Bli med på elvetur: Det er som å padle gjennom et Gude-maleri

De er lette, stabile og kan bæres i sekken. Vi padlet 43 kilometer på Hallingdalselva i en oppblåsbar packraft.

Publisert: Publisert:
  • Axel Munthe-Kaas Hærland

Vi kom i prat litt etter Hønefoss. Kjemistudenten Eirik var på vei hjem fra Oslo med Bergensbanen for å besøke familien.

– Det blir første gang siden nyttår, sa han.

Tre uker med hjemmelaget mat og kjente ansikter. En bedre norgesferie fantes ikke. Og jeg?

– Jeg skal padle ned Hallingdalselva, sa jeg. En nasjonalromantisk reise fra Nesbyen til Krøderen. 43 kilometer på to dager, om alt går etter planen.

Han så spørrende på meg.

– I hva?

Svaret lå sammenrullet i hattehyllen. En fire kilo tung bylt med uretan-belagt nylon, festet til bunnen av ryggsekken. Også kjent som en packraft. Koble på en liten elektrisk pumpe, forklarte jeg. På ti minutter flyter du nedover elven i en stabil og romslig båt, bygget for å tåle det meste opptil meterhøye fossefall. Eller det sa i hvert fall fyren jeg leide den av.

  1. Den 43 kilometer lange strekningen fra Nesbyen til Krøderen byr stort sett på rolig vann, men noen mindre stryk må man ta høyde for. Alle stryk du ikke ser slutten av eller føler deg usikker på, bør undersøkes fra land før du begir deg ut i dem. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

  2. Packraftens lave vekt (i snitt mellom tre og fem kilo) gjør dem enkle å bære for en person. Dette kommer godt med om man må navigere seg rundt eventuelle stryk. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Startet som klesplagg

En packraft, som navnet antyder, er en oppblåsbar båt du kan rulle sammen og pakke med deg i bilen, på bagasjebrettet eller i ryggsekken. De veier typisk mellom tre og fem kilo. Dette gjør det mulig å utforske steder hvor det ellers ville vært upraktisk å bære med seg en kano eller kajakk.

I Norge har de på bare ti år blitt populære leketøy for frilufts- og fiskefolket. Men konseptet med små og oppblåsbare båter til turbruk, er faktisk langt eldre enn du kanskje tror.

Den moderne packraftens første prototyp ble designet for nesten 200 år siden av den canadiske løytnanten Peter Halkett. Når ikke i bruk kunne båten brukes som kappe. Åren ble til spaserstokk. Foto: Wikimedia Commons

Det var den canadiske løytnanten Peter Halkett (1820–1885) som utviklet den moderne packraftens første prototyp. Halketts oppblåsbare båt på 3,4 kilo ble fort en snakkis blant oppdagere og handelsmenn, men den ble aldri populær nok til å gjøre noe varig inntrykk internasjonalt. Den tjente også som en hendig kappe når den ikke lå på vannet (ja, virkelig). Padleårene kunne dessuten skrus fra hverandre og brukes som spaserstokk.

Jeg leide min egen packraft for helgen og døpte den for «Packy». Både fordi jeg ikke eier kreativitet når det gjelder navngiving, og fordi jeg likte å innbille meg at vi var to om å komme oss helskinnet til Krøderen.

Den vanligste måten å frakte bagasje i en packraft, er å feste den til baugen. Husk alltid å ta høyde for motvind som kan gjøre padling over lengre avstander veldig tungt. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Vann over hodet

Etter hamstring av nøtteposer og et minneverdig besøk til Hallingdal Museum, plassert midt i et landskap som inspirerte flere nasjonalromantiske kunstnere, blåser jeg opp Packy. Så tjorer jeg sekken til baugen og dytter oss ut på elven. Den kjølige strømmen griper umiddelbart tak. I løpet av få minutter er Nesbyen bro en mørk silhuett i landskapet bak meg.

Den første timen er som å padle gjennom et levende Gude-maleri. Ørreten vaker på en speilblank overflate. En ensom gråhegre vader langs bredden på jakt etter småkreps. Men perfekte forhold kan som kjent bare utvikle seg til det verre.

Min lille Packy er kanskje lett som fjær og stabil som en taubåt, men det er cirka midtveis på de brede partiene mellom Nesbyen og Bromma at jeg først blir kjent med en av farkostens erkefiender: motvind.

