett å se hvorfor. Det er en idyll her som til tider grenser mot det banale.
Blomster dyrkes i alle vinduskarmer, svaneflokker driver sakte gjennom de glassaktige kanalene og lukten av nybakt brød kiler i nesegangen. Kort sagt: Skulle man konstruert en småby basert på europeiske Disney-klisjeer, Renoirs malerier eller Brødrene Grimms eventyr, ville Annecy trolig vært resultatet.
Bli med på fotovandring:
Slik ser du verden gjennom linsen
Og hva synes du om dette?
- Aldri, aldri, aldri ta med rumpetaske
En by for elskere, en by for de sentimentale, en by hvor frankofile kommer tilbake igjen og igjen. Men akkurat som en elsker kan Annecy også frustrere, bedra og gå hardt ut over lommeboken. Som så mange andre europeiske småbyer med kort vei til en internasjonal flyplass, er Annecy først og fremst et offer for sin egen skjønnhet. Om sommeren, når den østgående motorveien fra Genève fylles av turbusser og endagsreisende, rammes området av en viss pepperbiff-, pommes frites— og tråkkebåt-faktor.
Men så snart temperaturen synker og kuene hentes ned fra høyslettene, returnerer området til sitt normale, hverdagslige og romantiske seg.
Nyttige tips:
Slik sikrer du deg rimelige flybilletter
Samme by, nye tider
Kathia Berg (21) vokste opp i en annen, mer uskyldig versjon av Annecy, før familien flyttet nordover og den internasjonale interessen for europeisk idyll eksploderte. Denne helgen besøker hun hjembyen for første gang på «altfor, altfor lenge», og tilbringer størsteparten av tiden med gamle venner langs kanten av innsjøen.
— Byen har alt jeg ønsker meg. Sjarm, historie, folkeliv og en utrolig natur på dørterskelen.
— Og hva med turismen? Ødelegger den for deg?
— Det er flere folk i gatene enn da jeg var liten, sier Kathia Berg, – men Annecy har alltid mottatt mange besøkende. Jeg husker sommeren som travel. Juletider også. Men det er fortsatt et sted jeg elsker å være. Ingenting kan endre det.
Vårt ekspertpanel gir deg tips for neste års ferie:
Hvor går turen i 2016? Her får du 12 eksperttips
— Det er den sømløse kombinasjonen av gamlebyen, innsjøen og turmulighetene i det omkransende alpelandskapet som gjør Annecy så vanedannende, sier hun.
Muligheten til å spise frokost ved kanalen, klatre i fjellet, kaste snøret fra stranden, svømme seg en tur og være hjemme til middag. Og selv om studier og hverdagen utspiller seg hundrevis av kilometer mot nord, vil Annecy alltid ha en spesiell plass i hjertet hennes.
— Jeg utelukker ikke å flytte tilbake hit en dag, sier hun.
Seks av de smarteste reisetriksene du trenger
Det langsomme livet
Timene glir fort over i hverandre mens jeg krysser meg punkt for punkt gjennom aktivitetslisten. Leier sykkel ved innsjøen. Utforsker det fantastiske bymuseet i Château Annecy. Hopper på minicruise på innsjøen. Fyller sekken med ost og brød, mater svanene, slår av en prat, titter i gallerier og forhører meg grundig om ting jeg ikke har noen intensjoner om å kjøpe. Skikkelig turist, men det føles riktig.
Utkikksplattformen balanserer 700 meter over havet:
Her er Norges nyeste landemerke
Og når føttene sier fra at nok er nok, er det aldri mange skritt til nærmeste kafé, hvor jeg kjøper espresso til tre euro koppen, leser bok og ser strømmen av mennesker gli forbi. Etterhvert går det opp for meg. Hovedattraksjonen i Annecy – fremfor noe annet – er akkurat denne. Det langsomme livet i en vakker by. Kanskje «vakreste» blir i overkant. Men bare «vakker» er tross alt mer enn nok. Her er flere inspirerende reisesaker:
En av verdens eldste vinveier ligger en liten flytur unna
Ett år siden jordskjelvet rammet Nepal: Dette venter turistene.
Er dette de 10 beste øyene i Europa?
Visste du at det ski er for nordmenn, er falker for qatarere?
Torbjørn reiser til alle verdens land – uten å fly