Dette er en helt normal reaksjon når man har vært utsatt for vold og overgrep. Offeret er ikke syk, men traumatisert og har normale menneskelige reaksjoner fordi andre har krenket grensene deres.

Dette med å lære grenser er kanskje det viktigste vi kan lære barn, fordi det å bli utsatt for grenseoverskridende atferd fra andre kan være svært skadelig for vår psykiske helse. Skader som ofte stjeler mange år av livene til de som utsettes for dette.

Depresjon og angst

Depresjon og angst er vanlig, og mange sliter med dødsangst. Noen kan få tvangssymptomer og psykotiske symptomer. Søvnforstyrrelser, spiseforstyrrelser og psykosomatiske symptomer er også vanlig, og at man har smerter i kroppen uten at det blir påvist sykdom.

Mange isolerer seg og blir innesluttet, de unngår intime forhold, nærhet til andre og grenser blir vanskelig.

Mange beskriver det som å leve i et fengsel, fordi tryggheten er borte. I tillegg kommer gjerne andre tap, som å miste kontakten med venner eller ikke klare å arbeide.

Anne Marie Pile er utdannet barnevernspedagog, med videreutdanning i tiltak mot vold i nære relasjoner, og sexologisk rådgiver fra UiA. Hun har også studert journalistikk. Ansatt i Kristiansand kommune i Enhet for Livsmestring, ambulerende oppfølgingsteam Vågsbygd. Hver femte uke skriver hun i Fædrelandsvennen. Foto: Damares Stenbakk / Fædrelandsvennen

Nære relasjoner

Særlig er dette med rettssak vanskelig. Det tar ofte lang tid før saken kommer opp, samtidig som man skal forsøke å ta livet tilbake. I en rettssal er man offer og har fokus på fortida, mens man i terapirommet skal bearbeide og ha fokus på framtida.

Dersom offer og overgriper er i familie, kan offeret få ansvar for å ha ødelagt en hel familie. Desto nærmere offer og overgriper står hverandre, desto mer komplekst blir det.

Seksuelle traumer

I 2000 ble det gjennomført en undersøkelse i Danmark hvor 800 kvinner ved en gynekologisk avdeling svarte på et spørreskjema i forhold til seksuelle traumer. Av disse 800 var det 150 som hadde traumatiske opplevelser bak seg, og av disse var det cirka 50 som rapporterte at de hadde problemer knyttet til sin seksualitet.

Dersom offer og overgriper er i familie, kan offeret få ansvar for å ha ødelagt en hel familie. Desto nærmere offer og overgriper står hverandre, desto mer komplekst blir det.

Det er viktig å huske at langt ifra alle som har opplevd seksuelle traumer, får problemer med seksualiteten. Dette er svært individuelt, men det er viktig at de som har behov for det får hjelp.

Intimitet og nærhet

I dag er intimitet og nærhet det som anses som den viktigste grunnmuren i et parforhold, og det er en krevende øvelse.

Det er alltid en risiko forbundet med intimitet. Overgrepsoffer mangler ofte tillit til andre, og det er en helt normal reaksjon når man har vært utsatt for overgrep. Denne mangelen på tillit kan påvirke parforholdet. Manglende tillit til partnerens intensjoner kan skape konfliktfylte forhold preget av sjalusi, angst og usikkerhet.

Når det gjelder utfordringer knyttet til seksuelle traumer, så kan disse debutere mange år etter de traumatiske opplevelsene. De vanligste utfordringene når det gjelder intime forhold er angst for intimitet, nedsatt lyst og manglende evne til seksuell opphisselse.

Noen opplever også smerter ved samleie eller vaginisme. Vaginisme er ufrivillige sammentrekninger i musklene i den ytre delen av skjeden, noe som gjør det umulig for personen å føre noe inn i skjeden. Det kan være alt fra en tampong, til å bli penetrert av en penis og det kan være smertefullt eller umulig å gjennomføre en gynekologisk undersøkelse.

Terapi

Mennesker som tidligere har vært utsatt for seksuelle overgrep finner det ofte nødvendig å gå i terapi. Særlig når de innleder et kjærlighetsforhold som de ønsker skal vare.

Det er ofte mye som skal læres, blant annet å kommunisere, merke følelser, akseptere dem og uttrykke dem, samt bygge tillit.

Seksualiteten skal defineres og oppleves på nye, sunne og utviklende måter, da kan det være lurt å velge en behandler som har sexologisk kompetanse.