Solen skinner fra skyfri himmel. Selv på toppen av det 90 meter høye kontrolltårnet på Oslo Lufthavn er det kun en liten bris på verandaen. Men når det blåser som verst her, må flyvelederne sette sjøbein.

Vi ble med opp i det aller helligste, for å se hvordan flyvelederne arbeider.

— Selv om tåken ligger tykk som grøt nede på bakken, kan vi lande og ta av fly fra tårnet uten problem, sier Kristian Larsen (35).

Han står ved plassen sin på høyre side i kontrolltårnet, og gir beskjeder til flyene som opererer på østre rullebane. Flere hundre beskjeder, på engelsk, går mellom flyveleder og piloter i løpet av en vakt.

Se videoreportasje fra flyveledertårnet øverst i artikkelen

Helt stille i tårnet

I tårnet sitter en liten gruppe som kontrollerer all trafikk inn og ut av Norges største flyplass. De sitter i en halvsirkel. En vaktsjef i midten av rommet overvåker det hele, to på sidene styrer hver sin rullebane og to foran styrer bakketrafikken.

Det er en stressende jobb, og tidvis svært krevende. Men likevel er det helt stille oppe i tårnet, og en avslappet atmosfære.

INGEN DAG ER LIK: Flyveleder Kristian Larsen har arbeidet ved Oslo Lufthavn i tolv år. Han liker variasjonen i arbeidshverdagen. - Ingen dag er lik. Det skal bare én eller to forsinkelser til før det må legges en helt annen kjøreplan for dagen. Foto: Astrid Hexeberg

To unge menn er under opplæring, og overvåkes av en erfaren flyveleder. Det snakkes lavt på arbeidsspråket engelsk i mikrofonene rundt på de ulike stasjonene. Det ønskes god morgen til pilotene, som er på vei inn til landing. Ordre gis, blant annet klarsignal om at innflyvningen kan starte. Det summer stille.

Men plutselig er det for mange fugler på østre rullebane. Vaktsjefen kaster seg på telefonen og får fuglepatruljen ut på banen – da skremmes, eller skytes fuglenefor å unngå kollisjon med flyet.

Vet du hva flyvertene egentlig gjør om bord?

Øynene er det viktigste

Ved Larsens arbeidspult vises været på en av skjermene, en annen monitorerer flytrafikken på vei ut og inn av flyplassen. En skjerm har all informasjonen om de ulike flyene, blant annet hvor de kommer fra.

TÅRNET: Kontrolltårnet på Oslo Lufthavn ruver 93 meter over bakken. Øverst sitter flyveledere og andre som sørger for trafikkflyten på flyplassen. Foto: Astrid Hexeberg

— Tidligere var disse informasjonstrippene på papir, men nå er alt digitalisert. Det kommer hele tiden nye ting som skal forenkle arbeidet, forklarer Larsen som har arbeidet i Avinor i 12 år.Flyveledere må ha godt syn, og baserer seg aller helst på å følge trafikken ved å se ut av de store vinduene i tårnet. Når været er så klart som denne dagen i august, er det ingen problem. Men hva med tåke, snøstorm og andre værrelaterte problemer?

— Da bruker vi i hovedsak radaren, og vi organiserer flytrafikken ut fra den. Det skal bli ekstremt dårlig vær for at flytrafikken ikke skal gå, sier flyvelederen.

I vinter skjedde akkurat det. Enorme snømengder førte til at begge rullebanene på Oslo Lufthavn ble stengt i noen timer. Da blir det kaotisk. Larsen var på jobb den dagen.

— Når det stopper opp, er det ikke mye vi kan gjøre, men når vi starter opp igjen, blir det et rush for å få trafikken unna. Det blir hektisk, sier han.

Kabalen må legges opp på ny. Flyselskapene selv har booket tidspunkter for ankomst og avgang, så må flyvelederne sy det sammen deretter.

Har du et tips til reiseredaksjonen? Send oss gjerne en e-post!

OPPTIL 850 FLYVNINGER: På de travleste dagene lander det et fly i minuttet på Gardermoen. Flyvelederne skal få unna trafikken så effektivt de kan. Foto: Astrid Hexeberg

— Blant de travleste i EuropaPå hektiske dager er Oslo Lufthavn blant de topp ti travleste flyplassene i Europa.

— Da har vi rundt 850 flyvninger i løpet av en dag. I rushtimene kan det bli over 70 i timen, sier Larsen.

