Både lufta og sjøen holder fortsatt god temperatur, og skogen fylles opp med sopp og bær.
I Norge har vi en tanke om at alle skal ha lik rett til å nyte naturens gleder. Dette har resultert i den såkalte allemannsretten som er lovfestet i friluftsloven. Men gir denne deg rett til å benytte naturen hvor og hvordan du vil?
Det er ikke tvil om at allemannsretten gir oss stor frihet til å ferdes i naturen, uavhengig av hvem som eier grunnen. I tillegg til ferdsel, omfatter allemannsretten også rett til å blant annet bade, telte, fiske, tenne bål eller plukke bær og blomster. Det er likevel noen begrensninger i adgangen til å benytte naturen.
Innmark eller utmark?
For det første gjelder allemannsretten kun i utmark, ikke i innmark. Reglene i innmark er slik at du kun kan gå tur på veier og stier med god avstand til hus, hytter, hager og gårdstun. All annen aktivitet er forbudt i innmark. For å vite hvor det er lov å ferdes, er det derfor lurt å kunne forskjellen på utmark og innmark.
Innmark er områder som hustomter, gårdsplasser, dyrket mark, industriareal og liknende områder der turgåere vil være til bry for eier av grunnen. Utmark utgjør derimot det meste av naturen, som skog, fjell, vann og myrområder.
Om et område er innmark eller utmark, gir ikke alltid seg selv. Dersom du for eksempel har oppdaget en skjult badeperle og er usikker på om den regnes som innmark eller utmark, kan du i medhold av friluftsloven be kommunen om å gi en veiledende uttalelse om dette.
Om et område er innmark eller utmark, gir ikke alltid seg selv.
Det finnes dessverre mange eksempler på ulovlige stengsler og skilt i utmark som skaper usikkerhet rundt hvor det faktisk er lov å ferdes. Grunneier har ikke på egen hånd lov til å sperre av eller på annen måte vanskeliggjøre bruk av eiendommen i samsvar med allemannsretten. Oppdager man slikt ulovlig stengsel, vil man kunne se bort fra dette og til og med kunne kreve å få det fjernet.
Med badebåten til øyparadis
Hensynsfullt og varsomt
For det andre så må all ferdsel eller bruk av naturen være hensynsfull og varsom. Det kan være vanskelig å si konkret hva som er hensynsfull og varsom opptreden, men de fleste av oss har en magefølelse på hva som er riktig atferd i slike situasjoner.
En type opptreden som helt klart ikke er akseptabel, er den som medfører skade på naturen og miljøet. Regelen om god ferdselskultur suppleres av forbud mot forsøpling og en plikt til å ta hensyn til flora og fauna. Det er også forbud mot å gjøre opp bål i nærheten av skogsmark tiden 15. april til 15. september. En god huskeregel er at man etterlater seg stedet i den tilstand som man fant det.
Fredrik Friberg var helt inaktiv. I år har han gått over 700 turer. Professor gir disse syv rådene til deg som går på tur
En annen type opptreden som ligger utenfor det som er hensynsfullt og varsomt, er å bruke private kaier eller brygger til for eksempel soling og bading, selv om disse ligger i utmark. Det er likevel tillatt å gå over en slik brygge dersom den stenger for ferdsel langs strandsonen.
Dersom bruken av det aktuelle området overstiger det som er tillatt, kan du risikere å bli bortvist av grunneier eller andre brukere av stedet.
Særskilte aktiviteter
Når det gjelder overnatting, så kan dette skje uten samtykke dersom teltet eller hengekøyen plasseres minst 150 meter fra bebodde hus og hytter. Med mindre du er på høyfjellet eller i områder fjernt fra bebyggelse, trenger du samtykke fra grunneier for å kunne overnatte på samme sted i mer enn to dager. Også ved bading gjelder det å holde rimelig avstand til bebodde hus og hytter.
Plukking av bær og sopp i utmark er en del av allemannsretten. Det er derimot ikke jakt og fiske i ferskvann og vassdrag. Som hovedregel må du ha tillatelse fra grunneier for det. For barn og ungdom under 16 år gjelder derimot egne regler. De kan frem til 20. august fiske fritt i ferskvann med unntak av vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye.
Merk også at enkelte aktiviteter kan være unntatt allemannsretten i verneområder.
God tur!