Union Station ruver ved Columbus Circle i Washington DC. Gamle, amerikanske jernbanestasjoner er gjerne sånn, bygget som svære, klassiskinspirerte monumenter for evige tider.

Vi går inn, nesten med ærbødighet som inn i en kirke. Der inne, ved plattform 15, venter Capitol Limited, Amtraks tog nr. 29, for å ta oss med på det togselskapet kaller «en historisk reise».

Historisk, ikke fordi det i USA er noe spesielt unikt med å reise med Capitol Limited, 250.000 gjør det hvert år, men fordi reisen går gjennom så mye av amerikansk historie på sin1230 kilometer lange ferd gjennom seks delstater, Vest-Virginia, Maryland, Pennsylvania, Ohio, Indiana og Illinois.

Om 18 timer skal vi ankomme Chicago.

Interrail har sine svorne tilhengere — slik planlegger du reisen:

AVREISE: Klar for reise med det toetasjes toget Capitol Limited. Foto: Lars Ditlev Hansen

Reise med stil— Hey guys, I’m Steven. How are you?

Et jernbaneuniformert smil åpner kupédøren og presenterer seg omtrent som vår tjener på reisen. Når passer det at han i kveld rer sengene våre for natten? Når ønsker vi å spise middag og frokost?

— Er det noe, er det bare å ta kontakt, smiler han. Det smaker stil.

Da vi kjøpte billettene, valgte vi en såkalt «superliner roomette», en egen kupé for to med stort vindu og som kunne gjøres om til en liten sovekupé om natten.

Spesielt billig var det ikke, 360 dollar var omtrent det dobbelt av det rimeligste alternativet med sitteplass, «coach seats».

Til gjengjeld hadde vi kupeen alene og alle måltider inkludert. Betalte vi enda det dobbelte, kunne vi fått bedre plass med sovekupé, også inkludert måltider. Prisene varierer mye, avhengig av ukedag og sesong og hvor tidlig eller sent man bestiller.

Lyst på en morsom reiseutfordring?

KART: Det kan være kjekt å ha kart for å følge med landskapet man reiser igjennom. Foto: Lars Ditlev Hansen

Med historieforteller på kjøpetTog nr. 29 glir sakte ut gjennom den amerikanske hovedstadens forsteder og inn i delstaten Maryland. Vi passerer typiske amerikanske småbyer, snart er vi på landet, frodige skoger, grønne marker og hist og her Bestemor Duck-bondegårder.

Vi nærmer oss Vest-Virginia, en av disse «in the middle of nowhere»-statene, og flytter oss over i togets sightseeingvogn og finner plass ved de store panoramavinduene.

— Nå nærmer vi oss Harper’s Ferry. Følg med på høyre side nå, oppfordrer en guide og peker og forteller om småbyen som har grodd frem rundt et gammelt fergested fra 1749 ved Potomac-elven på grensen mellom Maryland og Vest-Virginia.

— Og her skjedde også et av de viktigste sammenstøtene som førte til borgerkrigen. Til venstre ser dere restene av de gamle arsenalene.

MARYLAND: Selv små, amerikanske jernbanestasjoner kan være vakre. Capitol Limited gjør et kort stopp i Point of Rocks i Maryland. Foto: Amtrak

Det blir lett fullt i stolene vendt mot vognens store panoramavinduer. Togreisene med guider er populære. Her om bord er det Greg Stiles som holder showet i gang.Den pensjonerte rangeren, en svær kropp som snakker levende med kraftig røst og hele kroppen, er en av mange frivillige som sommeren gjennom guider om bord på Capitol Limited.

Skal du til New York i sommer? Sjekk vår matguide:

Få flere gode tips til New York:

FASCINERT: - Dette er et annerledes Amerika enn vi er vant til, synes Isac Hu, togturist fra Kina. Foto: Lars Ditlev Hansen
FREMME: Etter 18 timer er tog nr. 29 fremme i Chicago. Det er morgen, og storbyen venter med nye opplevelser. Foto: Lars Ditlev Hansen

Guider på 17 togTrails & Rails heter opplegget. Programmet er et samarbeid mellom togselskapet Amtrak og National Park Service. Frivillige fra de nasjonale, historiske parkene stiller som guider.

— Slike programmer har vi over hele landet, for eksempel gjennom Rocky Mountains og mellom Washington DC og New York, sier Ralph Marlatt, en av de andre guidene om bord.

— Det er jo ikke alle som bruker toget som transport lenger, de flyr heller. Men samtidig er det mange amerikanere som gjerne vil reise sakte, og så har vi en del utenlandske turister, og de liker dette.

Har du et tips til reiseredaksjonen? Send oss gjerne en e-post!

SERVERING: I restaurantvognen er det stil over menyen. Foto: Lars Ditlev Hansen

«Country roads …»Gjennom panoramavinduene ser vi Vest-Virginas grønne, øde landskap og en landevei som følger jernbanen. Guide Stiles begynner å småsynge John Denvers kanskje mest kjente låt. «Country roads, take me home/ To the place I belong,/ West Virginia…».

