Se de ukjente, vakre Unesco-stedene

FLOTTE FARGER: Plitvice nasjonalpark strekker seg over et nesten 300 kilometer stort område, med 16 innsjøer og basseng i skarpe farger som grønt og blått renner ut i fossefall. **Foto:** pmartike/Fotolia,NTB scanpix

UNIKT PLANTELIV: På øya Socotra i det indiske hav finnes et unikt planteliv med nær 700 arter. De spesielle elefantrærne med tykk stamme og rosa blomster lever i det ellers golde landskapet. Fikk verdensarvstatus i 2008. **Foto:** irinabal18/Fotolia,NTB scanpix

DRAGETRÆR: De såkalte drageblod-trærne har mørkerød sevje som renner ut hvis treet blir skadet. Området Socotra, som tilhører Jemen, er fremdeles en ukjent perle for de fleste. **Foto:** Konstantin Kalishko/Fotolia,NTB scanpix

GROTTER: Skocjan-grottene i Slovenia er seks kilometer langt system av underjordiske dryppsteinsgrotter, skapt av elven Reka, og er en av verdens største. Kløftene er 200 meter på det dypeste, og 120 meter brede, med imponerende dryppsteinsformasjoner. Kom på verdensarvlisten i 1986. **Foto:** nuryudijes/Fotolia,NTB scanpix

KINESISK PARK: I dalen Jiuzhaigou i Kina lever dyrearter som pandaen, snøleoparden og perleuglen oppkalt etter den svenske naturalisten Peter Gustaf Tengmalm. Området har krystallklare og fargerike basseng, fossefall og innsjøer som spraker i grønt, blått og lilla. Fikk verdensarvstatus i 1992. **Foto:** platongkoh55/Fotolia,NTB scanpix

NEW ZEALAND: Området Te Wahipounamu strekker seg over fire nasjonalparker på Sørøya på New Zealand. Landskapet på den sørvestlige siden minner mye om det norske med sine fjorder, isbreer, store innsjøer og mektige fjell som Mount Cook. Her fjordlandskap i Milford Sound. Fikk verdensarvstatus i 1990. **Foto:** Rawpixel/Fotolia,NTB scanpix

CANADA: Canadas høyeste fjell Mount Logan, 5959 moh., ligger i nasjonalparken Kluane, og er et yndet reisemål for turfolk. Verdensarvstatusen inkluderer fire nasjonalparker i Canada og Alaska, og naturområdet fikk tildelingen i 1979. **Foto:** Bob Strong/Reuters,NTB scanpix

ØKTE BESØKSTALLENE: Vegaøyene på Helgelandskysten er berømt for sin ærfugler, og blant annet produksjon av eksklusiv ederdun til dyner og puter. Øyene opplevde et hopp i besøkstall etter verdensarvstatusen i 2004. **Foto:** Katrine Nordli

STAVKIRKER: Urnes stavkirke fikk verdensarvstatus i 1979, og representerer alle de 28 bevarte kirkene som finnes igjen i Norge i dag. Kirken ble bygget i 1131 i Sogn i Sogn og Fjordane. **Foto:** PHB.cz/Fotolia,NTB scanpix

Over 1000 steder er oppført på UNESCOs liste over verdens kultur— og naturarv.

I Norge er det oppført seks steder, pluss fire punkter på Struvemeridianen:

Urnes stavkirke (1979)

Bryggen i Bergen (1979)

Bergstaden Røros (1980)

Bergkunsten i Alta (1985)

Vegaøyene (2004)

Vestnorsk fjordlandskap (2005)

Struvemeridianen (2005, transnasjonalt verdensarvområde)

STRUVE MERIDIANBUE: Målepunktene ligger på en 282 mil lang bue som strekker seg fra Fuglenes i Norge, over til Sverige, Finland, en øy i Finskebukta, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, Moldova og ender ved Svartehavet i Kroatia. Fikk verdensarvstatus i 2005. **Foto:** commons.wikimedia.org/wiki/File:Hammerfest_Meridianstein.jpg CC-BY-SA-3

Men hva er Struvemeridianen?De fleste norske verdensarvstedene er godt kjent for folk flest, mens den «yngste» av de norske stedene på listen, Struve meridianbue, er mindre kjent.

Den var den aller første teknisk-vitenskapelige naturobjekt på verdensarvlisten.

Struvemeridianen er en rad av 34 geodetiske målepunkt som går fra Hammerfest til Svartehavet. Den tyske vitenskapsmannen Friedrich Georg Wilhelm von Struve sto bak meridianen. Den ble benyttet til å finne ut jordens form og størrelse, og ble brukt i over 100 år.

Mer kjent er Geirangerfjorden og Nærøyfjorden som fikk verdensstatus i 2005. Det var første gangen Norge fikk naturarv ført opp på listen. Fjordene er velkjente for turister, og mye besøkt av både nordmenn og utenlandske besøkende.

— Hva betyr det for et sted å få Unesco-status?

— Verdensarv ser natur og kultur i sammenheng, og sikrer uerstattelig arv for kommende generasjoner. En viktig bieffekt er reiseliv. Verdensarv er en merkevare med stor tiltrekningskraft i reiselivet, sier miljø- og klimaminister Tine Sundtoft (H).

Hvilken effekt verdensarvstatusen har på reiselivet avhenger naturlig nok av stedets betydning før de skrives inn på listen. I Norge er det et sted som har fått merke effekten godt.— Vegaøyan har for eksempel opplevd en økning fra 5000 besøkende til 30.000 besøkende i året siden de fikk verdensarvstatus i 2004. Ærfugltradisjonen har fått en ny giv. Vegaøyene er også godkjent som bærekraftige reisemål av Innovasjon Norge og har oppfylt et utvalg kvalitetskriterier, forteller Sundtoft.

Positivt for turisme

I Norge er presset størst på Bryggen i Bergen og til dels fjordene.

Klima- og miljøministeren mener vi har mye å gå på for å utvikle av natur og kultur i kommersiell sammenheng, men at det ikke må gå på bekostning av stedene.

Å legge steiner på stien kan være en løsning, slik at folk ikke beveger seg rundt på et område med for eksempel vernet planteliv.— En skal være oppmerksom på at ukontrollert turisme truer verdensarvstedene, og en ser at det er behov for spesifikk tilrettelegging – også i Norge. Det er et stort press, men det må ikke ødelegge at det er grunnleggende positivt å vise frem også disse stedene i kommersiell sammenheng tilrettelagt for turistene, sier hun.

Klima- og miljødepartementet er øverste ansvarlige myndighet for oppfølgingen av verdensarven i Norge, mens Riksantikvaren og Miljødirektoratet har det faglige ansvaret for å følge opp verdensarvkonvensjonen.

Kilder: Riksantikvaren, unesco.org, CNN.com/travelog UNESCO.no

Les også:

Dette er Norges vakreste vei

Disse utkikkspunktene er ikke for pyser

Tripadvisor: Her er Norges beste hotell