— Dere er redde for å fly, jeg får litt angst når sånne data-greier ikke fungerer som det skal.
Ellen Halvorsen ler, og stemningen er plutselig litt bedre enn den var for fem minutter siden.
Vi befinner oss på Gardermoen, på SAS' teknisk base. De neste seks timene skal hun lære oss hvordan vi håndterer flyskrekk. Etter flere år med hyperventilering, kvalme og det jeg anser som nær døden-opplevelser hver gang jeg nærmer meg et fly, skal jeg ærlig innrømme at jeg er litt skeptisk.
Til daglig er Halvorsen leder for kabinbesetningen på fly. Hun er også Cabin Crew Instructor og sertifisert coach. Med over 20 års erfaring med håndtering av passasjer med flyskrekk, er det ingen tvil om at hun kan det hun driver med.
— Jeg er ikke psykolog, men jeg er flyvertinne, og jeg ser flyredde hver dag, sier hun og legger til:
— Vi kommer til å gjøre litt rare øvelser i dag, men jeg hadde ikke bedt dere gjøre det hvis jeg ikke visste at det funket.
Hjelper ikke med logikk og statistikkÅ ha flyskrekk er vanskelig å forklare, og som alt annet som er vanskelig å forklare, er det også vanskelig for andre å forstå.
Jeg er fullt klar over at jeg ikke fremstår riktig klok når jeg sitter der, svett, skjelven og småhysterisk fordi reisefølget mitt ikke vil gjøre mer enn å sette mobilen på flymodus (hvor vanskelig er det egentlig å slå den helt av?). Likevel klarer jeg ikke snakke meg selv til fornuft.
— Frykt er en forsvarsmekanisme. Kroppen går i beredskap. Når stresset øker, minker mentalkapasiteten. Derfor er det ikke så lett å snakke seg selv til rette, forklarer Halvorsen.
Pulsen vil øke, det samme vil blodtrykket. Du kan i tillegg bli ukonsentrert, irritabel eller så oppgitt at tårene renner. Enkelte svetter i hendene, hyperventilerer, eller frykter de skal besvime, mens andre er redd de skal få panikk, eller rett og slett redd for å dø.
Når dette skjer hjelper det dessverre ikke at sidemannen forteller meg at det er mye farligere å kjøre bil enn å fly. Glem logikk og statistikk; jeg vil i 99 prosent av tilfellene tenke at jeg kommer til å dø.
Fokuser på nåtiden
Jeg opplever ofte at sidemannen sovner før flyet i det hele tatt har lettet, mens jeg sitter der med angsten i halsen.
Ifølge Halvorsen handler alt om hvordan vi tolker situasjonen.
— Det som er ditt problem, er ikke nødvendigvis problemet til sidemannen. Det er nemlig ikke selve situasjonen som gjør at du er redd, det er din tolkningen av situasjonen som fører til at du blir redd.
Hun råder deg til å spørre deg selv hva den faktiske situasjonen er, slik at du kan rette fokus på hva du kan gjøre for å forhindre angsten.
— Bekymringene ligger i fremtiden. Det får du ikke gjort noe med. Fokuser på nåtiden, råder hun og fortsetter:
— Det er viktig å huske at ubehagelig er ikke det samme som farlig. Ubehagelig er bare ubehagelig, påpeker hun.
Ta kontroll— Flyredd er egentlig et samlebegrep for mange ting. Noen ganger handler det ikke om fly en gang, fastslårHalvorsen.
Frykten for å fly er med andre ord veldig individuell. Noen frykter det tekniske, andre er redd for å miste kontrollen, redd for å få panikk, redd grunnet klaustrofobi, eller de sliter med katastrofetanker.
Uavhengig av hva frykten handler om, har likevel de fleste noe til felles: De vet ikke hva de skal gjøre når de blir redde.
- De fleste jeg treffer gjør ingenting. I stedet sitter de helt stille uten å bevege seg, forteller Halvorsen.
Jeg ser meg selv tviholde på armlenene, mens jeg holder pusten i det flyet letter. Som regel sitter jeg sånn helt til vi er fremme. Det er ikke snakk om å reise seg for å gå på do eller strekke på bena.
— Vi mennesker kan ikke ha kontroll over enhver situasjon, men du kan ha kontroll over deg selv, sier Halvorsen og legger til:
— Å bevege kroppen har en effekt på det mentale. Du sender nemlig signaler til hjernen om at du er på vei til å ta kontroll.
Bruk kroppen
Ifølge Halvorsen skaper bevegelse og takt ro, orden, forutsigbarhet og balanse i hjernen.
— Det første jeg vil at dere skal gjøre når dere setter dere i flyet, er å bevege dere. Få i gang blodsirkulasjonen. Du kan fortsatt være redd, men du sender signaler til hjernen om at du er på vei til å ta kontroll.
