— Det var Rikshospitalet som måtte velge om jeg kunne fullføre svangerskapet eller ikke. Vi fikk beskjed at både mor og barn kunne dø.
Det forteller Tina Stangstuen fra Konsberg til Familieprat.no.
For åtte år siden fikk 26-åringen en blodsykdom. Den gangen visste ikke legene hvilken type det var, men det var klart at hun ofte måtte ha blodoverføring og at hun hadde lett for å besvime.
I juni 2008 fant hun ut at hun ventet sitt første barn, og da ble det enda mer komplisert. Abort ble et tema hos legene. Dette var aldri noe alternativ for Stangstuen, men det var altså ikke bare opp til henne.
Legene fant tilslutt ut hvilken type blodsykdom hun hadde, det viste seg å være en sjelden variant som kalles Diamond–Blackfan anemia.
Noen uker etter at diagnose ble satt, fikk hun endelig beskjed at hun kunne fullføre svangerskapet. Men det fantes ingen garantier for hvordan det ville gå. Dette var et risikosvangerskap og hun måtte ha tett oppfølging og mye blodoverføringer.
LES OGSÅ:
Får gravide god nok oppfølging i svangerskapet?
La ikke på seg slik hun skulle
Stangstuen var selvfølgelig bekymret, men følte seg mest glad for at hun fikk lov til å fullføre svangerskapet.
— Jeg var bekymret for at jeg eller barnet ikke skulle komme levende ut av det, mest tenkte jeg på barnet. Det var jo mitt første barn og jeg hadde jo nok å tenke på fra før av, så det ble ekstra slitsomt da barnet i magen ikke la på seg slik som hun skulle, sier hun.
Det var planlagt keisersnitt i uke 37. Men under en ultralydkontroll på sykehuset i uke 35 oppdaget man at barnet i magen hadde blitt mindre og svakere på grunn av morkakesvikt, så lille Malin ble født med hastekeisersnitt. Hvis det ikke var for god oppfølging ville det sannsynligvis endt annerledes.
— Hadde hun ikke kommet ut når hun gjorde, hadde hun ikke vært her i dag, sier Stangstuen.
Mange ulike årsaker
Et risikosvangerskap innebærer at det er en tilstand hos den gravide eller fosteret, eller en risikofaktor hos den gravide som krever spesiell omsorg utover det vanlige tilbudet.
— Det er mange ulike årsaker som kan disponere for et risikosvangerskap. Det er derfor viktig at jordmor eller lege tar seg god tid til en grundig gjennomgang av kvinnens helse og tidligere sykehistorie ved første kontroll, og sjekker hvordan hun har det, for å kunne identifisere mulige risikoer ved svangerskapet.
Det forteller jordmødrene Annelie Skare, Cecilia Kleven og Karin Johansson ved Oslo jordmor-og kvinnesenter.
Risikofaktorer ved et svangerskap er mange. Noen er forberedt på at de kommer til å ha et risikosvangerskap på grunn av for eksempel sykdommer. Mens det for enkelte kommer som et sjokk, når det normale svangerskapet plutselig blir til et risikosvangerskap. Ting som kan gi kvinnen et risikosvangerskap fra start:
• Diabetes
• Epilepsi
• Stoffskiftesykdommer
• Bindevevssykdommer
• Grunnsykdommer
• Psykisk lidelse
• Storrøyking
• Misbruk
• Overvekt
• Høy alder
• Ung alder
• Tidligere operasjoner i buk/underliv
• Tidligere risikosvangerskap
Ting som kan føre til et risikosvangerskap underveis:
• Tvilling— eller flerlinggraviditet
• Svangerskapsdiabetes
• Svangerskapsforgiftning
• Blødninger
• Veksthemming hos fosteret
• Færre fosterbevegelser
• For lite fostervann
• Risiko for prematur fødsel
• For tidlig vannavgang
• Stress
• Høyt blodtrykk
• Sykdom
Risikoen for at ting ikke går bra i et svangerskap er generelt liten, men et risikosvangerskap har jo den potensielle risikoen i navnet.
Ifølge Folkehelseinstituttets studie fra 2012 har for eksempel kvinner med type 1 diabetes en doblet risiko for spedbarnsdød, en tredoblet risiko for dødfødsel, en firedoblet risiko for prematur fødsel og en femdoblet risiko for svangerskapsforgiftning. Dette er statistikk som kan høres skremmende ut, men man må ta med i beregningen at Norge har en lav risiko for alvorlige svangerskapsutfall generelt, noe som drar ned den absolutte risikoen.
— Det er viktig å merke seg at risikoen for de alvorligste hendelsene er forholdsvis lav, også blant kvinner med type 1 diabetes, sier Ingvild Eidem, forsker ved avdeling for folkesykdommer på Folkehelseinstituttet.
Hvor stor risikoen er varierer selvfølgelig veldig og det er mange faktorer som spiller inn. Det viktige er å huske på at i de aller fleste fall går en graviditet veldig bra.
— Er man i en risikogruppe så går det også i stort sett bra, men det er viktig med tett og god oppfølging fra jordmor og lege under svangerskapet, sier Cecilia Kleven.
Hvordan går fødselen?
Noen ganger kan fødselen bli påvirket. Har man det som betegnes som et risikosvangerskap skal man alltid føde på en fødeavdeling.
— Du skal ikke føde hjemme, på fødestuer eller på slike «mykenheter» som finnes på mange sykehus. Under fødselen prøver vi alltid å underbygge det normale samtidig som vi har kontroll over det som er avvikende, forteller Karin Johansson.
Les også :Paracetamol øker risikoen for ADHD
-Folk må tørre å snakke om ufrivillig barnløshet
Hvordan håndtere et risikosvangerskap?
Hvis man har en risikofaktor for svangerskapet sitt er det veldig viktig at man ser på alt det som er positivt og friskt i sin graviditet og ikke engster seg for mye.
— Det er viktig å fokusere på det friske og normale, samtidig som man skal følge med på det som kan utgjøre en risiko, sier jordmødrene ved Oslo jordmor og kvinnesenter.
For Tina Stangstuen kom bekymringene tilbake da hun tre år senere ble gravid igjen.
Nok en gang måtte hun gjennomgå et risikosvangerskap. Alt gikk bra også denne gangen og lille Henriette kom til verden med planlagt keisersnitt. Men bekymringene var der i begge svangerskapene.
Om du er bekymret er det bedre å gå en gang for mye på ultralydkontroll, er rådet hun gir andre i samme situasjon.
— Lytt godt til kroppen din, si hva du mener til den som følger deg opp og ikke la deg bli tråkket på. Du kjenner kroppen din aller best. En lege skal lytte til pasienten sin og gjøre det han kan for at du skal få det tryggest mulig under svangerskapet, sier hun.
Artikkelen er skrevet av og publisert på Familieprat.no.