Christian August Juel vender seg bakover i kanoen. Den erfarne guiden signaliserer at vi skal stoppe padlingen. De uinnvidde kan fort dunke årene i kanokroppen og sende et drønn gjennom det rolige vannet.
En kardinaltabbe vi må unngå.
Vi flyter forbi grønne grener som er merket av ferske kutt. Frodig vegetasjon henger over elvekanten og skjuler de utallige gangene beveren har laget.
Det er så stille at jeg kan høre enhver bevegelse i kroppen. Hjertet, pusten, øyenlokkene.
Til venstre for meg ser jeg små, hvite bobler i overflaten. De popper opp i en rett linje som beveger seg mot båten. I et splittsekund ser jeg en skikkelse sige stille forbi, under meg. Så hører jeg et høyt plask.
De er her.
Et lite eventyr utenom det vanlige
Det er meldt styrtregn i området, og jeg er noe bekymret for at været skal spolere opplevelsen. Men beverguide Juel og hotellsjef Dag Skaugs snakker om turen med ubekymret lynne. Det smitter.
Det er Hurdalsjøen Hotell som tilbyr beversafari. Det er noe urørt og fredelig over bygda, bare én time unna den travle hovedstaden.
Som en klokke som går for fort, roer bypulsen min seg til bygdas tempo.
Man forstår raskt at Juel er en naturmann. Med gestikulering og levende øyne forteller han om skinnangrepet av en grizzlybinne med to halvvoksne barn, da han padlet i Canada. «Tenk om vi hadde filmet det som skjedde nå!» hadde reisepartneren hans sagt. «Men vi har jo de gode minnene.» svarte Juel. Det er tydelig hva han ønsker: Når vi ser beveren, skal vi se, ikke ta bilder.
Det spørs om fotografen er enig.
Natteravn. Enkemann. Ingeniør.
«Bor de i et hi? Hule? Hva kaller man hjemmet deres?» spør jeg mens båten siger sakte mot første stopp. «En hytte», svarer Juel. Beveren våkner like etter barne-TV og gjør seg klar til nattens arbeidsoppgaver da vi kommer frem.
Hytten er massiv. I midten står det en stor bjørk. Treet er ikke til å spise, men for å gi ly. Hadde ikke Juel fortalt meg at det lå en beverhytte her, hadde jeg neppe sett den.
– Han er en imponerende god ingeniør, sier Juel med en oppriktig beundring for dyret.
I denne hytten bor sjefen, kongen, gamlefar. Og han bor alene. Beverne holder seg til samme partner hele livet. Og de får ikke ny når én går bort.
Denne har nylig mistet sin hustru.
– Han er ekstra gretten nå, forteller Juel og viser området beveren regelmessig patruljerer og beskytter.
Hva gjør han om han oppdager inntrengere? spør jeg. Juel forklarer: Da blir det kamp med tenner og klør. Ofte går de etter bitt i nakken. Beveren har omtrent 10.000 hår per kvadratcentimeter. Disse beskytter mot kulde og infeksjoner. Når denne barrieren brytes, kan det ende med infeksjoner og død.
Inn i bevernes rike
Før vi går på båten igjen, hører vi et høyt plask. «Var det beveren?» roper Juel til hotellsjef Skaug som står ved vannkanten og holder båten. «Jeg tror det» svarer han. Til tross for at vi ser godt etter enkemannen, finner vi ham ikke.
Minner fra en leirskole strømmer til idet jeg tar mitt første padletak. Elven vi padler opp, huser flere beverfamilier.
Jeg ser meg rundt og later som om jeg vet hva jeg skal se etter. «En bever», sier jeg til meg selv. Men Juel vet bedre.
Guiden har planen klar. Vi skal ro oppover elven og oppføre oss som normalt. Vi prater vanlig og ser etter beverspor. Er vi heldige, vil vi se tegn og kanskje høre plaskene fra beveren.
– Når de oppdager ubudne gjester, slår de halen i vannoverflaten for å alarmere andre, forklarer han.