Hun viser hva hun mener med å løfte det ene benet. Så det andre.
— En, to, en, to, en støvel og en sko, gjentar hun.
Det er viktig å gjøre dette også når du ikke flyr.
— Du må gjøre det flere ganger, slik at du til slutt lærer hjernen din at det er det du skal gjøre i slike situasjoner. Bruk trappen til å øve.
Husk: Du kan ikke bli stiv av skrekk så lenge du er i bevegelse.
Dersom du ikke synes dette fungerer, finn din måte å bevege deg på, samtidig som du teller.
Kommuniser med deg selvKlokken nærmer seg fire. Det har vært en lang dag med mange inntrykk. Ble jeg egentlig kvitt flyskrekken?
— For å bli bedre må du gjøre noe annet enn hva du har gjort før, fastslår Halvorsen.
Hun ber oss reise oss, og viser en øvelse:
— Sett bena stødig i bakken. Løft den ene armen din og vift med fingrene. Beveg armen din så langt bak du bare klarer og tegn en usynlig prikk. Deretter fører du armen tilbake, forklarer hun og fortsetter:
- Nå skal du se for deg det du nettopp gjorde, men når du kommer til prikken, skal du se for deg at du suser forbi. Når du har gjort det, skal du gjøre øvelsen på nytt og se hvor langt du kommer.
Vi gjør som vi får beskjed om. Bena stødig, armen frem, armen bakover, tegn en pri.... Halvorsen smiler.
— Kom du lenger andre gangen? Jeg sa jo du skulle ta armen så langt bak du bare kunne første gangen.
Poenget med øvelsen er at du visualiserer at du kommer lenger, og når du da gjør øvelsen på nytt kommer du også lenger.
— Du kommuniserte med deg selv, du fokuserte, og du klarte det, skryter Halvorsen.
Optimistisk
Om jeg er kvitt flyskrekk er ikke godt å si før jeg har flydd, men for første gang på lenge, gruer jeg meg ikke til jeg skal reise.
Jeg kommer nok fortsatt til å irritere meg grønn over sidemannen som ikke skrur av telefonen, og jeg kommer nok fortsatt til å ha øyeblikk hvor jeg tenker at dette fikser jeg ikke.
Men, det er faktisk noe i det Halvorsen sier; ubehagelig er bare ubehagelig.
- Turbulens er ikke farlig
Knut Ytreland har flere års erfaring som pilot i både SAS og militæret.
- Er turbulens farlig?
— Enkelt forklart er turbulens luft som går i motsatt retning av flyet. Det er emd andre ord ikke farlig. Alle fly er konstruert for å klare turbulens.
— Kan flyet falle rett ned?- I og med at flyet må bevege seg såpass raskt for å klare å fly, kan det fort kjennes ut som det faller mye, men det er som regel en halv meter. Et fly vil aldri falle rett ned.
- Er det farlig med fugler i motoren?
— Det er ekstremt sjeldent at vi får fugler i begge motorene (et fly kan som kjent fly med bare en motor). Fuglene flyr også veldig lavt, så det er en veldig kort periode vi er eksponert. De fleste passasjerfly klarer å tygge i stykker en måke.
- Hva skjer dersom det oppstår tekniske feil i lufta?
— At et fly kan få så mye tekniske feil at det ikke fungerer lenger, skjer sjeldent. Alle funksjonene har gode backup-løsninger. Piloter trener jevnlig på situasjoner hvor det tekniske svikter, og hva de skal gjøre dersom det skjer. Dette foregår i en simulator.
- Hvilke lyder bør jeg være redd for?
- Det er ofte lyder som kommer og går på et fly. Disse er imidlertid normale lyder. Du vil sjeldent høre at det er noe feil med flyet. Dette vil eventuelt høres i cockpiten.
- Hvorfor er det noen piloter som ikke gir informasjon over høytaleren, for eksempel under turbulens?
— Enkelte piloter kunne sikkert vært bedre til gi informasjon til passasjerene, men til syvende og sist vil vår konsentrasjon ligge i å fly flyet. Dersom det er turbulens, konsentrerer vi oss om den. Så kan heller informasjonen komme etter at turbulensen er over.
- Kan et fly falle fra hverandre i luften?
— Et fly kan aldri falle fra hverandre i luften. Flyet er konstruert slik at dette er umulig.
- Hvor lenge kan et fly flyte på vannet dersom det skjer en nødlanding?
— Et fly som lander på vannet, flyter i alle fall 5-6 timer, men de aller fleste flyter i flere dager etterpå.
Artikkelen er skrevet av og publisert hos klikk.no.