La humla suse

Er du som jeg, har du kanskje lettere irritert viftet bort fluer som surrer rundt hodet når du egentlig vil ligge uforstyrret med en god bok på terrassen – eller slått hvileløst etter myggen som forstyrrer en ellers perfekt solnedgang. De er overalt. De klyper, stikker, klør og biter. Og de kan oppleves som en pest og en plage.

De er overalt, men de gjør mer enn å plage. Mye mer. Insektene sikrer liv på planeten vår ved å fly hvileløst fra blomst til blomst med pollenfrø i lasten. Uten dem ville vi ikke lykkes med å dyrke mat, og uten dem kan økosystemer kollapse fullstendig. Småkrypene sikrer matforsyningen både ved å bestøve blomster og planter og ved å være mat for arter høyere oppe i næringskjeden. Og ikke minst spiser de møkk, rydder bort råttent avfall og skaper grunnlag for nytt liv og fruktbare avlinger.

Småkryp med superkrefter

10 000 000 000 000 000 000 (les 10 trillioner!) insekter kravler, flyr og summer og svermer på jorda akkurat nå. De er den største og viktigste arbeidsstyrken på kloden. En arbeidsstyrke som jobber nesten uten at vi mennesker er klar over det – eller bryr oss om det. Av de cirka 1 million artene insekter som er oppdaget, finnes det de mest utrolige og spesialiserte kryp og krek. Min gode kollega Geir har introdusert meg for et univers av arter med hver sine superkrefter.

Har du hørt om sjokoladeknotten? Denne uunnværlige myggen har spesialisert seg på å kravle inn i kakaoblomsten og pollinere den slik at vi får sjokolade.

Har du hørt om møkkbiller med bein formet som spader? De spar kumøkk og legger den under jorda der den blir til næring og gjødsel. Og de hindrer bakterier i å formere seg i kubæsjen og stopper dermed uønskede sykdommer fra å spre seg. Dritbra, ikke sant?

Bananfluene kjenner du helt sikkert, men visste du at de har vunnet fem nobelpriser i medisin? Disse irriterende og fascinerende småfluenes celler er forbausende lik menneskers, bortsett fra at de formerer seg i et heftig tempo og antall. Dermed er de geniale å forske på og har gitt unik innsikt i cellenes funksjoner og rolle i menneskekroppen. Kjøkkenbenkens skrekk er blitt laboratorienes superkjendiser!

Omfattende insektdød truer

Hver insektart har sin spesialitet som er nøye tilpasset artens lille, men viktige rolle i økosystemet. Artene er spesialiserte verktøy i økosystemets verktøykasse. Hvis en art dør ut, blir kassen mindre komplett. Egentlig burde det ikke stå «hvis», men «når».

40 prosent av jordas insektarter er truet av utryddelse fordi vi mennesker ødelegger stedene de holder til. Vi bygger ned natur, forurenser med kjemikalier i gjødsel og sprøytemidler, innfører fremmede arter som erobrer økosystemer, og vi endrer klimaet. Solsandbien, gjøkmauren og en lang liste med andre truede arter er i ferd med å dø ut.

Hvis økosystemene blir forstyrret, og matplanter ikke bestøves, må vi alle bære kostnadene. Når skadedyrene tar overhånd eller biomasse ikke brytes ned som før, vil det true vår eksistens slik vi kjenner den.

Det er mulig å stoppe insektdøden, men det krever et omfattende samarbeid fra mange hold. Myndighetene må utvikle og forvalte arealene på en måte som bevarer livsgrunnlaget til artene som lever der. Landbruket må redusere bruken av kjemiske plantevernmidler og ta i bruk nye teknikker som bruker variasjon av avlinger og naturlige skadedyrbekjempelse.

Vi må alle bidra til å ta vare på blomsterenger som pollinatorene liker, og vi må la naturen få jobbe uforstyrret med de naturlige nedbrytningsprosessene.

Barna med sterk oppfordring

Er du bosatt på Hånes, har du kanskje fått en nydelig håndskrevet hilsen i postkassen fra elevene på første trinn denne våren: «Hjelp humler. Humler dør! Plant blomster de liker. Kløver, lavendel, bringebær, kaprifol og løvetann. Bli humlevenn du også. Hilsen 1. trinn Hånes skole.»

Dette viktige brevet fra dem som skal arve kloden etter oss bør være påminner til oss alle.

Og til dere på første trinn på Hånes skole: Håper dere også har sendt ett av de fine, og viktige brevene til statsminister Støre og landbruksminister Borch!