«Alle på rad 16 og høyere gå om bord», høres over høyttaleren.
På billetten står det 15 D. Og du tenker, det gjør vel ingenting om jeg stiller meg i denne køen? Boardingen er dermed ute av system umiddelbart.
Forsker Mike Naylor ved Matematikksenteret i Trondheim kjente på den frustrasjonen under en flyreise i fjor, og bestemte seg for å skrive et blogginnlegg om emnet ombordstigning av fly.
Han ergret seg over den såkalte sone-boardingen, som er flyselskapenes vanligste ombordstigningsmetode, hvor passasjerene går inn foran i flyet, og de bakerste radene fylles opp først.
— Flyselskaper deler veldig ofte flyet i to, tre eller flere soner og folk går om bord og fyller flyet bakfra og fremover. Men er det smart? Nei, det viser seg å være den minst effektive måten, sier Naylor.
Steffen-metoden er best i teorienUndersøkelser foretatt i blant annet TV-serien Mythbusters viste at den vanligste metoden er den tregeste.
Variabler som størrelse på flyplassen, størrelsen på flyet og om du gå inn bak og foran i flyet samtidig spiller også inn for valg av ombordstigningsmetode som det finnes en hel del varianter av.
Naylor trekker frem to andre effektive ombordstigningsmetoder som benyttes i ulike grad. En systematisk metode hvor passasjerer med vindusseteplass går om bord først, deretter midtseter, og så midtgangssetene. En tilfeldig metode der passasjerene går om bord uavhengig av seteplassering.
Teoretisk sett er «Steffen-metoden» mest effektiv, men benyttes ikke i dag. Den reduserer boarding-tiden med 24 prosent sammenlignet med tilfeldig boarding.
— Men Steffen-metoden krever mye organisering fra flyselskapets side, så den aller beste metoden i praksis er når alle slippes tilfeldig om bord. Den eneste ulempen er at det kan føre til stress blant passasjerene, sier Naylor.
Har du et tips til reiseredaksjonen? Send oss gjerne en e-post!
Innføring av dyre bagasjepriser = tidkrevendePå 1960-tallet ble det boardet 20 personer i minuttet. De neste 30 år gikk boardingen tregere og tregere, og i 1998 så man at man kun fikk boardet ni personer i minuttet, viser rapporten Journal of Air Transport Managment, skrevet av forsker John Milne ved Clarkson University i New York.
Økningen av bagasjegebyrer førte til at passasjerene i større grad tok med seg håndbagasjen om bord, og dermed tok boarding mye lengre tid.
En passasjer med to stykk håndbagasje mot en som ikke har med seg noe om bord, bruker i snitt 60 prosent lengre tid på boardingen.
Milne forsøker i sin rapport å ta Steffen-metoden et steg lenger, og tar med håndbagasje i beregningen. De med mest bagasje får vindussete spredt utover i kabinen, de med én bagasje får midten og de som ikke har bagasje blir plassert ved midtgangen.
— Det er større mulighet for en passasjer å finne plass til to stykk håndbagasje hvis personen boarder tidlig, sier Milne til den britiske avisen The Telegraph.
Men han understreker at metoden er vanskelig å gjennomføre i praksis da en av utfordringene med den er når for eksempel en familie vil sitte sammen.
Forskjellig praksis hos flyselskapeneHos Ryanair ble boardingrutinene endret for et år siden. Da innførte de prioritetsboarding etter ønske fra kundene. Tidligere har de operert med tilfeldig boarding, hvor passasjerene ble sluppet om bord uavhengig av setevalg.
I dag kan du kjøpe flysete foran i flyet og noen med mer benplass, og du kan gå om bord tidligere enn de som velger å få et tilfeldig tildelt sete.
— Boarding foretas uten bruk av broer, og en går inn både foran og bak i flyet, noe som gjør prosessen raskere, sier Elina Hakkarainen, ansvarlig for salg og markedsføring for Ryanair i Norden.
Norwegian foretrekker den samme metoden, men bruker bro foran. Passasjerer som sitter i bakre del av flyet går ned på bakken og benytter trapp.
— På denne måten fyller vi flyet fra to åpninger, og vår erfaring er at vi sparer tid ved å bruke denne metoden, sier kommunikasjonsrådgiver Astrid G. Mannion i Norwegian.
Har brukt Formel 1 som forbildeHos SAS er ombordstigningsrutinene under konstant evaluering, blant annet har man sett til Formel 1-løpet for å bli raskere under bakkestopp.
— Hvis de fleste passasjerene på vei inn til flyettar av segjakker, luer oghansker,og forbereder seg til å sette seg i setet så går hele ombordstigningenså betraktelig mye smidigere og raskere, sier informasjonssjef Knut Morten Johansen i SAS.
Han mener de teoretiske testene rundt emnet er vanskelige å etterleve i det virkelige liv, da noen av metodene er lite servicevennlige.
— Ombordstigning som minner om militær disiplin og strukturblir jolite servicevennlig.Det er for øvrig stor forskjell på køkulturen som praktiseres av en nordmann sammenlignet med en brite for eksempel, sier han.
Kilder: Matematikksenteret.no, vox.com, The Telegraph og businessinsider.com
Følg oss på Twitter@reisecamillaog på Instagram@reiseredaksjonen
Les også:
Slik skannes kroppen din i fremtidens sikkerhetskontroll
Hvorfor klarer vi ikke følge regelen om å vente bak linjen?
Se de ukjente, vakre Unesco-stedene