Det betyr at det lander over ett fly i minuttet på det meste. Og det må gjøres så effektivt som mulig for å sikre flyten.

— Sikkerheten er det viktigste, og vi har systemer og back-up-systemer som ivaretar den. Når været er dårlig, har vi lengre tid mellom hver landing.

Må takle stress godt

I løpet av et skift på mellom seks og åtte timer, kan flyvelederne på Gardermoen jobbe maks to timer i strekk, så må de hvile i 30 minutter. Massasjestolen i hvilerommet er et yndet sted for en «powernap», ifølge Larsen.

TRAVEL HVERDAG: Flyveleder Kristian Larsen har kontroll over rullebanen på Oslo Lufthavn. Beskjeder gis kontinuerlig mellom flyvelederen og pilotene som er på vei inn og ut av flyplassen. Foto: Camilla Flatten

— Vi trenes i stressmestring under utdannelsen og årlig i simulator. Da testes vi i uforutsette hendelser, nettopp for å merke hvordan vi reagerer og drille på hva som fungerer. I simulatoren merker en sitt eget stressnivå, sier flyvelederen, som tok utdannelsen i USA.Hvile er essensielt i jobben.

— For flyveledere, særlig ved de travleste flyplassene hvor de kontrollerer 25 til 30 fly konstant, er arbeidsbelastningen så stor at det krever en meget høy grad av konsentrasjon. Skjermen som viser luftrommet endrer seg for hvert minutt. Det er umulig å gjøre denne jobben trygt i mange timer uten pause. Ved noen flyplasser må flyvelederne ta pause etter 60 eller 90 minutter, sier overlege Roland Vermeiren ved Den europeiske organisasjon for luftfartssikkerhet (Eurocontrol) i Belgia.

Han arbeider til daglig med piloter og flyveledere, og peker på to medisinske krav de stiller med tanke på sikkerheten.

— Vi ser på funksjonell kapasitet som syn, hørsel og tale. Og på risiko for plutselig arbeidsudyktighet som hjertefeil, nyrestein, epilepsi eller lignende. Skjult arbeidsudyktighet, som depresjon, psykiske problemer, anemi eller annet, er det vi frykter aller mest i flysikkerhet. På grunn av den tunge og konstante arbeidsmengden øker faren for plutselig arbeidsudyktighet med alderen. Derfor går flyvelederne av med pensjon tidligere enn for eksempel piloter, sier Vermeiren.

Synsskarphet med og uten briller, synsfelt, nattsyn, samsyn og fargesyn er noe av det som testes. Flyvelederne kommuniserer med både piloter, kontrollsentral, kolleger og andre i løpet av arbeidstiden, så hørselen må også være god.

Dette blir nytt på flyplassene:

STEG FOR STEG: På flyet fra Oslo til f.eks. Stavanger er det kontrolltårnet på Gardermoen som håndterer trafikken på lufthavnen og opp i sitt luftrom. Når flyet er over Gardermoens luftrom, tar kontrollsentralen på Røyken over, når det nærmer seg Stavanger, tar kontrollsentralen der over før flyvelederne ved Sola håndterer flyet i det det når deres luftrom. Foto: Avinor

40–50 i tårnet på de største flyplasseneLuftrommet over Oslo Lufthavn strekker seg fra Minnesund til Lillestrøm, ved andre flyplasser i Norge dekker flyvelederne større luftrom og må ha god oversikt over geografi. Trafikken mellom lufthavnene håndteres ved kontrollsentralene i blant annet Røyken og Stavanger.

TÅRNET: Kontrolltårnet på Oslo Lufthavn ruver 93 meter over bakken. Øverst sitter flyveledere og andre som sørger for trafikkflyten på flyplassen. Foto: Astrid Hexeberg

På Værnes, Sola, Flesland og Gardermoen jobber det mellom 40–50 personer, både flyveledere og såkalte lufttrafikk-fullmektige, i tårnet. På Kjevik er trafikken lavere, og dermed også bemanningen betydelig lavere.— Disse bemanner tårnet hver eneste dag, hele døgnet. Hvor mange som er på jobb samtidig avhenger av trafikkmengde, vær og andre forhold, sier kommunikasjonssjef Kristian Løksa i Avinor.

Siden du har lest helt ned hit er du kanskje interessert i fly og luftfart? Da anbefaler vi deg disse artiklene:

Ute etter mer reiseinspirasjon? Følg oss på instagram på @reiseredaksjonen