Uten hjelp av strømninger i vannet, er en laber bris nok til å stanse fremdriften og dytte oss flere meter tilbake når jeg trekker inn åren i mer enn noen sekunder. Det som følger, er to timer med uavbrutte krafttak, verking i skuldrene og en gryende tvil om at jeg kanskje – eller kanskje mer enn bare kanskje – har tatt meg vann over hodet.

  1. Det finnes rikelig med plasser å slå opp teltet mellom Nesbyen og Krøderen, enten fritt eller på campingplass. En av packraftens fremste fordeler er muligheten til å kunne gå i land stort sett hvor som helst. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

  2. Med oppblåsbar båt kommer du deg til badesteder og naturperler du sjeldent må dele med andre. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Men det er i øyeblikket vi passerer Bukkøynan, hvor elven blir smalere og vender nitti grader vestover, at strømmen igjen skyter fart. En følelse av skrekkblandet fryd brer seg gjennom mellomgulvet, i det trafikksuset fra riksvei 7 viser seg å egentlig være lyden av et 500 meter langt parti med skummende stryk.

Etter å ha undersøkt forholdene fra land, setter jeg meg tilbake i båten, tar et dypt pust, styrer baugen mot midtpartiet og lar strømmen lede oss gjennom bølgene. Både ryggsekk og spruttrekk blir dynket i vann, men med sin paddeflate bunn sklir Packy lekent og lett over de avrundede steinene.

Innen pulsen har dempet seg, og jeg slår leir for natten på en beskyttet odde i kveldssolen, er det lite (utenom mygg-klekkeriet jeg etter hvert oppdager rett bak teltet) som kan rikke på smilet.

  1. Det er lett å se hvorfor Hallingdalen inspirerte noen av våre største nasjonalromantiske kunstnere. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

  2. Ikke glem å trekke inn padleåren og nyte stillheten underveis. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Fleksibel farkost

Morgen på Hallingdalselva. Her på en stein langs elvebredden virker både verden og hverdagen langt unna. Istedenfor koronavirus og hverdagsutfordringer, er det sollys på kroppen, rasling i trærne og den evige symfonien av rennende vann. Det er pulverkaffe, hardkokte egg og den søte kløen fra ett hundre myggstikk.

Klokken har så vidt bikket ni i det jeg fester sekken til baugen, skyver Packy på vannet og lar strømmen bære oss videre nedover dalføret. 25 kilometer til Krøderen. Usikkert om jeg vil rekke siste buss fra Gulsvik badestrand, men det spiller ingen rolle. Stress hører ikke hjemme på en tur som denne.

«Go with the flow», tenker jeg. Glem klokken i dag. La elven bestemme tempoet.

Igjen og igjen viser Packy seg å være den perfekte turkameraten. Det er ikke bare stabiliteten som gjør mindre stryk til en lek, men fremfor alt er det hvor enkel båten er å manøvrere – selv for en nybegynner. Det er friheten av kunne å gå i land, koke kaffe eller bade når behovet melder seg. Å kunne legge seg til, strekke ut beina og glane opp på skyene mens vi driver dovent nedover.

På rolige partier uten strømninger, plasser gjerne båten der blader eller skum flyter raskere på overflaten. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Vinden krever fortsatt en innsats på brede partier, men etter hvert blir jeg bevisst på å se aktivt etter strømninger, ofte gjort synlige av løv eller skum som flyter raskt på overflaten. Det blir som et spill: Å styre Packy mot deler av elven hvor vi får mest mulig fremdrift. Jeg skjønner etter hvert hva Peter Halkett drømte om da han designet Packys primitive forgjenger for nesten 200 år siden. Og ikke minst hvilke muligheter som åpner seg for å utforske vannveier når man kan frakte en fullt fungerende båt på bunnen av ryggsekken.

I det jeg runder Grøtøyni og den mektige Krøderen blir synlig på horisonten, har bekymringen jeg følte på Bergensbanen blitt til en bittersøt vemod for at reisen er over.

Og mens jeg trekker Packy opp ved Gulsvik badestrand, slipper luften ut, pakker sekken og tar siste buss hjem til hverdagen, har avgjørelsen blitt tatt. Neste tur blir gjennomført med min egen packraft. Og sjansen er nok stor for at den blir hetende Packy, den også.

Sommerfargene langs Hallingdalselva tar seg spesielt godt ut fra vannkanten. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Webview