StormGeos rykende ferske sesongvarsel for sommeren 2020 viser at det er juni og forsommeren som peker seg positivt ut med temperaturer over normalen.

Men modellene antyder at juli og august blir litt våtere og med temperaturer noe over normalen.

– Totalt sett medium minus, sier vakthavende energimeteorolog i StormGeo, Roar Tegien, som understreker at sesongvarsler er en krevende øvelse, ikke minst for sommermånedene.

Han tar forbehold om at det kan komme justeringer når man skal gjøre en ny og oppdatert beregning om én måned.

– Skal jeg komme med et værtips, kommer de kystnære områdene på Sør- og Østlandet statistisk sett godt ut. Det er mest sol og minst nedbør ved kysten, men varmest i innlandet.

Og glem 2018-sommeren, oppfordrer han.

– Vi må tilbake til sommeren 1997 for å finne tilsvarende, og det kan gå både 10 og 20 år før vi får en like varm og tørr sommer igjen, sier Teigen.

Hvor avgjørende er værutsikter og klima når du skal velge feriedestinasjon? Svar i poll nederst i saken!

Sol fra skyfri himmel er ikke nødvendigvis ensbetydende med høye temperaturer når nordavinden og kalde luftmasser setter inn. Foto: Geir Amundsen

Har sluttet med sesongvarsler

Hos Meteorologisk institutt har man valgt å gi seg med sesongvarsler.

– Sesongvarselet for sommeren 2018 sa at den skulle bli kald. Slik ble det definitivt ikke, konstaterer klimaforsker Hanne Heiberg hos klimavakten ved Meteorologisk institutt.

Klimaforsker Hanne Heiberg ved klimavakten ved Meteorologisk institutt. Foto: Meteorologisk institutt

Hun peker på at sesongvarsler er vanskeligere i vår del av verden, med større variasjoner over kortere tid enn mange andre steder.

Erik W. Kolstad, forsker og ansvarlig for sesongvarsler ved Norwegian Research Centre (Norce), som utarbeider sesongvarsler, opplyser at deres varsel for sommeren ikke er klart før i midten av mai.

Flest sommerdager

Én ting er prognoser og varsler, en annen er statistikk og historiske vær- og klimadata.

Temperaturer måles på en lang rekke værstasjoner i Norge. Vel så interessant som maksimumstemperaturer er antallet sommerdager. Nesbyen med sin norgesrekord på 35,6 grader fra 1970 får ha oss unnskyldt.

I Norge bruker vi definisjonen «nordisk sommerdag» når maksimumstemperaturen er over 20 grader. For internasjonale sommerdager er det 25 grader som gjelder.

Vi har fått hjelp av Meteorologisk institutt til å hente ut en ti-på-topp-liste over antallet nordiske sommerdager for perioden 2009 til 2019 fremfor å basere oss på den siste, såkalte normalen fra 1961 til 1990.

I meteorologien er normaler gjennomsnittsverdier over en bestemt 30-års periode, og neste år kommer den nye normalen for perioden 1991 til 2020.

Soltimer

Å lage en oversikt over de mest solrike stedene i landet skulle vise seg å ikke være så enkelt og finmasket som antatt.

Det er nemlig kun syv målestasjoner i Norge som er utstyrt med måleutstyr for soltimer (Campbell-Stokes solregistrator).

Heiberg ved Meteorologisk institutt har laget en oversikt over de stasjonene som måler soltimer, rangert etter månedsnormalen for juli i perioden 1961 til 1990.

– Bare ikke kall dem de mest solrike stedene i Norge, oppfordrer værforskeren.

Dette er med andre ord strengt tatt ikke en liste over de mest solrike stedene i Norge, men over de syv værstasjonene som registrerer soltimer. Landets turistsjefer er herved advart.

Skydekke til besvær

Solskinn og skydekke er to sider av samme sak, og i meteorologien snakker man om både soltimer, penværsdager og klarværsdager.

Pen- og klarværsdager defineres av skymengden, men såkalte skydekkemålinger er sjelden kost.

Det handler blant annet om behovet for tre daglige manuelle skydekkeobeservasjoner, forklarer Heiberg.

– Vi har så få målinger og varierende kvalitet og metode at det blir lite representativt når man vil vite hvor det er klarest vær.

Hun fraråder oss derfor å bruke rangeringer basert på meteorologiske pen- og klarværsdager.

Meteorolog i StormGeo, Frode Håvik Korneliussen, forteller at satellittbilder har tatt over for manuelle skyobservasjoner, og at disse brukes flittig av både meteorologer og som data inn i værmodellene. Men de blir ikke lagret på stedsnivå.

– Vi kan derfor ikke hente ut skydekkedata for en by basert på satellittbilder selv om det sikkert teknisk er mulig. Det hadde vært interessant å ha, sier Korneliussen.

Pen- og klarværsdager defineres av skymengden som observeres klokken 08, 14 og 20 sommerstid. Meteorologene deler skydekket opp i åttendedeler, hvor null tilsvarer en helt skyfri himmel og åtte en helskyet himmel. For at en dag skal kunne regnes som en penværsdag, må summen av dagens tre skyobservasjonene være ni eller lavere. For å regnes som klarværsdag er kravet at summen av observasjonstallene skal være kun fire eller lavere. Foto: Geir Amundsen

Minst sommernedbør

Plenen min bukket under i 2018. Langt verre var det for mange bønder, som neppe drømmer om en ny tørkesommer.

For sommerferieturister i eget land, derimot, er neppe nedbør like ettertraktet.

Her er de ti målestasjonene med minst nedbør i perioden 15. juni til 15. august 2010-2019:

Kveldsbading hører varme og lyse sommerkvelder til. Foto: Geir Amundsen

– Ingen sikre vinnere og tapere

På spørsmål om hvor værforsker Heiberg ville lagt norgesferien om varmt og pent vær var det viktigste kriteriet, peker også hun på at Sør-Østlandet har sommervarmt innlandsklima samtidig som det ikke er langt fra kysten.

– Sommerferieværet varierer mye fra år til år, så her er det ingen sikker vinner og heller ingen sikker taper! Siden jeg bor i Oslo og med hensyn til koronasituasjonen, så kan jeg godt bli hjemme og heller dra på dagsturer når det varsles fint vær, fastslår hun.

Interessert i vær- og klimastatistikk?

Sjekk ut den nye «seklima»-tjenesten (betaversjon) til Norsk klimasenterservice (KSS), et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), NORCE og Bjerknessenteret.

eKlima gir gratis tilgang til Meteorologisk institutts vær- og klimadata fra historiske data til sanntidsobservasjoner.