Dyrtid og dyrebar mat

Med ett satte vår gamle frøken i et forferdet rop og dro opp et halvspist eple av søpla. Noen hadde kastet frukten etter et par biter, og frøken, som hadde opplevd krigen og jobbet i årevis som misjonær i et fattig afrikansk land, mente det var en skam. Man kaster ikke spiselig mat! Jeg husker enda at vi fniste og lo da hun vasket eplet, la det forsiktig i veska og fortalte at det skulle spises som dessert samme dag.

Det er nok ikke tilfeldig at akkurat dette minnet dukket opp nå. For oss var eplet verdiløst. For frøken hadde det en betydelig verdi. Hun hadde opplevd rasjonering under okkupasjonen, og hun hadde sett alt for mange barn gå sultne til sengs i løpet av årene som misjonær. For henne var mat en dyrebar ressurs som ikke skulle kastes eller sløses bort.

Overfloden har ført til sløseri

Verdi er et vanskelig begrep. Matens opplevde verdi er spesielt vanskelig å definere. På 1960-tallet gikk nærmere 40 prosent av nordmenns lønn til mat, mens vi i dag bare bruker rundt 13 prosent. Mange lever i overflod, og mat har blitt mye billigere i forhold til inntekt de siste tiårene. Det er en nærmest en naturregel at vi tar mindre vare på det som koster oss lite. Overfloden har ført til sløseri.

Bevisste på å ikke kaste

Nå er verdien på mat igjen stigende. Vi betaler 12 prosent mer for matvarene enn vi gjorde for bare ett år siden. De aller fleste av oss er mer bevisst på hva vi legger i handlekurven. Høye matvarepriser har fått en positiv bieffekt: Nordmenn er mer bevisste på å unngå matkasting. Vi handler mer basert på behov, og mindre basert på innfall og lyster. Vi utnytter rester og planlegger bedre for å unngå at maten blir dårlig og må kastes. Nordmenn er rett og slett i ferd med å verdsette mat høyere. Det er en ressurs som vi ikke lengre har råd til å sløse med.

450.000 tonn

Hvert år forsvinner cirka 450.000 tonn spiselig mat i Norge. Halvparten kommer fra husholdninger. Det betyr at hver enkelt av oss i gjennomsnitt kaster over 40 kilo spiselig mat. Dersom vi hadde klart å kutte alt matavfall i Norge, hadde vi spart klima for et årlig utslipp tilsvarende over 400.000 personbiler, og vi hadde hatt mat nok til å mette nesten 800.000 mennesker. Det gjør matsvinn til en moralsk og miljømessig kjempeutfordring.

Fraktes halve jorden rundt

Miljøpåvirkningen skjer både når maten produseres, fraktes og når matsvinnet skal håndteres som avfall. Matproduksjon er ressurskrevende. Dyrehold krever arealer, vann og fôr. Grønnsaker og frukt produseres gjerne i energikrevende drivhus eller bidrar til klimautslipp når de fraktes halve jorden rundt. Naturlig skog hogges ned, myrområder dreneres og sårbare økosystemer forringes for å gjøre plass til beiteområder eller dyrkbar mark.

1/3 av maten går tapt

FNs mat- og jordbruksorganisasjon anslår at 1/3 av maten som produseres globalt går tapt og blir avfall. Matavfall kan i dag brukes i produksjon av biogass og på den måten reduseres klimaavtrykket noe. Likevel er det ti ganger mer klimaeffektivt å hindre at matsvinn oppstår enn å lage biogass av det.

Mindre matsvinn er verdifullt både for lommebok og miljø. Fem enkle tips kan bidra til at du kan ta del i gevinsten:

• Planlegg menyen! Sjekk kjøleskapet før du går på butikken, og lag en plan.

• Utnytt restene! Matrester kan bli til en ny middag i en wrap eller omelett. Gammelt brød kan ristes, og overmoden frukt kan fryses og benyttes senere i smoothies.

• Se, lukt og smak! Holdbarhetsdatoen er ikke en magisk grense, og «best før» betyr ikke nødvendigvis «dårlig etter».

• Bli en dato-venn! Kjøp mat som nærmer seg utløpsdato til redusert pris.

• Redd mat fra restauranter og butikker! Last ned «to good to go»-appen og kjøp ferdig mat billig før den havner i søpla.

I kveld sender jeg en tenke til min gamle frøken og lager litt juice av overmodne epler som ligger på benken. De ser verdiløse ut der de ligger slappe og skrukkete. Men etter en runde i juiceren blir de en verdifull råvare. Og jeg scorer noen ekstra mammapoeng for ekstraordinær kveldsmat.