De lærde strides om definisjonen av Artificial Intelligence (AI), eller Kunstig Intelligens (KI), som vi sier på norsk.
Men det handler om teori og utvikling av datasystemer som er i stand til å gjennomføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. For eksempel å finne mønstre, gjøre anbefalinger og gi beslutningsstøtte.
Det er altså datasystemer som kan lære av egne erfaringer og løse komplekse problemer i ulike situasjoner og miljøer. Slik som R2-D2 gjorde i Star Wars.
Ifølge regjeringen.no kan kunstig intelligens defineres som systemer som «utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål.»
Hjemme og på jobb
Det har skjedd store fremskritt på kunstig intelligens-området det siste tiåret, blant annet på grunn av økt datakraft, internett, Big Data, nettskyen og nye algoritmer innen maskinlæring.
At det er store etiske spørsmål knyttet til utvikling og bruk av kunstig intelligens, er det ingen tvil om.
Noen tror kanskje at vi som forbrukere og bedrifter i Norge ikke berøres av kunstig intelligens i det daglige, men ifølge Statistisk Sentralbyrå brukte elleve prosent av norske foretak med minst ti sysselsatte, én eller flere kunstig intelligens-baserte teknologier i 2021. Dette var fire prosent flere enn året før, som sier noe om hvor fort utviklingen går.
På privaten er det kunstig intelligens som styrer nyhetsstrømmene våre på Facebook, leter etter reiser for oss, oppdaterer karttjenester og utfører ansiktsgjenkjenning i sikkerhetsapper. Innen helsesektoren er teknologien mye anvendt og bidrar blant annet i diagnostiserings- og behandlingssammenhenger.
Den tunge industriens produksjon håndteres allerede, helt eller delvis, av kunstig intelligens. Teknologien bidrar også til at noen biler kan kjøre av seg selv, til at det skjer færre ulykker og til at det blir bedre trafikkflyt.
Starthjelp
Man trenger heldigvis ikke ha en dyptpløyende, teknisk forståelse for å dra nytte av kunstig intelligens-løsninger, på samme måte som de færreste forstår nettverksteknologien bak at vi kan sende e-poster.
Har man som bedriftsleder lyst til å avdekke om kunstig intelligens kan innovere produktene eller tjenestene i selskapet, er det god hjelp å få. Initiativet AI:Hub her i Agder fungerer som en bro mellom akademia og næringsliv, og er et godt sted å begynne.
Travel studiehverdag i vente? Disse appene gjør deg mer effektiv.
Gjennom workshops med AI-eksperter prøver AI:Hub å hjelpe bedrifter med å definere hvor utfordringene ligger, samt å se hvilke muligheter som kan være veien videre. Kanskje er løsningen å etablere et forskningsprosjekt, eventuelt å koble på riktige leverandører eller peke til produkter/teknologier som allerede brukes i markedet.
Lokale eksempler
Et selskap som allerede har bemerket seg på feltet er Anzyz Technologies.
Etter at professor Ole-Christoffer Granmo ved UiA i Grimstad hadde forsket på kunstig intelligens for tekstanalyse i en årrekke, fikk han gode resultater med en algoritme som forstår alle slags språk, er selvlærende og gjenkjenner både sjargong, slang, dialekt og skrivefeil.
Må jobbe gratis: – De driter i om vi forsvinner
Et annet eksempel er frisør og gründer Bente Hafslund Rysstad fra Kristiansand, som under merkevaren ByBente tilbyr produkter og digital konsultasjon i forbindelse med hjemmefarging av nordisk hår. ByBente har fått forskningsstøtte i forbindelse med digitaliseringen av konsultasjonsprosessen, som anvender kunstig intelligens-teknologi.
At det er store etiske spørsmål knyttet til utvikling og bruk av kunstig intelligens, er det ingen tvil om. Temaet er så stort og komplisert at det fortjener en grundig refleksjon, og i spalten denne gang var det rett og slett ikke plass til å adressere dette på en god måte. Likevel kommer vi ikke utenom at kunstig intelligens er kommet for å bli, og at bedrifter som vil følge med i timen bør kjenne sin teknologiske besøkelsestid.