— Dere kjenner sangen. «Almost heaven, West Virginia», synger John Denver. Og kanskje stemmer det. Men visste dere at sangen opprinnelig ikke handlet om Vest-Virginia? Da Bill Danoff og Taffy Nivert begynte å skrive på denne låten i 1970, reiste de rundt på krokete landeveier i Maryland. Det var de som inspirerte dem. Men før sangen var ferdig, forandret de teksten til «West Virginia». Kanskje klinger det bedre. Uansett har Vest-Virginia utropt den til sin offisielle sang.

Vi er veldig glade i tog:

RUTEN: Amtraks tog nr. 29, Capitol Limited, skal innom seks delstater og byen på veien fra Washington DC til Chicago. Foto: Lars Ditlev Hansen

Gamle Stiles lar sangen om Vest-Virginias Country Roads ebbe ut. Beretningen hans går innom andre steder langs sporet, flere historier fra borgerkrigen og en dramatisk fortelling om togrøveri, sånt hører med i det ville vesten. Men så er det slutt, det begynner å skumre. Guidene gir seg for dagen. Toget glir inn til perrongen i Cumberland, en gammel, typisk jernbanestasjon som ikke er av de største.— I gamle dager var Cumberland den nest største byen i Maryland, etter Baltimore, sier Marlatt.

— Så viktig var byen at den gikk under navnet The Queen City, og byen var da et stort knutepunkt. Den gang overnattet langveisfarende togreisende på hotell her, før ferden gikk videre. Sånn er det nok ikke lenger. Dere reiser videre.

DET EKTE AMERIKA: Reisen byr på flere stopp i typisk amerikanske småbyer. Foto: Lars Ditlev Hansen

«Et annerledes Amerika»Vi rører på oss, går over i kafévognen for å mingle sammen med andre passasjerer.

— Dette er en fin måte å reise på, du ser hvordan folk utenfor byene lever, sier Isaac Hu, turist fra Guangdong i Kina på to ukers Amerika-tur med familien og på vei til Cleveland.

— Vi kunne tatt fly, det er raskere, men samtidig ville vi se hvordan USAs countryside er. Det er fint med utsikten fra toget. Småbyene her er helt annerledes enn de store byene. Mange av dem ser eldre ut. Dette er et annerledes Amerika.

SKYLINE: Chicagos skyline møter deg. Foto: Lars Ditlev Hansen

Mørket har lagt seg, det blir mindre å se. Tiden er inne for middag. Steven har gjort jobben sin, i restaurantvognen er det reservert plass for oss. Vi får dele bord med et ektepar fra Wilmington i Nord-Carolina.Trina og Greg Proctor er på vei til Chicago for å besøke sønnen. For henne er det første gang hun reiser på langtur med tog. Han er veteran og har reist rundt i det meste av USA med tog – og elsker det.

— Vi tilbringer vel nesten mer tid på toget enn vi kommer til å gjøre i Chicago, sier Trina Proctor, og ler litt av mannen som synes det er verdt det.

— Jeg tar tog for å komme bort, for å ha god tid og se på landskapene og møte mennesker jeg kan snakke med og som også har god tid, sier Greg.

TID: Tid til å nyte, tid til å slappe av, tid til å se landskaper og møte andre mennesker som har god tid. Greg Proctor har tatt med seg kona Trini på togreisen til Chicago. Foto: Lars Ditlev Hansen

Han teller litt på knappene når vi spør om hvilke strekninger han synes er vakrest.— Togstrekningen fra Chicago til Seattle, hvor vi reiser blant annet mellom fjellene og gjennom nasjonalparken Glacier, er absolutt blant de vakreste. Vakker er også togturen fra Seattle til Los Angeles, der den går langs Stillehavskysten, mener Greg Proctor.

WASHINGTON: Monumentalt og klassisk ligger Union station i Capitol Hills nabolag i Washington DC. Stasjonen er tegnet av Chicago-arkitekten David H. Burnham for mer enn 100 år siden. Foto: Lars Ditlev Hansen

Mot morgen i ChicagoSteven har rigget til sengene når vi igjen inntar vår «roomette». Den romslige sittekupeen for to er ikke like romslig lenger. Oversengen er på hattehyllenivå uten særlig takhøyde. Kanskje skulle vi heller kostet på oss sovekupé?

Det blir morgen, solen skinner og toget har stanset ved en ny stasjon. «Waterloo» står det på skiltet. Ikke i Belgia, men i staten Indiana, USA. Frokosten er snart klar i spisevognen, egg, bacon, toast, vafler, juice.

CHICAGO: Klassisk og monumental er også Union station i Chicago, og den er tegnet av samme arkitekt som «søsteren» i Washington DC, David H. Burnham. Foto: Lars Ditlev Hansen

Det er bare å velge og nyte mens toget fortsetter gjennom Midtvesten. Landskapet er annerledes enn lenger øst, flatere og enda mer landlig.

Horisonten er større, en kan se så langt øyet rekker, avbrutt av en og annen småby. Vi passerer Elkhart og South Bend og glir over fra Indiana og inn i Illinois. I det fjerne skimter vi Lake Michigan, og vi ser skyskrapere vokse seg større og større.

I går vandret vi fra monument til monument i Washington DC. Nå er vi klar for ny storby. Vi glir inn på Union station, Chicago.

Få mer reiseinspirasjon til New York og USA:

Trenger du inspirasjon til ferien? Det får du her: