Khaled Alkaja ser falken alvorlig inn i øynene.

— Visste du at en falk blir blind hvis du setter den foran fjernsynet i 20 minutter?

Det ski er for nordmenn, er falker for qatarere. Vil du kikke bak turistfasaden i Qatar, kan du ta turen til falkekvartalet i i hovedstaden Doha. Her ligger også et av få falkehospitaler i verden.

Fuglene koster fra 10.000 til flere millioner kroner, derfor synes nok mange at både behandling og kirurgiske inngrep er verdt pengene.

Særlig når du også vet at førstepremien på en falkekonkurranse i Qatar er en ny Land Cruiser og annenprisen 100.000 kroner.

Butikkene som selger fuglene ligger like ved og det er bare å gå inn å se, selv om du ikke skal handle.

BOR INNE: - Jada, falkene bor inne i huset vårt, forteller Mohammed, Yusuf og Al Dosri. Fuglenes favorittmat er ferske, rå kyllinglår. Foto: Irene Jacobsen

Falken forsvant

Det er søndag formiddag. På den åpne plassen rett ved inngangen til emirens hestestall, ligger en gigantisk sandkasse full av små trepåler.

Rundt hjørnet kommer brødrene Al-Dosri (18), Yousf (16) og søskenbarnet Mohammed (14) med hver sin falk i hånden.

Tenåringene forteller gladelig om hobbyen sin.

— Dette er den andre falken min, den første døde, forklarer Al-Dosri.

— De tåler ikke så mye, ser du. Mohammed mistet sin en gang vi dro til ørkenen for å trene. Han slapp den, men den var mett og kom aldri tilbake. Det er en kul hobby altså, men du må aldri slippe av gårde en mett falk.

Det foregår en heftig kamp blant flyselskapene:

FORSVANT: Mohammed Al-Dosri (14) passer godt på falken sin, den første han eide fløy av gårde en gang de trente i ørkenen og kom aldri tilbake. Foto: Irene Jacobsen

Flyr falkene til kunder

To kvartal bortenfor er butikken til falkehandler Khaled Alkaja. Annenhver dag setter han seg på et fly til Dubai, Kuwait, Saudi-Arabia eller Abu Dhabi med en falk som skal overbringes en nye eier.

Kundene vet hva de vil ha, og han har det.

— Faren min og bestefaren min hadde falker som hobby, det er jeg som har gjort det til jobben min, forteller Khaled Alkaja.

HUNNENE STERKEST: Falkene i butikken til Khaled Alkaja kommer fra oppdrettere i Europa. Denne hvite er en hybrid, blandet med en tysk falk. Opptreningen skjer fra de er fire uker til tre måneder gamle, da er de fullvoksne. Hunnene er de sterkeste og raskeste, hannene vakrest, Ifølge falkehandleren. Foto: Irene Jacobsen

Han er en av nesten to millioner gjestearbeidere i Qatar. Kona og barna bor hjemme i Syria, de får ikke innreise i Qatar.Akkurat nå er Khaled Alkaja mest opptatt av hvordan det går med dem.

— Det hadde vært fint om de kunne kommet hit. Men sånn fungerer det ikke. Araberland, brødre, liksom – det er ikke noe godt brødreforhold.

Han avbryter seg selv og begynner heller å snakke om falkene. De er noen fascinerende fugler, spesielt synet deres. Setter du den foran fjernsynet vil den oppfatte hvert eneste bilde som ett enkelt fotografi. Resultatet er totalt synsødeleggende – det blir for mange inntrykk på for kort tid. Falken blir blind av tv-titting.

HETTEKLEDD: På den store «falkeparkeringsplassen» sitter de på hver sin påle, festet med tau og en tett hette over hodet. Treffer du en falkeselger på flyet mellom Doha og Dubai, vil du se at falken har samme sorte hette på seg der også. Foto: Irene Jacobsen
BASAREN: Souq Waqif er basaren som ser ut som den er hundrevis av år gammel, men ble bygd i 2003. Foto: Irene Jacobsen

76-åring på spikermatte

«The pearldiver in Souq Waqif» står det på skiltet over døren. Saad Ismail Al Jassim sitter bøyd over disken, som er full av perler. Han snakker irritert i mobilen.

— Skal du absolutt ha et intervju, koster det 2000 rijaler (ca. 4500 kr), roper han, slenger fra seg telefonen, kikker opp på kundene og forklarer.

— Journalister, altså. Det var en av avisene i Doha, de vil intervjue meg, igjen. Men det gjør jeg ikke gratis, smiler han – og gjør et unntak for oss.

LÅ PÅ GLASS: Billedbeviset - bildet er fra sist helg, forklarer 76-åringen. Det ble tatt ute på torget da han lå på et teppe med knust glass. - Null problem, sier Saad Ismail Al Jassim, jeg kutter meg aldri! Foto: Irene Jacobsen

Han er en businessmann, 76-åringen. En gang i måneden står han for underholdningen på torget, da ligger han på spikermatte og knust glass. Han har telefonen full av bilder og videoer fra sist lørdag som bevis for dem som måtte tvile.

På veggen henger et stort innrammet bilde fra den gangen Saad Ismail Al Jassim var en ung kroppsbygger. Kundene synes han ligner på Prince.

