Fortsatt er det få som har funnet veien hit. Det er ingen kø i den greske fjellheimen til havs.

Gresk øyferie utenom sesongen betyr tursko, vannflaske, late esler og raske firfisler. Hanegal og rykter om en giftig slange.

Publisert

UTSIKT: Om vinteren er øya grønn og frodig. Stiene på Sifnos er allerede noe andre greske øyer ønsker å kopiere. Foto: Sifnostrails

  • Irene Jacobsen

Sifnos ønsker seg en ny type turister. Den lille øya i Egeerhavet har derfor ryddet og merket 100 kilometer med turstier.

Gamle ferdselsårer, esel- og geitetråkk tas i bruk igjen. Røde og hvite piler viser vei.

Kart og nettside er på plass, og fire av de 19 rutene finnes på Google Trekker, en tjeneste der du kan sitte hjemme og se deler av turen før du drar.

– Det er definitivt en stor forskjell på fotturistene og badeturistene, sier Fivos Tsaravopoulos i Paths of Greece, en organisasjon som lager og promoterer fotturer i Hellas.

HAV OG HIMMEL: Faros i sikte, med to små strender, tavernaer med bord på stranden, overnattingsplasser og en liten dagligvarebutikk. Foto: Irene Jacobsen

Han har ledet arbeidet med å gjøre Sifnos til et reisemål for nettopp fotturister. Partyløver og charterturistene må gjerne dra til naboøyene Ios, Paros og Naxos. Hit til Sifnos, med 3000 innbyggere og nybygd barneskole, ønsker de seg gjester i tursko.

– Fotturistene kommer for å oppleve det virkelige Sifnos. De får oppleve øya fra innsiden og se hvordan det var her før vi fikk biler og veier. De drar hjem med genuine opplevelser, mener han.

– Hvis du bare er på stranden hele dagen, er det nesten det samme hvilken øy du drar til. En strand er en strand. Å vandre langs de gamle tråkkene betyr at du ser det ekte Sifnos og våre lokale skatter. Det er helt noe annet. Kommer du hit utenom sommersesongen, treffer du dessuten lokalbefolkningen når de har tid til å slå av en prat.

Ingen kø

Etter en time med steintrapper kjennes føttene som bly. Kirken på toppen av Agios Simeon blinker hvit i soldisen. Målet har vært i sikte helt siden starten i Apollonia.

Les også

Er det hit «alle» skal i 2018? Ja, mener ekspertene.

ÅRSTIDENE: Når badeturistene kommer i juni en gang, er øya allerede brunsvidd av solen. Markblomstene får du med deg om du drar hit mellom mars og mai. Foto: Irene Jacobsen

TOPPEN: Når du kommer til toppen av Agios Simeon, ligger det enda en topp litt lenger vest. Den hvite prikken er et lite kapell. For å gjøre forvirringen komplett heter dette fjellet også Profitis Ilias, akkurat det samme som den høyeste toppen på øya. Foto: Irene Jacobsen

De fleste turene starter i den lille hovedbyen midt på øya. Langs stiene vokser vill oregano og svære tuer med salvie og timian. Det lukter gresk taverna fire kilometer til fjells. Og om våren ser det ut som om noen har drysset markblomstfrø over hele Sifnos.

Enkelte stier går i ring og ender der de begynte. Andre krysser hverandre slik at du lett kan legge opp dine egne rundturer.

Fortsatt er det få som har funnet veien hit. Det er ingen kø i den greske fjellheimen til havs.

– Men har du sett den giftige slangen?

Når solen går ned bak Agios Simeon og Apollonia lukter souvlaki og gyros, er det ett tema som går igjen. Huggormen. Har noen turgåere møtt den i dag? Alle har lest om den, ingen har sett den.

Bartenderen Makis Paschalis har sett et par overkjørte individer i løpet av livet. Men han aldri gått fottur, han foretrekker stranden.

Les også

Få steder i verden gjør seg bedre på bilder enn Santorini. Men det ulmer under overflaten.

FRIVILLIGE: Frivillige på Sifnos gjorde en viktig del av jobben med å merke stiene. Noen av dem kunne alt om de gamle stiene, noen lagde skilt og øvrige merker, andre stilte med esel slik at de fikk transportert utstyret. Foto: Sifnos Trails

FJELLTUR UTEN Å MØTE NOEN: I løpet av en hel dag på tur treffer en kanskje fire-fem andre som er ute og går. Hit kan du dra på fottur uten å gå i kø. Foto: Irene Jacobsen

Kollegaen Gavrihl Neroutsos liker seg i høyden og har Profitis Ilias som sin turfavoritt. Mens de på nettstedet sifnostrails.com anbefaler folk å la turskoene ligge i juli og august når sommeren er på det varmeste, er det nettopp da Gavrihl vil ha med seg folk til fjells.

