Ingen bor her lenger. Den tid er slutt. Men porten står som før, nesten unnselig i de gamle, venetianske murene.
Men med navnet den bærer, Dantes port – porten til helvete – og historien den fører inn i, hvem skulle tro at titusener tilreisende hvert år fristes til å gå inn?
Lyden av skrittene i tunnelens mørke slår tilbake mellom murveggene. Nesten skremmende kraftig. Og vi tenker at de fleste av dem som gikk inn denne tunnelen for bare to-tre generasjoner siden, og hørte den samme gjenlyden av sine skritt, mer enn ante at de aldri skulle få oppleve å komme herfra.
— Skal dere til Spinalonga? utbrøt fru Thomais i Chania begeistret mens hun fikset leiebil for oss.
— Så fint. Du vet, Spinalonga betyr så mye for kreterne. Historien der er viktig for oss. Det er et godt stykke å kjøre herfra til Chania, drøyt tre timer, men det er verd det.
På ruiner fra antikken
Den lille øya Spinalonga ligger nordøst på Kreta, 15 kilometer nord for Agios Nikolaos.
Opprinnelig var det ikke en øy, men den ble hugget fri fra Spinalongahalvøya av venetianerne da de på 1570-tallet anla en festning her, bygget på ruinene av et akropolis fra antikken. Festningen skulle forsvare handelsrutene til det østlige Middelhavet.
Venetianerne holdt skansen her lenger enn ellers på Kreta, men måtte i 1715 gi tapt for tyrkerne og det osmanske riket. Grekerne fikk igjen øya først i 1903. Store deler av befestningen sto der fortsatt, klar for ny bruk.Den nye bruken, Spinalongas nyere historie, er den som betyr mest for kreterne. Den historien bærer mange familier fortsatt med seg. Det er som om alle kjenner til noen som har vært en del av den.
Den greske stat bestemte i 1903 at alle spedalske i hele landet skulle plasseres på den gamle festningsøya. Her skulle de bo resten av sine liv, isolert og adskilt av sjøen fra resten av landet.
Øya skulle være deres siste stoppested, men likevel ble den full av liv. Mellom de gamle festningsmurene dannet de spedalske – de utstøtte – sitt eget samfunn, med boliger, kirker og skole, butikker og kafeer, sykehus og kirkegård. Først i 1957 avviklet Hellas leprakolonien på Spinalonga. I løpet av 54 år hadde øya da huset 730 syke, og 36 barn ble født her. I 1962 flyttet øyas siste innbygger herfra, presten.
En gardin blafrer i vinden
Vi kommer innenfor murene. Restene av landsbyen bader i den sterke Syden-solen.
Husene står der, forlatt og forfalt. Men du kan ane livet folk har levd. Hustak er falt sammen, dører og lemmer er tygd av tidens tann, men fremdeles blafrer vinden i restene av en gardin bak en knust vindusrute, en stol står igjen i en forlatt stue, og det blomstrer vilt og frodig i gamle hager. Innimellom pågår restaurering. En kirke er gjenreist. Et gammelt hus er satt i stand for å huse et lite museum. Minnet skal bevares.Hele tiden siden Spinalonga ble avviklet som leprakoloni og fraflyttet, har øya tiltrukket seg besøkende. Mest kretere og andre grekere som bærer på minnet av slektninger.
De lokale fergemennene i fiskelandsbyen Pláka, befordret dem over, slik de sørget for kommunikasjonen i koloniens dager. Etter hvert begynte også turoperatører å arrangere turistturer hit, men i relativt liten skala.
Har du et tips til reiseredaksjonen? Send oss gjene en e-post!
Så ville alle til øya
Etter 2005 har turiststrømmen nærmest eksplodert. Den britiske forfatteren Victoria Hislops bok «Øya» («The Island») vekket oppmerksomheten.
Romanen om livet i spedalskkolonien ble en braksuksess, solgt i mer enn én million eksemplarer bare i Storbritannia og oversatt til 20 språk. Selv nesten tiåret etter utgivelsen fortsetter turister å besøke øya. I sommersesongen går turistbåter med og uten guidede opplegg ut fra Agios Nikolaos og turistbyen Elounda med besøkende, og de lokale fergemennene i Pláka går i sin skytteltrafikk.
