Det skjer noe med oss når vi aldri slutter å fylle på. Vi legger ikke så godt merke til det vi allerede har, og vi står i fare for å miste de viktige tingene i livet av syne. Det er et signal om å stoppe opp – om å begrense. En effekt av det å begrense aktivitet eller inntak, er at man får større bevissthet om det man gjør eller spiser. Prøver man å redusere antall kopper kaffe i løpet av en dag, vil man sannsynligvis glede seg mer over hver enkelt kopp.

En kjedelig påminnelse

For noen uker siden fikk jeg en kjedelig påminnelse om at det straffer seg å fylle på for mye. Jeg skulle sykle til jobb, og var sent ute. I sykkelkurva skulle jeg plassere både pc, bibliotekbøker, ekstra tøy og matpakke. På toppen av det hele fikk jeg med meg et par høyhælte støvletter som jeg skulle bruke på jobb. Det gikk som det måtte gå. Jeg kom meg trygt fram, men en overfylt sykkelkurv var en støvlett i manko, den lå et sted på veien.

Tre minutter

Denne våren har jeg lest boka ‘Stolen focus’ av journalisten Johann Hari. Denne boka har truffet en viktig nerve, og det har blitt skrevet en rekke reportasjer og artikler om den. Her kan vi lese om vår manglende evne til å fokusere i mer enn tre minutter om gangen. Appene på smarttelefonene våre er designet for å stjele oppmerksomheten vår, og de utnytter våre menneskelige svakheter. Hari var så skuffet over sin egen manglende evne til å fokusere og konsentrere seg, at han gikk drastisk til verks. I tillegg til å være fullstendig avlogget i tre måneder, reiste han i ettertid rundt og intervjuet eksperter over hele verden om hva som skjer med konsentrasjonen vår.

Din distraksjon er deres bensin

Tempoet i samfunnet vårt øker hele tiden, og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen viser at tenkningen rundt økonomisk vekst fra den industrielle revolusjonen er en sterk driver. Veksten kan skje enten ved at man ekspanderer til nye kunder eller markeder, eller at de eksisterende kundene stadig kjøper mer. En naturlig følge av dette, er at vi som forbrukere stadig blir presset til å forbruke mer, til å sove mindre, og til å være til stede på flere flater samtidig. Teknologietikeren og den tidligere Google-entreprenøren Tristan Harris har oppsummert dette fenomenet på følgende treffende måte: ‘det er ikke din feil at du ikke kan konsentrere deg. Din distraksjon er deres bensin.’

Dybde tar tid

Et av intervjuobjektene i ‘Stolen focus’ er den danske professoren Sune Lehman. Han har laget en matematisk modell for å forsøke å forstå mangelen på konsentrasjon i samfunnet. Han viser til at jo mer informasjon vi mennesker tar inn, jo mindre tid bruker vi på hver del av denne informasjonen. Dybde tar tid, og dybde krever refleksjon. De som i stor grad lykkes med å verne seg mot denne utviklingen, vil ifølge Lehman utgjøre en slags ‘digital overklasse’.

Etter samtalene med mange av verdens fremste eksperter på konsentrasjon, konkluderer Johann Hari med at det er mer på det systemiske planet vi mister fokus. Skal vi påvirke samfunnsutviklingen i en retning med en bevissthet rundt dette, må det jobbes politisk.

Miste kontrollen

Politikere og embetsverk må holdes ansvarlige for at lovverk verner oss mot uheldige konsekvenser. Vi får ikke det vi ikke kjemper for, og de store samfunnsutfordringene i verden i dag krever at vi som skal løse dette, har evnen til å konsentrere oss. Det vil likevel være avgjørende at det også hos hver enkelt av oss skjer en oppvåkning om hva utviklingen gjør med oss, og hvilke grep vi kan ta for å beskytte oss mot å miste kontroll over vår egen oppmerksomhet.

Å fylle på for mye

På samme måte som med sykkelkurva mi, er det grenser for hvor mye vi som individer kan ta inn. Jeg søkte etter den savnede skoen på Facebook, men den dukket aldri opp. Et eller annet sted ligger det en mistet støvlett som om ikke annet kan minne meg (og kanskje andre) om at man mister noe vesentlig med å fylle på for mye.