- Råd om at foreldre ikke kan reise fra spedbarn, er bare tøv

— Å automatisk tenke at foreldres omsorg ikke er god nok, når barnet ikke har god nok tilknytning, er uforsvarlig. Det kan skyldes så mange andre faktorer, det er urettferdig at foreldre blir sittende med svarteper. Det er ingen diagnose å være et utrygt barn.

Det sier professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Stein Erik Ulvund.

I sin nye bok «Rakkerunger og englebarn - oppdragelse uten fasit», har han viet et kapittel til det han kaller «Tilknytninghysteriet».

Han innleder med å si at en viktig egenskap hos barn er at de danner et følelsesmessig bånd, tilknytning, til foreldrene sine i seks-syvmånedersalderen, men videre argumenterer han for at det er store forskjeller mellom barn med hensyn til hvor trygge de er.

- Slike holdninger kan få katastrofale følger

Ulvund peker på at nyere forskning viser at barns tilknytning til foreldrene i relativt stor grad er påvirket av arv i tillegg til kvaliteten på foreldrenes omsorg. Dessuten kan tilknytning forveksles med barnets temperament, og det er ikke mulig å skille tilknytning fra temperament og personlighet.

— En såpass sterk tro på at trygghet er hovedforklaringen på hvordan et barn utvikler seg, er trangsynt og direkte uansvarlig. I verste fall kan slike holdninger få katastrofale følger, særlig i barnevernssaker, skriver Ulvund i boken. Stikk i strid med det mange tror, er tilknytning trolig ikke en spesielt sårbar egenskap hos barn, mener Ulvund.

Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen har tidligere uttalt at foreldre bør vokte seg for å reise fra barnet før det er halvannet år gammelt, fordi det kan forstyrre tilknytningsprosessen, eller gå ut over barnets selvfølelse. Det er slike utsagn Ulvund mener bare er tøv, og utdyper:.

— Tilknytningen dannes allerede rundt syvmånedersalderen, så rådet om å ikke forlate et spedbarn før det er halvannet år har jo ikke rot innen tilknytningsteorien engang. Det er så vilt at en skulle tro det var snakk om en forsnakkelse. Rådet er ren synsing som kun er egnet til å gi foreldre dårlig samvittighet og gjøre dem utrygge, sier Ulvund.

- Babyen forstår ikke at du kommer tilbake

— Når jeg gir slike råd, er det fordi jeg er opptatt av hvordan barnet har det mens foreldrene er borte, ikke om skaden blir varig, sier Gerhardsen.

Hun sikter til at et barn på halvannet år ikke greier å forstå at foreldrene kommer tilbake, dermed vil det kunne føle et sterkt ubehag og til og med redsel.— Se på det å utsette langhelgen som en form for helgardering. Det kan gå bra, men jeg råder til å ikke utfordre barnets trygghetsfølelsen. Det å pushe barnet til å være mer selvstendig enn det aldersmessig klarer å være, er ikke gunstig, sier hun.

Gerhardsen opplever ikke at det er noe hysteri rundt tilknytning, hverken blant foreldre eller fagfolk.

— Selv om barn er forskjellige fra fødselen av, danner tilknytning et vesentlig grunnlag for barnets trygghetsfølelse. Det er det er mange flere enn meg som mener, sier hun.

Hun mener kjennskap til forskningen rundt tilknytning ble kjent blant folk flest først etter 2010, og at det er utelukkende positivt at fagfolk i større grad viser interesse for hvordan den aller tidligste utviklingen preger deg senere i livet.

— Blant annet vet vi nå at det er en sammenheng mellom omsorgen første leveår og hjernens utvikling, sier Gerhardsen.

- Feil å hevde at arv er minst like viktig

— Jeg har stor respekt for Ulvund, og ønsker ikke å komme med spisset kritikk. Men selv i en bok beregnet på foreldre, i en populærvitenskapelig fremstilling, synes jeg han gjør seg skyldig i noen overforenklinger på dette punktet, sier professor emeritus Lars Smith ved Psykologisk institutt, UiO og seniorforsker ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør.

Smith deler Ulvunds synspunkt på at foreldres omsorgsadferd ikke alene kan være bestemmende for forskjeller i barns tilknytningskvalitet. Men å påstå at arvelige forhold er minst like viktig for de individuelle forskjellene, hevder han er feil.

Man kan ikke forstå foreldres omsorgsadferd som en motpol til det genetiske bidraget, mener han.

Glemmer viktig kategori

— Barns tilknytningskvalitet er mye bestemt av hvordan genenes funksjoner kommer til uttrykk, og dette er påvirket av mange forskjellige miljøforhold i tillegg til omsorgen som barna opplever, sier Smith og presiserer at han uttaler seg om boken på bakgrunn av at han kun har lest kapittelet om tilknytning.

Han sikter til at Ulvund i dette kapittelet kun henviser til kategoriene trygg og utrygg tilknytning og ikke nevner en tredje viktig tilknytningskategori, den desorganiserte formen.Desorganiserte barn mangler, i motsetning til trygge og utrygge barn, en strategi for å kunne fungere i en kaotisk og atypisk omsorgssituasjon.

Ser til Romania-barna

Som et eksempel nevner Smith oppfølgingsstudiene av rumenske barnehjemsbarn som ble utenlandsadoptert til familier i vestlige land etter Ceausescu-regimets fall i 1989. Noen ble adoptert før seksmånedersalderen, og dem gikk det mye bedre med enn de som ble adoptert senere.

— Disse studiene går rett i kjernen av forskningen rundt tilknytningens betydning. Når barn ikke får anledning til å danne tilknytning til noen i alderen 6 måneder–2 år, er prognosen dårlig. Vi så de rystende TV-bildene fra flere barnehjem der det var skremmende mangel på elementær omsorg. Barna var stuet sammen, stengt inne i senger og ble matet gjennom fastmonterte tåteflasker, sier Smith- Han peker på at barns tilknytning etableres mellom seks og tolv måneder, og tilknytningens kvalitet blir befestet i det andre leveåret.

— Et barnas temperament kan gjøre det mer eller mindre sårbart når omsorgen ikke er god nok, men temperamentet har neppe noen selvstendig innvirkning på barns tilknytning og utvikling, sier Smith.

Forfatter Stein Erik Ulvund har følgende kommentar til påstanden om at han overforenkler:

— Jeg har brukt bare to kategorier fordi tilknytning ikke er noen hovedtema i min bok, poenget er å vise at temperament har betydning for hvor lett eller vanskelig det er for foreldre å få et trygt barn.