De fleste yrkesfag følger hovedmodellen; to år på skole, deretter to års opplæring i bedrift.

Charlotte Marie Edvardsen (22) valgte en annen løsning. Hun begynte først på helse og oppvekst-fag, da hun skulle velge linje på videregående skole. I dag er hun lærling i en frisørsalong, Majas Salong Vågsbygd.

– Hva skjedde?

– Jeg var veldig usikker da jeg skulle søke videregående, men jeg valgte helse og oppvekst, og så barne- og ungdomsarbeider, for å så ta påbygg. Da jeg var ferdig med det tok jeg et friår hvor jeg jobbet i matbutikk.

– Jeg ville finne ut av hva jeg ville gjøre videre, og etter mange tanker om frem og tilbake så var det frisør jeg ville bli. Jeg pratet med rådgiveren på den gamle skolen min, og opplæringskontoret, for å finne ut av mulighetene jeg hadde. Det var sånn jeg ble introdusert til Majas Salong. Det er bra de tør å satse på sånne som meg, som ikke har gått frisørlinja, forteller Edvardsen.

– Kunne du noe fra før, da?

– Jeg kunne flette og klippe mamma med kjøkkensaks, så læringskurven har vært bratt, men jeg stortrives, sier hun.

Ikke stress

– Hvis du kunne gitt et tips til de som går i tiendeklasse i dag, hva ville det vært?

– Ikke stress! Det ordner seg alltid til slutt. Ingenting er satt når du velger linje, og velg yrkesfag!

Hun har et halvt år igjen av lærlingtiden, og er ikke i tvil om hva hun vil når den tiden er over.

– Jeg vil fortsette som frisør! Jeg trives veldig godt, så det hadde vært gøy å bli værende her, sier Edvardsen.

Kreativt yrke

Kollega Karoline Christine Johansen (23) har også tatt en alternativ vei til svennebrevet i frisørfaget.

– Jeg tok ett år helse og oppvekst, og ett år design og håndverk med frisør, men fullførte ikke. Da ble det tre år læretid mens jeg tok opp fellesfag, før jeg tok svennebrevet i november 2019.

– Det beste med å være frisør det det å få lov til å være kreativ. Jeg var klassens flettemester på videregående, lenge før jeg visste at jeg skulle bli frisør, forteller Edvardsen. Her krøller hun håret på kollega Karoline.

Mannsdominert

En som også har gått yrkesfag-veien er Sofie Vabo (19) fra Søgne. Hun jobber som elektrikerlærling, og på hennes arbeidsplass er de to jenter som er lærlinger, og en jente med fagbrev.

– Det er jo et mannsdominert yrke, så det er gøy at vi er så mange jenter som vi er! Det er veldig gøy å jobbe med dem, og det er mange flinke ansatte på jobben min, forteller Vabo.

– Det kan være en fordel å være jente i yrket mitt, forteller Sofie Vabo. Foto: Kristin Ellefsen

NM

Vabo har vist seg å være svært god i faget sitt, og kom blant de beste fra Agder i kvalifiseringen til NM for elektrikerfaget.

– De første to rundene er nesten som en quiz, og foregår på data. Jeg var bare ett eller to poeng unna å komme til runde tre. Runde tre er en del praktiske oppgaver, og kommer man videre derfra blir man sendt til Shanghai, kan hun fortelle.

– Jeg valgte elektro fordi jeg er praktisk av meg og elsker å jobbe med hendene. Jeg var litt lei av skolebenken rett og slett, sier hun.

Fædrelandsvennen møter henne på jobb i Søgne. For tiden jobber hun i et bygg som skal bli til både utleie-leilighet, garasjebygg og bod. Hun forteller at hun er på jobb fra 07:00.

– Det er jo greit å få starta dagen, sier hun og ler.

Hun henter en trappestige og forteller hva hun skal gjøre.

– Nå skal jeg klamre rør til taket, og så må jeg borre hull til rørene sånn at de kommer igjennom planken ned til der sikringsboksen skal sitte, forklarer hun.

Stor etterspørsel

De siste årene har trenden vært at stadig flere elever søker studieforberedende utdanningsprogram, men i fjor snudde denne trenden i Agder.

Selv om halvparten av elevene på Agder velger en yrkesfaglig utdanning, er det fortsatt en lang vei å gå for å møte etterspørselen i arbeidsmarkedet for slik kompetanse.

– I Agder har vi store regionale utfordringer med å rekruttere fagarbeidere. NHOs kompetansebarometer viser at hele seks av 10 bedrifter i regionen har behov for folk med yrkesfaglig videregående opplæring, og hver fjerde bedrift i regionen oppgir at de har et udekket kompetansebehov innen bygg- og anleggsteknikk, samt teknikk og industriell produksjon (TIP), sier Anne Klepstad Simonsen, rådgiver i NHO Agder.

Følg oss gjerne i sosiale medier!

Instagram: fvn.no

Snapchat: fvn.no

Facebook: Fædrelandsvennen