Det enorme industriområdet rett utenfor sentrum er et unikt monument over et Europa som er borte. Tsjekkias tredje største by var kjent for en ting, og knapt noe annet enn den gigantiske jern-, kull— og stålindustrien.

La oss først ta en kjapp tur 30–40 år tilbake i tid.

Femårsplaner og forurensing

Regntunge vinterskyer over Mähren. Drønnene fra smelteovnen høres over hele Ostrava. Røyken reiser urenset opp mot den allerede stålgrå himmelen. Det å være mønsterbedrift bak jernteppet og sørge for at femårsplanens stålkvote blir oppfylt, har sin pris.

Slitne ansikter går ut porten på jernverket. Et skift er over. Skitne arbeidere på vei hjem til sine toroms leiligheter. Jernverket eier leiligheten, jernverket driver skolen ungene går på, jernverket har sitt eget fotballag og sitt eget hockeylag. Jernverket sørger for at de puster inne Europas skitneste luft på vei til og fra sitt slit.

Slik var Ostrava. Øst i Tsjekkia, ikke langt

. En sliten by preget av en stadig mere sliten industri. Et sted ingen reiste til uten at de måtte reise dit.

Nordmenn elsker Polen:

INDUSTRI: Ingen trodde at dette infernoet av forurenset røyk, stål og kulldrift skulle ha noen som helst mulighet til å bli en turisattraksjon. I bakgrunnen se vi Doni Oblast no. 1. Den gedigne smelteovnen til Vitkovice-verket. Nå er det utfluktsmål for både turister og den lokale befolkningen. Foto: Kurt B M Haugli

Men så begynte de å snakke om perestrojka i Sovjetunionen. Landet som la premissene for det meste i Tsjekkia etter krigen. Gorbatsjov så muligheter for en åpning mot vesten, mot kapitalismen.

Muren falt og grunnlaget for jernverk på statlig sponset femårsplangrunnlag. Nå skulle Øst-Europas industri ikke styres etter femårsplaner og subsidieres. Det frie markedet var sjefen og ikke generalsekretæren i kommunistpartiet.

Ja, det er mulig:

KLATRING: Som besøkende kan du klatre opp i tårnet som en gang var en viktig del av Vitkovice-verket. Foto: Kurt B M Haugli
RUST: Bare en ingeniør kan skjønne logikken i de utallige rørsystemene som fantes på et slik anlegg. I dag forlatt og sliten og slik har de tenkt at det skal være. Rust og forfall blir attraksjon i seg selv. Foto: Kurt B M Haugli

Revolusjonen som betydde slutten

Åtte år etter Tsjekkoslovakias fløyelsrevolusjon, i 1998, var jernverket og gruvene stengt. Ostrava satt igjen med et nedslitt, gigantisk, tomt industrianlegg og litt renere luft.

De er der fortsatt, jernverkets konstruksjoner. De gigantiske hallene, de lange rørgatene, de kompliserte byggetekniske omveiene i gigantisk målestokk som sørget for at smelteovnene kunne skape stål og jern.

Har du fått med deg disse reglene?

BRAKK: Det meste av anlegget ligger slik det ble forlatt da det hele ble stengt ned i 1998. Lite er gjort og forfallets estetikk regjerer. Foto: Kurt B M Haugli
KOMMUNISMEN: Det blir arrangert guidede turer rundt i det enorme fabrikkområdet. Hjelm på og du får en kjapp innføring om hvor viktig tung stål og kullindustri skulle medvirke til bygging av et kommunistisk paradis. Foto: Kurt B M Haugli

Nå har alt dette fått et nytt liv. Vi vet ikke hvordan idédugnaden kan ha vært den dagen de fant ut at byens tungindustrielle fortid også skulle bli deres fremtid. Antagelig må noen ha ment at det var ren skjær galskap.De bygde heis til toppen gigantovnen oblast no. 1, de bygde scene og konsertsal inne i gasstanken. De pusset litt her og litt der, bygde en kafé der og en aldri så liten ølhall nesten i åpningen til smelteovnen, gasstanken ble til konsertsal med plass til 1500. Er dette verdens sprøeste restaurant?

KONTRASTER: Hele området innbyr til en spasertur i kontraster. Grønne omgivelser og bygninger i forfall. Foto: Kurt B M Haugli

Pølsekioskene ble invitert inn, et teknisk museum ble opprettet, en butikk med souvenirer og guidede rundturer, hjelm på hodet, i smelteovner og industrielt forfall.