Slik får vi en pekepinn på hvor mange de er, og hvor. . Et stykke opp, snur vi kanoene og lar strømmen føre oss sakte tilbake. Er vi heldige, er beveren ute og jobber når vi siger rolig forbi.
Vi ser ferske grener i vannet, luftbobler som flyter til overflaten og hører flere mystiske plask. Så ser vi den.
Langt fremme kan vi skimte et lite hode som stikker opp fra overflaten. Som et skip skjærer gjennom havet og danner bølger, danner beveren små striper i en V-form. Det gjør den lettere å se.
Så forsvinner den under vann med et høyt plump.
Nærkontakt
Vi snur et stykke inn i elven og lar den føre oss tilbake. Få minutter senere hører vi plaskene igjen. Men denne gangen stikker beveren hodet opp gjennom vannoverflaten. Og de er flere.
Bever lagrer fett i halen sin. Å bygge opp lageret før vinteren er noe av det viktigste de gjør nå. Og vi flyter rett inn i et matgilde.
På det nærmeste svømmer en søt bever bare tre meter unna. Den dykker under og kommer opp gjentatte ganger. Som om den følger oss ned elven.
Vi ser totalt fem forskjellige bevere, flere ganger.
Noen få dråper treffer huden på armen min. Opplevelsen har vært så altoppslukende at jeg helt har glemt varselet om styrtregn.
Men jeg så færre regndråper enn bevere.
– Det fascinerer meg at de er så spesialutviklet til dette snåle livet. De er fantastiske skapninger, hvisker Skaug høyt til meg idet kanoen flyter ut av bevernes rike.
Er safari ok?
Naturmangfoldloven sier at unødig skade og lidelse på ville dyr og deres hjem skal unngås. Det samme gjelder jaging av dyr. Kan man da dra på safari med god samvittighet?
– Så lenge opplevelsen nytes på en avstand som innebærer at dyrenes naturlig adferd ikke endres, så er det uproblematisk, sier Erik Lund, seniorrådgiver for viltseksjonen i Miljødirektoratet.
– På det nærmeste var vi tre meter unna beveren. Er det problematisk?
– Det vil helt klart avhenge av hvor ofte dette skjer, mener Lund og legger til at gjentatte forstyrrelser kan og vil påvirke næringsopptak, overlevelse og reproduksjon.
Guiden Juel er enig med direktoratet og passer på når beveren har fått nok besøk. Under beversafari i Hurdalsjøen flyter man såpass fort og rolig forbi, at beveren ikke blir særlig brydd, ifølge ham.
– Beveren har klart å tilpasse seg mennesker, avslutter Juel.
Lyst til å teste safari i Norge?
Her er noen av dyreartene du kan oppleve på safari i Norge, og steder du kan oppleve dem:
Moskus: Dovre
Elg: Dovre, Hurdal
Bever: Hurdal, Trysil, Trøndelag, Sirdal
Hval: Vesterålen
Sel: Vesterålen
Spekkhugger: Vesterålen, Senja, Tromsø
Lundefugl: Bleik
Stellarender, Lundefugl, Havhest (generell fuglesafari): Varanger
Lomvi-snorkling (du svømmer under vann mens fuglen stuper etter fisk: Ekkerøy, Hornøya
Ørn: Smøla, Trollfjorden, Lofoten
Kongekrabbe: Kirkenes
PS: Visste du at beveren nesten var utryddet i Norge? (Mer info under annonse)
Beveren ble jaktet i hele Europa, og i Sverige og Finland var arten helt utryddet. Rundt 1900-tallet fantes det kun 60–120 bevere i Norge. Flesteparten befant seg på Sørlandet, der arten ble fredet på 1800-tallet.
Etter fredningen over hele landet, har stammen fra begynnelsen av 1900-tallet fått mange etterkommere. I 2005 ble bestanden anslått til å være 70.000 i Norge.
PPS: Beverens gule tenner kommer ikke fra manglende tannpuss, men en høy mengde jern i emaljen. Dette gjør tennene ekstra sterke.