— Vi betaler kun med Mastercard når vi er ute og reiser. Det har vi nesten alltid gjort, sier Benedicte Dahl Holter.

— Det er som en ekstra forsikring. Da kan vi sjekke transaksjonene når vi kommer hjem i stedet for at det blir belastet med gang, legger mannen Christian Holter til.

Koffertene er pakket, og nå venter de bare på far som parkerer bilen før turen går videre til bryllup, bursdagfest og familieferie i Portugal. Men pengene som skal betale for årets ferietur er allerede spart opp og går rett til kredittkortregningen når ferien er over.

— Det er aldri noen store overraskelser når vi kommer hjem. Vi sjekker kontoen innimellom og vet hva vi har å bruke, sier Holter til Aftenposten.

Her er det imidlertid mange nordmenn som slurver.

Høysesong for inkasso

Den samlede kredittkortgjelden her i landet er svært høy. Ifølge Norges Bank dreier det seg om over 80 milliarder kroner i forbrukslån, så å si alt dreier seg om kortgjeld.

SVAK KRONE: Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1-gruppen frykter at flere kan få problemer i år fordi mange ferierer i euro- og dollarmarkeder, og kanskje ikke er klar over at valutasituasjonen i år er verre enn i fjor i forhold til den norske kronen. Foto: Sparebank 1

I ferietiden går plastkortene varme, med den følge av folk havner i gjeldstrøbbel. Årets ferie kan bli ekstra dyr for mange, på grunn av dyrere utenlandsk valuta. Siden forrige sommer har både euro og dollar blitt mer enn 50 øre dyrere.

En oversikt inkassoselskapet Lindorff har utarbeidet for Aftenposten viser at antallet kredittkort som går til inkasso gjør et kraftig hopp når ferietiden er over.

At dette er ettervirkninger av en litt for raus bruk av plastkortet i forbindelse med ferien, forteller tallene bak Lindorffs oversikt nokså tydelig.

Kraftig inkassso-hopp

  • I fjor fikk 19 prosent flere kredittinnehavere purring fra Lindorff fra august til september.

  • Når oktober kom, hadde 17 prosent ikke klart å betale ned for all gammel moro, og status på sak endret seg fra purring til inkasso på grunn av manglende betaling.

— Dette er nok en forsinket effekt av at en del nordmenn har brukt kredittkortet sitt til å betale for ferien, sier kommunikasjonsdirektør Stig Inge Eikemo til Aftenposten.

Han sier at det typiske er at mange av dem som sliter med kredittkortgjeld ofte bruker feriepengene til å nedbetale eksisterende kredittkortgjeld med. Når sommerferie-billettene og oppholdet så skal finansieres, må mange trekke mange på den rådyre kreditten.

Flere inkassosaker mot høytlønte

Regner ikke med alle små-summene

— Mange har nok en nokså løssluppen holdning til sitt eget forbruk i ferien, og har ikke tilstrekkelig oversikt over sitt eget forbruk. Man husker kanskje de store beløpene man tar ut eller betaler med kort, men ikke de mange små. De kan, summert opp, bli veldig store, sier Eikemo.

Rundt 26.000 kredittkort-saker ender i inkasso i løpet av året, og etter ferien kommer det alltid tusenvis av nye saker inn i inkassokøen.

— De fleste saker ender heldigvis med at gjelden blir gjort opp, sier Eikemo.

TENKER PÅ MORGENDAGEN: Det går fint å dra på ferie uten å svi av mange titusener. Man skal leve når man kommer hjem også, mener Benedicte Dahl Holter (t.v.).  Foto: Paal Audestad

Portugalturistene Aftenposten møter på Gardermoen mener de har grei kontroll, også på eurokursen.

— Ja, hva var den da? Ni og noe, spør Benedicte Dahl Holter.

— Mannen min følger med på kursen hver dag. Jeg pleier å regne 10 kroner, bare for å være på den sikre siden, sier Marianne Dahl.

I motsetning til datteren og svigersønnen har hun kun debetkort i veska, og ser ingen grunn til å utsette regningen til ferien er over.

— For mange år siden brukte vi kredittkort, men da økonomien ble litt trangere var det blant de første unødvendige utgiftene vi kuttet, sier Dahl.

Kronen svakere mot euro og dollar

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1-gruppen, og programleder i TV3-serien «Luksusfellen» frykter at flere kan få problemer i år fordi mange ferierer i euro- og dollarmarkeder, og kanskje ikke er klar over at valutasituasjonen i år er verre enn i fjor i forhold til den norske kronen.

— Et godt råd er derfor å ta godt i når du regner om valuta. For euroen er det for all praktisk bruk riktig å bruke 10-gangen i forhold til den norske kronen, mens dollaren ganges med 9. Når kortselskapenes gebyrer legges til, blir prisen på valutaen dyrere, mener Gundersen.

Gundersen mener folk som havner i inkassokøen stort sett har seg selv å takke.

— I dag er det like enkelt å holde oversikt over kredittkortbruken som det er å sjekke sin egen nettbank, sier han.

Slik reduserer du faren for bakrus etter ferien

Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea, sier at undersøkelser gjort for dem viser at folk stort sett gir blaffen i valutasituasjonen når de reiser på ferie.

— Kronefallet merkes på lommeboken og det er fort gjort å komme hjem til en økonomisk blåmandag om man ikke er bevisst ferieforbruket. Man skal ikke se bort ifra at mange ikke tenker over at euroen koster oss nordmenn dyrt for tiden, og det er lett å bruke mer penger enn man har om man har et kredittkort i hånden og i utgangspunktet ikke har full kontroll på økonomien sin, mener hun.

GIR BLAFFEN: Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea, sier at undersøkelser gjort for dem viser at folk stort sett gir blaffen i valutasituasjonen når de reiser på ferie. Foto: Nordea

– Folk må regne ut hva lommeboken tåler av daglig forbruk. Da har du et verktøy å styre etter på ferie. Da reduseres også faren for at du kommer tilbake fra ferien og møter en økonomisk blåmandag, sier hun.

Folk i klemme tar kontakt med NAV

NAV har sin egen rådgivingstjeneste for folk som har kommet i gjeldsproblemer, 800 Gjeld, som har rundt 400 henvendelser i uken — mange av disse knyttet til kredittkortgjeld.

— Vi har en egen chattetjeneste der folk helt anonymt kan kontakte oss og få råd, i tillegg til at vi selvsagt tar imot telefoniske henvendelser. Det er viktig at folk tar tak i gjeldssituasjonen tidlig, sier seksjonsleder Torstein Evensen i NAV.

Tjenesten samarbeider medgjeldsordningen i kommunene, og Evensen håper at NAV om ikke så lenge også kan tilby en webbasert tjeneste der folk kan få hjelp.

— For mange dreier det seg om å bli motivert for å ta tak i sin egen situasjon, sier Evensen.