Gregor, biskopen av Nin, er kanskje ikke særlig berømt. Men stortåen hans er blitt det. Det vil si – stortåen på statuen av ham i Split er blitt det.
Den nesten ni meter høye figuren av den morske kirkelederen ruver over en liten park i sentrum av Split. Å gni på den enorme stortåen skal visst bringe lykke. Derfor skinner den i sollyset – i motsetning til resten av den mørke statuen.
– Å ta på den tåen er også en garanti for at du kommer tilbake til Split, sier vår lokale guide, Adriano.
Som om man trenger en unnskyldning for å vende tilbake hit.
Historisk pensjonistbolig
Den romerske keiser Diokletian var en klok mann. Ikke bare fordi han gjenreiste romerrikets makt og ære med sine mange reformer, men også fordi han visste å gi seg mens leken var god.
I stedet for å bli i keiserstolen på overtid, noe som ville økt sjansene for at han ble offer for et kupp eller et attentat, valgte han å pensjonere seg i år 305. Sine siste år tilbrakte han i ro og fred i området der han hadde vokst opp – langs Dalmatia-kysten i det som nå er Kroatia. Han endte opp som en av de få romerske keiserne som opplevde å dø av naturlige årsaker.
Diokletians enorme pensjonistbolig er det som gjør Split så spesielt. Palasset står der nemlig fortsatt. Ikke som et museum eller en samling gamle ruiner, men som en naturlig del av byens sentrum.
– Et levende museum!
Adriano har sagt det mange ganger før, til mange andre turister, men det er jo fordi han har helt rett. Split, i hvert fall den eldste delen av byen, er en livlig 1700-åring.
Langs de smale passasjene kan du gå på brosteiner som er avrundet og blanke etter tråkkingen av utallige føtter. Klesvasken henger mellom vinduene over deg, og på balkongene sitter folk og nyter en røyk og en kopp kaffe.
Rundt 3000 mennesker bor i dag inne i det gamle palasset. Og hordene av tilreisende gjester sørger for at det til tider er kø mellom alle restaurantene, butikkene og gateselgerne. Velg restaurant med omhu. Her finner du både klassiske turistfeller og herlige småkneiper der kortreist mat tilberedes med både kløkt og kjærlighet.
En kjeller fra Game of Thrones
Dersom vandringen gjennom gamlebyen skulle bli i overkant livlig, er det bare å trekke ned i kjelleren. En liten flik av det gamle palasset er nemlig et ekte museum, med krav om inngangsbillett og det hele.
Går du ned trappen her, får du sannsynligvis vandre uforstyrret mens du betrakter de keiserlige matlagrene. De tomme salene gjør det ekstra lett å tenke seg hvordan det så ut her da romerne fortsatt regjerte langs denne kysten.
Og en bonus: Dersom du har sett fjerde sesong av Game of Thrones vil du kanskje også dra kjensel på denne kjelleren – det var nemlig akkurat her dragene til Daenerys Targaryen ble innesperret.
Fugleperspektivet
På tide med litt luft. Split er mer enn Diokletians palass. Og mulighetene er mange dersom du vil strekke på beina.
Rødt, hvitt og blått. Glem hvitstammet bjerk, rødmalte stuer og blåklokker. Kroatene har akkurat de samme fargene i flagget som oss, men her i Split fremkaller de andre assosiasjoner, hvite vegger, røde hustak og det blå Adriaterhavet.
Ta en tur til Marjan, så ser du det. Parken er lett å finne. Bare ta til høyre når du går ut av gamlebyen og ned til havneområdet. Etter noen hundre meter finner du trappene som tar deg opp til skogen. Og opp til utkikkspunktene som gir deg et fugleperspektiv over Kroatias nest største by.
Diokletian var naturligvis paranoid. Hvilken romerske keiser var vel ikke det. Her oppe i høyden er det lett å forstå hvorfor dette var et så perfekt sted å bygge et gamlehjem; havet beskytter byen på den ene siden, mens fjellene utgjør en naturlig forsvarsstruktur i bakgrunnen. I midten ligger Split, trygt som en fugleunge i redet sitt.
For A-mennesker
Men nok snakk om fugler. Det er fisk som gjelder her langs kysten. Går du ned til havnen igjen, forstår du hvorfor. Selv her inne i bykjernen er vannet så krystallklart at du ser hver eneste detalj nede på bunnen.
Under overflaten, litt lenger ut mot havet, bugner det av fisk. Og inne i byen kan du fåmed deg fiskemarkedet på sitt mest livlige dersom du står opp tidlig. Murener, breiflabb og haier – her dukker det opp mye rart. Og fra markedet fraktes de videre til middagstallerkenene.
– Vi er heldige som har denne tilgangen til sjømat, sier Adriano.
Han driver hotellet Marmontova, tvers over gaten fra fiskemarkedet. I likhet med alle vi treffer her, er han imøtekommende, vennlig og lett å snakke med. Han snakker villig vekk om krigen, kommunismen og hvordan turistene nå preger byen han vokste opp i. Alt med et smil. Og alt preget av en ro som kanskje bare det å bo i en 1700 år gammel by kan gi deg.
Hvem trenger vel en gyllen stortå for å komme tilbake hit?