Hver dag i sesongen besøker 1200-1500 øya, anslagsvis over 100.000 hvert år. Spinalonga er blitt Kretas nest mest besøkte arkeologiske attraksjon. Bare Knossos rager over.
På Spinaloga legger nok en båt til i den lille havnen. Et hundretalls nye turister går i land.
Det surrer internasjonalt i engelsk, tysk, fransk, norsk og selvfølgelig gresk mens de løser en beskjeden inngangsbillett. Så sprer de seg. Noen følger først gangveiene rundt øya, gjennom ruiner og blomstrende natur og bratte bergvegger. Andre går rett til målet, gjennom Dantes port og inn i det som var de spedalskes landsby.
For det er dens historie som stadig forundrer.
Takket være Hislops romansuksess.
Som skapt for å dikte rundt— Å besøke Spinalonga var en sterk opplevelse. Jeg hadde helt andre bilder i hodet, ikke minst fordi jeg nettopp hadde lest Iav Victoria Hislop. Men én ting er å lese om et sted i en bok, noe helt annet er å være der, sier Tom Egeland, thrillerforfatter med spesiell sans for historiske steder.
— Vi ruslet rundt på Spinalonga i timevis. Det som forundret meg veldig, var at de ikke hadde gjort mer ut av Victoria Hislops bok. Bygningsmassen er jo veldig forfallen, men de holdt på med restaurering da vi var der. Landsbyen var overraskende stor, og jeg kunne bare forestille meg hvordan det var der da øya var bebodd av spedalske.
Øya er som skapt for romanforfattere, mener Egeland. Da han i fjor fortalte sine nettfølgere at han var på Spinalonga, begynte fansen fort å spekulere over om dette ville bli reisemål for hans arkeologhelt Bjørn Beltø i neste bok. Men den gang ei.
— Jeg har ingen planer om å la Bjørn Beltø besøke Spinalonga. Dessverre, hadde jeg nær sagt, oppdaget Victoria Hislop øya før meg. Dermed synes jeg nok at den er litt uttømt litterært. Men hvem vet ...
Hverken Hislop – eller Egeland – er alene som forfattere eller kunstnere om å bli tent av Spinalongas historie. Både den skotske forfatteren Ali Smith og grøsserforfatteren John Ware har latt seg inspirere til noveller, og den store, tyske regissøren Werner Herzog hentet handlingen i sin eksperimentelle kortfilm Letzte Worte (Siste ord) nettopp fra Spinalonga.
MINI-GUIDE:
Hvordan komme dit:
Pakketurer: Alle de store charterselskapene (Ving, Apollo, Star Tour) har pakkereiser til Kreta, og alle har Spinalonga på sine utfluktsprogrammer. I juni kan du finne ukesturer fra rundt 4000 kroner pr. person (hvis to reiser sammen), og i juli fra ca. 8000 kroner.
Fly: Direkteruter i sommer fra Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand.
Bo:
På Spinalonga er det ikke mulig å overnatte. I og rundt Pláka, Elounda og Agios Nikolaos finnes flere pensjonater, hoteller og leilighetsanlegg, fra ca. 400 kroner pr. døgn for de enkleste til rundt 2500 kroner for mer luksuriøse ferieanlegg.
Leiebil:
Bil i økonomiklassen fra rundt 270 kroner døgnet eller 1170 kroner pr. uke i juni. Prisene i juli kan ligge 10-15 prosent høyere.
Utflukter til øya:
Tur/retur fra Pláka ca. åtte euro, fra Elounda ca. 10 euro, fra Agios Nikolaos 15-20 euro. Fra Elounda og Agios Nikolaos går det også guidede dagsturer inkludert lunsj, fra 25 euro. Inngangsbilletten på Spinalonga kostet i 2013 to euro.
Les også:
De skal kjøre igjennom 20 land på et døgn