— Det er med privatøkonomi som med idrett, den motoriske gullalderen passeres ved 12-årsalderen. Du lærer lettere før du har fylt 12 år, både å slå salto og om saldo, sier forbrukerøkonom i Dnb, Silje Sandmæl.
Hun mener at ved passerte 12 år kommer ungdom til et nytt stadium i livet, plutselig blir de sin egen forbruksminister, men før det har mor og far styrt alt. Det er derfor viktig å lære om pengebruk før de får et ansvar.
— Jeg er mye rundt og møter ungdom på skoler. Mange bruker penger helt ubevisst, de kan bruke opp alle pengene sine i kantinen på boller og brus. De tenker ikke på at dersom de tar med gratis matpakke, så kan pengene spares til noe de har lyst på, å gå på kino med venner for eksempel. Problemet er foreldrene, de må holde igjen og sette krav, ungdommen får ofte likevel penger til den kinoen. Barn og unge i dag må ikke ofre noe, det å svi av hele ukelønnen i kantinen blir ikke noe læring for dem, sier hun.
- Kan aldri starte for tidlig
- Så løpet kan være kjørt for foreldre til en 14-15 åring som ikke har fått opplæring?
— Det er kanskje ikke for sent, men det må brannslukkes. Det kan være vanskeligere å snu en uvane enn å forhindre den. Jeg har møtt 18-åringer som ikke skjønner at det koster å ha på lys i et hus eller ta seg en dusj. Foreldre må ta den samtalen og forklare at ting koster penger, men det kan bli litt tyngre å plutselig skulle sette grenser for noen som det ikke er satt grenser for før, sier hun.
Forblir økonomi et usnakket tema, kan de ende opp i Luksusfellen .
Foreldre kan derfor aldri starte for tidlig, mener forbrukerøkonomen.
— Barn er tidlig med i butikken og foreldre kan komme med små drypp av læring. Fortell hva ting koster og hvor mye man kan spare ved å handle smart. Et godt eksempel er å kjøpe en pakke med is i stedet for enkelt is. Barn kan læres opp til økonomisk ansvar fra de er små. Det er også noe med at foreldre er helter før man kommer opp i tenårene, og etter det er man kanskje ikke like lydhør, sier hun.
Psykolog: Store forskjeller i modning og kognitiv utvikling
— At barn lærer lettere før de har fylt 12 år, det kjenner jeg ikke igjen, det er uriktig. Det er store forskjeller i modning og kognitiv utvikling, man kan ikke sette noen absolutte aldersgrenser for når læringsprosesser er mest effektiv eller optimal, sier Willy-Tore Mørch, spesialist i barnepsykologi ved Universitetet i Tromsø.
Han mener barn lærer effektiv gjennom hele barndommen, en utflating av læringseffekten skjer først ved 25-årsalderen. — Barn i 6-8-års alderen skal ikke lære økonomi, de skal først og fremst leke, og skaffe seg erfaringer gjennom lek. Det er ingen grunn til å lære dem systematisk økonomiforvaltning, det kommer helt naturlig senere, sier Mørch.
— Vi ser litt av den samme tenkningen som når TV2 nå lanserer Idol for barn, dette er ikke for barnas skyld, men for de voksnes, legger han til.
LES OGSÅ:
Slik kan du spare 10.000 i måneden
Konfirmanter sparer mer enn foreldrene
God effekt av læring senere
- Men har ikke forbrukerøkonomen rett i at læringsklimaet mellom barn og foreldre kan være bedre før barnet kommer i puberteten?
— Barn og unges adferd helt opp til 16-17-års alderen styres av emosjonelle impulser, og det topper seg hos den såkalte «fjortisen». Det preger også læringsprosessen naturlig nok, for ungdommene handler det om å løsrive seg fra foreldrene. Det er ikke dermed sagt at etter 12 år er et dårlig tidspunkt å lære økonomiforvaltning, sier Mørch og legger til:
— Å spare handler mye om å utsette goder, det er noe vi vet yngre barn er veldig dårlig til, det lærer de etter hvert som de vokser til og passerer 12- 13 år. Midt i den verste brytningstiden som «fjortis» kan det derfor ha motsatt og en god effekt at foreldre gir dem frihet og ansvar til å forvalte egne penger.
Dette er ikke for barnas skyld, men for de voksnes. Professor Willy-Tore Mørch
Sandmæl vil presisere budskapet sitt:
— Det er mange barn som tror at penger vokser på trær, det er derfor viktig å forklare dem tidlig at ting koster. Hvis ikke vil de fortsette å mase etter ting i butikken. Forblir økonomi et usnakket tema, kan de ende opp i Luksusfellen . Jeg har sett altfor mange unge som har fått en vond start på voksentilværelsen fordi de ikke har fått med seg sunne pengevaner hjemmefra, sier hun.
Sparer i snitt 14.000 mer
Tall fra Dnb viser at blant kunder på 15 år har fire av ti ennå ikke gjort et varekjøp med kort. De fleste av disse har ikke brukskonto og kort.
Analysen viser at de som har kort og bruker det, er mye flinkere til å spare enn øvrige 15-åringer som er kunder. Det viser en tendens med at dersom foreldre organiserer lommepenger bedre for barnet sitt og gir dem ansvar, så blir barna flinkere, mener Sandmæl.
15-åringer som ikke har gjort varekjøp med kort har i snitt i underkant av 4000 kroner på konto, mens jevnaldrende som har brukt kort til varekjøp har i snitt nær 18.000 kroner på konto.
— Det er vanskelig å konkludere på årsaken til dette. Det kan være at sistnevnte gruppe er mer bevisste på nytten av å spare, gjennom sine erfaringer med den «moderne hverdagsøkonomien». Det kan også skyldes andre forhold, som at de kommer fra mer velstående hjem, eller generelt er mer interessert i eller opptatt av penger og økonomi, sier Sandmæl.