– Kom hit 19. juli og bli med på den store festen. Alle kirkene på øya har sin egen fødselsdag. Denne kvelden og natten feirer vi kirken på toppen av Profiti Ilias.

– Vi starter i sekstiden om kvelden. Det gjelder å komme seg opp dit før solen går ned. Alle tar med god mat og drikke, tepper og soveposer. Og så er det fest helt til neste morgen. Turistene er hjertelig velkommen, de også. Husk lommelykt, det blir ganske mørkt der oppe.

Les også

De eoliske øyer – øyhopping for Italia-frelste

GOD INFO: Hotelleierne på øya er godt informert om turstiene. Mange av dem er ute og bruker stiene selv i vinterhalvåret. Foto: Irene Jacobsen

VISER VEI: Røde og hvite piler viser at du er på en av de nymerkede stiene. Foto: Irene Jacobsen

OMVEIER: På vei inn og ut av hvert lille tettsted går stiene gjennom smale smug og hellelagte gater. Noen steder med frodige hager, andre med ødslige ruiner. Foto: Irene Jacobsen

Fortid og nåtid

Arbeidet med å gjøre Sifnos til et reisemål for turgåere startet våren 2014. Ordfører Andreas Babounis kontaktet Paths of Greece da kommunestyret hadde bestemt at de ville satse på den nye typen turisme.

Det tok fire måneder på å merke alle rutene. Et lag av lokalkjente var involvert i arbeidet.

Våren 2015 kom de første fotturistene.

– Sifnos Trails er et bindeledd mellom fortiden og nåtiden, sier Fivos Tsaravopoulos.

Han var selv med og merket stiene, og det var han som gikk med Google Trekker-utstyret på ryggen og lagde filmene som hele verden kan se hjemmefra.

GRUSVEI: På vei fra Apollonia til Vahti går siste delen av stien på en gammel grusvei. Foto: Irene Jacobsen

TIL TOPPS: Fra toppen av Agios Simeon ser du rett ned til havnebyen Kamares. Om sommeren er stranden full av badeturister. I lavsesongen kan du være der nesten helt alene. Foto: Irene Jacobsen

Turgåerne legger igjen mer penger enn strandturistene

Nå reiser Fivos Tsaravopoulos på fotturmesser i Nord-Europa og prøver å lokke turgåere til Egeerhavet.

I Sør-Korea har de etablert såkalte «vennskapsstier» med en tilsvarende organisasjon. Dette samarbeidet har de også vunnet priser for.

– Turgåerne legger igjen mer penger enn strandturistene, forklarer Tsaravopoulos.

– De ønsker kvalitet og bruker mye mer penger enn de som bare kommer for å bade. Fotturistene kommer til å bety mye for den lokale økonomien. I tillegg er vi et utstillingsvindu. Flere andre steder i Hellas ser på oss og har planer om å gjøre det samme.

Foreløpig er det ingen som har organisert turstiene sine så bra som Sifnos. Andros og Kythera har mye bra, Serifos har bare noen få turer på sitt kart.

Les også

Dette er Hellas som de færreste har sett det

RYDDET: I tusenvis av år har folk ryddet stein og satt opp murer, de gjør det fortsatt. Steingardene rammer inn eiendommer, åkrer og kjøkkenhager, de markerer nabogrenser og er den eneste måten å rydde jorden på. Foto: Irene Jacobsen

I DET FJERNE: Agios Simeon (492 moh.) skimtes i det fjerne. Foto: Irene Jacobsen

Tre på topp - fotturer

Apollonia – Kastro – Faros (3,5 timer)

Turen begynner i de smale bygatene, slynger seg mellom hager og åkerflekker. Videre via et karrig landskap helt ned til sjøen og opp igjen til den lille byen Kastro. Ta turen nedom kapellet som ligger ytterst på en odde, det ser akkurat ut som en scene fra Mamma Mia. Videre går stien over en høyde, gjennom åkerlandskap og ender nede i Faros. Et fint lite sted med to strender, tavernaer og overnattingsplasser.

Apollonia – Artemonas – Simeon (598 moh.) – Kamares (5 timer)

En av de fineste turene på øya. Her får du bygater, steingarder, høns og esler. En dal full av ruiner og gamle murer, oliventrær og åkrer. Opp og ned flere høydedrag før siste lange opptur til toppen der det ligger en kirke. Her kan du også gå videre til et lite kapell som ligger en time lenger innover på en litt lavere topp. Turen går deretter ned til havnebyen Kamares, de siste 2 kilometerne langs hovedveien.

Apollonia – Vahti (3,5 timer)

Klosterruiner, kirker, en gjemt dal, havutsikt, kulturlandskap – og til sist utsikt over den hesteskoformede bukten med Vahti innerst. På tilbaketuren går det an å velge en annen rute.

VARMT: Når badeturistene kommer en gang i juni, er øya allerede brunsvidd i solsteiken. Markblomstene får du med deg om du drar hit mellom mars og mai. Foto: Irene Jacobsen

Publisert