Før Qatar ble rike på olje og gass var perledykking en viktig inntektskilde for nomadene. Sammen med faren og brødrene dykket også Saad Ismail Al Jassim etter perler.

— Men nå er det tomt. Havet har vært tomt lenge, forklarer han.

PERLESELGEREN: Saad Ismail Al Jassim selger perler, en gang i tiden drev han også med perledykking, men det er bildet fra tiden han var kroppsbygger han er mest stolt av. Foto: Irene Jacobsen
SPESIALITET: Hvert land i Gulfen har sin måte å knyte sjalene på. Vil du kjøpe ett, får du dem over alt i Souq Waqif, de billigste i bomull koster 40 kroner, de i ull 400. Foto: Irene Jacobsen

Butikken går likevel så det suser. Al Jassim har gjort en god jobb med å bli kjent som perledykkeren i Souq Waqif.

— Hvor får du disse perlene fra da?

— Fra Kina, vel. Oppdrettsperler. Det er mer der de kommer fra, sier han og gliser.

Lyst på en skikkelig utfording?

Også er det dem som reiser helt utenom det vanlige:

FOLKSOMT: En søndag ettermiddag i Katara Cultural Village, det er rokonkurranse, mennene gjør seg klare og kvinnene filmer og fotograferer. Foto: Irene Jacobsen
FASHION: The Pearl byr på fransk fashion, Ferrari-forhandlere og parkeringshus fulle av Rolls-Royce, Maserati og Porsche. Foto: Irene Jacobsen
MOTORVEI TIL STRANDEN: Det går en ny åttefelts motorvei ut av byen, her kan du kjøre nesten uten å se en eneste bil. Hva som ligger i enden? Strender og ørken. Foto: Irene Jacobsen

Skal du hit i sommer?

Kultur, penger og luksus

Doha er en miks av arabisk kultur, penger, luksus – og tragiske historier om forholdene mange av fremmedarbeiderne lever under.

Også mediene i Qatar skriver om påstander om slavekontrakter, om bygningsarbeidere som ramler i døden, om hushjelper og sjåfører som sier de er fratatt pass og rettigheter.

Gatebildet preges av kvinner i svarte abaia og høye hæler, gjerne med en Prada-veske på armen, en barneflokk i designklær og en filippinsk nanny på slep.

VAKKERT: Kunst på stranden i Katara Cultural Village, og utsikt til den kunstige øya The Pearl i horisonten. Foto: Irene Jacobsen
SPIS I SJØKANTEN: Museum of Islamic Art Park Cafe serverer enkel lunsj. Den ligger helt i sjøkanten med utsikt mot Doha City Foto: Irene Jacobsen

Ikke bli stemplet som en reiseamatør:

Midt oppi dette satser landet på luksusturisme, bygger skyskrapere og nye bydeler. For 30 år siden var alt bare ørken. Doha en liten landsby med lave steinhus. Det første hotellet ble bygd i 1982. — Det er ikke lenge siden de bodde i telt og vasket seg i en brønn, forteller ingeniøren på nabobordet i Souq Waqif.

— Den økonomiske veksten har vært enorm. Qatarerne gikk praktisk talt ned fra kamelen sin og rett inn i en Land Cruiser, ut av teltet og inn i luksuriøse hus. Fra å handle på lokale markeder går de nå på flotte kjøpesenter. Det vi har brukt flere hundre år på, har de presset inn på noen tiår. Det er klart at noe av den nødvendige utviklingen er blitt forbigått, sier mannen, han er europeer, en gjestearbeider, og har ikke lyst å ha navnet på trykk.

FRIDAG: The Cornish- fredag er fridag og da fylles strandpromenaden opp av asiatiske gjestearbeidere. De har med piknikkurver, synger karaoke og henger med venner. Foto: Irene Jacobsen
LEKKERT OMRÅDE: Museum of Islamic Art Park Cafe serverer enkel lunsj. Den ligger helt i sjøkanten med utsikt mot Doha City Foto: Irene Jacobsen

Som gjest er det smart å holde lav profil. Noe rister han på hodet over, andre ting har han allerede adoptert. For eksempel arabernes parfymepreferanser.

— Husk å kjøpe med deg ekte oud-parfyme, tipser han.

— Har du først luktet på den, er det ingen ting som kommer i nærheten. Verdens dyreste parfymeråstoff, det sier vel sitt.

ØRKEN: En typisk helgeutflukt for dem som bor i Doha, er å sette seg i suven og suse av gårde en time og to ut av byen. Målet er en biltur i ørkenen, over sanddyner, stein og grus. Foto: Irene Jacobsen
ITALIA: Venezia heter bydelen men den ser mer ut som en karibisk hybrid. Mesteparten av husene står fortsatt tomme et par år etter de ble bygd. Men byggeboomen fortsetter. Foto: Irene Jacobsen

Følg oss på Twitter@reisecamillaog på Instagram@reiseredaksjonen

Få mer reiseinspirasjon her:

Hvor lenge vil «Karibiens best bevarte hemmelighet» forbli hemmelig?

Dette rimelige sommerparadiset øker mest i år

Denne europeiske hovedstaden overrasker — men du har neppe vært der

Dette er verdens ti mest etiske reisemål