På tur til stedet der ingen orket å stoppe

Både turister og kapitalister lar seg imponere over de mange fossene i Odda. Få steder i verden har så mange fosser på så kort strekning som innerst i Hardanger.

Publisert:
  • Gunn Gravdal Elton

Odda i Hardanger: Det er så smalt at du kan kaste stein fra den ene fjellsiden til den andre. Veien snirkler seg nedover en rasfarlig, mørk og trang dal. Her og der aner du et hus innimellom gråstein og trær. Et fossefall kommer brått på rundt en sving.

Er du heldig, er det skikkelig vestlandsvær. Da kjører du tvers igjennom fossefallet, av og til uten å se noe som helst foran deg. Vannmassene fra Espelandsfossen kan være skremmende og uforglemmelige i perioder.

Men de fleste kommer om sommeren når været er i godlune. Da er riksvei 13 gjennom Oddadalen som et perfekt kirurgisk snitt i en like feilfri kropp. Et snitt i naturen som knapt er synlig, så smalt er det.

I dette snittet samler smeltevann og regnvann seg i en kaskade av brudeslør. I løpet av ti kilometer vil du være vitne til så mange av Guds underverker at det er et minst like stort under om du ikke stopper og tar frem kameraet eller mobilen.

Reisen gjennom Oddadalen starter ved Sandvinvatnet. I løpet av noen få kilometer får du se noen av de vakreste fossene i landet. Foto: Gunn Gravdal Elton

Fredet fossefall

Knapt noe sted i verden har så mange fossefall så tett i tett over en så kort strekning. Den mest berømte fossen er ikke én, men to fosser. Tvillingfossene midt i Oddadalen har bare fått navnet Låtefossen. De heter egentlig Låtefoss og Skarsfoss og ble fredet allerede i 1973.

For naturvernere er det en stadig tøffere kamp om å få beholde de enorme mengdene vann som utgjør Vestlandets vakre fossefall. I 120 år har vannressursene betydd penger og muligheter.

Både Statkraft og Hydro er for lengst etablert i regionen. Her henter de ut fornybar kraft fra regulerte vassdrag. Noen av disse enorme fossefallene la grunnlaget for at kraftkrevende industri kunne etablere seg her inne. Deriblant Tyssestrengene som hadde et fritt fall på over 300 meter.

Valfartet til Odda på 1800-tallet

Allerede på 1800-tallet valfartet turister fra hele Europa til Odda. De kom for å se fossene i Oddadalen. Odda var Norges nest største turistmål på denne tiden. Låtefoss var mest populær. Den lå der, akkurat like uberørt som i dag. Så nær. Så tilgjengelig.

Mens turistene lot seg imponere, begynte andre å kalkulere. De så hestekrefter, turbiner, penger og en ny fremtid i det brusende vannet.

To spekulanter kjøpte fossene

De største fossene lå innerst i Ringedalen i Tyssedal. Her bodde 29 mennesker på slutten av 1800-tallet. Noen turister fant turen inn for å se Ringedalsfossen og Tyssestrengene. De lot seg imponere over det mektige Tysso-vassdraget.

Men to spekulanter ble ikke like bergtatt. De kjøpte opp vassdraget og solgte det videre til Sam Eyde og den svenske Wallenberg-familien i 1906. De fikk svimlende 420.000 kroner for vannet.

I dag er omtrent alt vann som renner ned mot Tyssedal, regulert og brukt i kraftproduksjon. Demningen i Skjeggedal står som et monument over et paradigmeskifte i norsk velferdshistorie.

Vidfossen ligger i Sandvedalselvi, sør for Sandvevatnet. Foto: Gunn Gravdal Elton

På Lilletopp kan du gå inn i de enorme fjelltunnelene som vannet ble ledet gjennom før det ble sluppet loddrett ned i enorme rør mot kraftturbinene i den historiske kraftstasjonen. Alt sammen unike byggverk som vitner om stor ingeniørkunst og vakre byggverk.

Alternativet til Trolltunga

Lilletopp var starten på kraft-eventyret i Odda. Her gikk de frådende fossene en regulert skjebne i møte. Vannet ble ledet i store rør og bruk til kraft for tungindustrien. Foto: NVIM

Lilletopp i Tyssedal er prikken over i-en om du vil se Fossenes dal i Odda. Det tar bare en halvtimes tid å gå dit og er en verdig avslutning på turen. Der kan du få historisk kunnskap om hvilken kraft dette vannet har og har hatt. Du kan også lære hvordan vannkraften bidro til å reise Norge fra å være et relativt fattig bondesamfunn – til en mektig industrinasjon.

Det er også verdt å nevne at utsikten fra Lilletopp er formidabel. Den blir av mange omtalt som en god erstatning for dem som ikke orker å gå helt til Trolltunga.

Orket ikke stoppe her

I mange år var Odda et sted ingen orket å stoppe. Fabrikkene spydde ut røyk og skitt, og det viktigste var å komme seg fortest mulig forbi dette stedet. Folk som bodde her, var flau over å si hvor de kom fra. Sørfjorden innerst i Hardangerfjorden ble regnet som verdens mest forurensede fjord. Hit dro store skip for å skylle tankene sine før de dro videre.

Men noe skjedde. Miljø kom på dagsordenen. Nye krav ble stilt til bedriftene som ryddet opp. I tillegg ble Odda smelteverk nedlagt.

I dag er det to store kraftkrevende bedrifter igjen i Odda. Boliden og Tizir. Men røyken er borte. Odda har gjenvunnet sitt gode rykte.

Hoteller og privatboliger er fulle hele sommeren. Rundt 200 privatpersoner leier ut gjennom Airbnb bare i lille Odda. «Alle» skal til Trolltunga. Men stadig flere ønsker også å se og lære mer om Oddas historie. Fossene er grunnlaget for alt som har skjedd de siste 120 årene. De fikk både kapitalister og turister til å komme hit.

Vannet fra fossene ender i elven Opo som renner tvers gjennom Odda by. Flom i elven forekommer og har ført til at flere hus har havnet på sjøen. Foto: Gunn Gravdal Elton

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Odda
  2. Hardanger
  3. Trolltunga
  4. Nasjonale turistveger
  5. Folgefonna