KULTUR: Dette er gasstanken som er ombygd til teater og konsertsal. Det er plass til et par tusen tilskuere i hallen som er flittig brukt. Foto: Kurt B M Haugli
KOMBO: Det er kultur og ikke stål som er satsingsområde. Du finner veggmalerier, grafittiog kunst inn imellom all rust. Foto: Kurt B M Haugli

Som en scene fra Blade Runner

Selv om det er brukt millioner på å gjøre Vitkocice-verket i Ostrava til en attraksjon er det helt umulig å fjerne inntrykket av et område preget av industrielt forfall. Og det har heller aldri vært meningen.

Nå ligger smelteverket der som en rustrød installasjon bare en kilometer fra sentrum i byen. Ikke innbydende og fristende som en fornøyelsespark, mer som en fascinerende filmkulisse fra «Blade Runner».

Skal du til Tsjekkia snart? Her får du shoppetips:

SAMLEBÅND: Like ved smelteovnen lå en kullgruve som sørget for kortreist energi til prosessen som ga det ferdige produkt. Kullet ble fraktet på samlebånd fra gruvene til ovnene. Foto: Kurt B M Haugli

Det er ikke fintfølende skjønnmalende, men et monument over en brutal industriestetikk som aldri var ment å friste øyet, men oppfylle mål i femårsplaner.

Å gå rundt i anlegget er gratis. Å være med på en guidet rundtur med hjelm koster noen kroner. Uansett er det en vandring i rustrøde omgivelser som gir et uutslettelig inntrykk av det som en gang var. Et museum hvor alle utstillingsgjenstandene er i gigantisk format.

Har du sjekket passet ditt i det siste?

STILLE. Ingen røyk fra pipene lenger. Stille holder de vakt over et område med stolt industrihistorie. Foto: Kurt B M Haugli

Er du heldig er det konsert i gasstanken og det tekniske museet vil fortelle historien om den virksomheten som en gang sørget for dype drønn og smelteovnsgnister i anlegget.

Søvnig om dagen, livlig om natten

Byen som har vært vertskap for noe av det tyngste av tungindustri i Øst-Europa ligger ikke langt fra den polske grensen i ett av det sentrale Europas største kullfelt. Det var denne nærheten til kullets energi som la grunnlaget for tungindustrien som vokste frem.

Ostrava har 300.000 innbyggere og er Tsjekkias tredje største. Men den er søvnigere enn innbyggertallet skulle tilsi.

STILLE: Sentrum av Ostrava kan virke søvnig, men har sine mer eller mindre skjulte attraksjoner. Foto: Kurt B M Haugli

Trikkene går jevnt og trutt gjennom byens gater, det finnes et og annet slott, et jernbanemuseum og et bryggerimuseum, så da er både far og sønns interesser dekket.Byen har slitt av seg noe av sin opprinnelige gråhet og kan også skilte med store moderne kjøpesentre som til dels legger øde bysentrum men tilfredsstiller alle med velutviklede shoppinggener.

Tre-fire gode hoteller med for nordmenn svært anstendige priser finnes. Selv om byen mange ganger kan virke smått søvnig er det mer enn livlig nok i bargaten Stodolní i sentrum fra midnatt til det gryr av morgen.

Og en øl av god tsjekkisk standard på bar i Ostrava trenger ikke koste mer enn en halvliter.

Her får du mest for pengeneakkurat nå:

Reisen til Ostrava

FLY: Det går ikke direktefly fra Norge til Ostrava. Du kan fly med Czech Airlines via Praha. Du kan også ta direktefly fra Oslo, Bergen og Trondheim til Krakow (Norwegian/SAS), Praha (en rekke selskaper) eller Wien (en rekke selskaper) og velge annen transport til Ostrava.

BIL/BUSS: Fra Krakow til Ostrava tar det drøye to timer med bil eller buss. Fra Praha tar det rundt tre og en halv time med bil. Det samme vil en biltur fra Wien til Ostrava ta.

TOG: Krakow-Ostrava tar det tre timer. Praha-Ostrava tar drøye tre timer. Tog fra Wien tar drøye tre timer.

Lyst på med reiseinspirasjon? Sjekk disse sakene:

Følg oss på Twitter@reisecamillaog på Instagram@reiseredaksjonen