— Jeg tror det er mange som ikke vet at det lønner seg. Det går litt på jungeltelegrafen, tilfeldigvis kommer man borti det via en kollega eller venninne som forteller at du må gjøre slik og sånn, sier Frank Bøhn (37).
Han er pappa til Pontus Bøhn-Engström (6 måneder) og er blant dem som har satt seg ned og studert NAVs regelverk og regnet på det.
Aftenposten skrev forrige uke at familier tjener på å velge 100 prosents lønnsdekning ved 49 ukers permisjon kontra 80 prosents dekning ved 59 uker. (Se mer info i faktaboks)
Beregninger Nav har utført for Aftenposten viser at tapet ved å velge 59 uker blir drøyt 19.000 kroner dersom mor tjener 400.000 kroner, far 500.000 kroner, far tar ut 14 ukers fedrekvote og mor tar resten. Tapet ved å velge 80 prosents dekning har økt i takt med de rødgrønnes utvidelse av fedrekvoten.
Plusser på med ulønnet permisjon
En voksende trend er at familier som likevel ikke ønsker å avslutte tiden hjemme med babyen etter 49 uker, velger å plusse på i bakkant med ulønnede permisjonsuker.
Det familien klarer å legge til side i de første 49 ukene, brukes til å dekke kostnader for de påfølgende ti ukene med ulønnet permisjon.
Det er nettopp dette familien i Ski i Akershus velger å gjøre dette året.
Louise Engström tar 35 uker permisjon med 100 prosent lønn, deretter har hun søkt arbeidsgiver og fått godkjent 10 uker ulønnet permisjon. Etter det tar samboeren Frank ut sine 14 uker med pappaperm, også med 100 prosent lønn.
— Vi kan være hjemme like lenge, men fant ut at vi til sammen ville tjene rundt 25.000 på å gjøre det på denne måten. Det er ganske mange Rema1000-handleposer, tenker jeg, sier Bøhn.
Disiplin og planlegging
Men løsningen krever litt disiplin og planlegging.
— Jeg må forsøke å sette av noen tusen hver måned mens jeg er hjemme som kan brukes til regninger i de ti ukene, forteller Louise Engström (32).
Samboerparet har noe separat økonomi og noe felles.
— Vi trenger en buffer, ellers kan det bli trangt. Da er det min lønn som må gå til lån, mat og andre kostnader i disse ukene, sier Bøhn.
Blant parets venner kjenner de til kun ett tilfelle som ikke har benyttet seg av samme løsning.
— Det er litt mer NAV-jobb, mange tenker nok at man vil ha lang permisjon og krysser enkelt og greit av på 80 prosents dekning, sier Engström
— Ja, folk vil gjøre det enkleste. De taper heller penger enn å bruke den tiden på prosessen, sier Bøhn.
LES OGSÅ:
Småbedriftene vil ta bort fedrekvoten
Pass på fellene
- Det er egentlig rart at ikke flere gjør slik, for det er ikke tvil om at det rent økonomisk lønner seg totalt sett, sier forbrukerøkonom i Nordea, Christine Warloe.
— Jo høyere lønn, jo mer har det å si. At noen kvier seg for denne løsningen har kanskje med at det virker skummelt å gå inn i en periode der du ikke er sikret inntekt. Men med litt planlegging og en buffer får du det, legger hun til.
NAVs støtte er begrenset oppad til 6G, tilsvarende 511.000 kr. Men flere får et eventuelt mellomlegg dekket av arbeidsgiver.
Likevel, forbrukerøkonomen advarer familier som velger som familien Engström/Bøhn mot disse fellene:
Lønner seg ikke alltid for mor
– En slik løsning lønner seg bare for dem som par, og ikke nødvendigvis for mor alene. Noen har jo mer separat økonomi enn andre. Forutsetningen i regnestykkene er at far tar ut fedrekvoten, og at mor tar resten. Der hvor man deler permisjonen på midten mellom mor og far blir det lønnsomt for begge, sier Warloe og viser til lønnseksemplene nedenfor.
Sykepengerett
Hvis mor velger å ta ulønnet permisjon i etterkant av sin foreldrepermisjon, må far huske å søke om foreldrepenger og utsettelse av permisjon mens mor fremdeles er i ordinær permisjon. Hvis ikke vil far miste retten på utbetaling fra Nav.
— Alle ansatteforsikringer vil gjelde så lenge man er i lovbestemt permisjon, enten den er lønnet eller ulønnet. Foreldrepermisjon er en slik lovbestemt permisjon. Så der er man trygg, forteller Warloe.
Velger man ulønnet permisjon, står man imidlertid noe svakere dersom man blir syk. Man har krav på sykepenger, men beløpet blir mindre sammenlignet med å være i arbeid eller i foreldrepermisjon.
— Har man ulønnet permisjon etter arbeidsmiljøloven vil man ha rett på sykepenger fra Folketrygden etter 15. dag dersom man blir syk i denne permisjonstiden. I arbeidsgiverperioden får man normalt ingen lønn fra arbeidsgiver, opplyser Anita Mølmesdal Sivertsen, kontorsjef ved regelverkskontoret i Nav.
Dårligere dekning
Sykepengene man får fra Folketrygden vil utgjøre 65 prosent av gjennomsnittet av siste tre års arbeidsinntekt, oppad begrenset til 6G. Dekningen er altså ikke 100 prosent, slik den er hvis man er i arbeid eller i foreldrepermisjon.
Vilkårene for å kunne motta sykepenger er:
*At tidspunkt for når man skal tilbake i jobb er fastsatt med arbeidsgiver
*At man er innenfor rammen av lovbestemt rett til permisjon
- Beregningsgrunnlaget for sykepenger er altså en del dårligere enn dersom man hadde vært i jobb. Da er man sikret full lønn i ett år fremover. Jo lengre tid man bevilger seg ulønnet permisjon, desto større sannsynlighet er det for at sykdom inntreffer. Dette må foreldre være klar over, sier Warloe.
For de som lurer på om kort permisjonsløsning med påfølgende ulønnet permisjon vil virke negativt inn for oppsparing til pensjonen, så er svaret nei.
— Pensjonspoeng er utelukkende knyttet til inntekt, det spiller ingen rolle om man har ulønnet permisjon, så lenge man samlet sett får en høyere inntekt det året, sier Sivertsen.
------ FAKTA:
Fra og med 1. juli er permisjonen enten 49 eller 59 uker, avhengig av om man får full lønn utbetalt, eller 80 prosent av lønnen.
Dagens permisjon er såkalt tredelt: Far og mor har begge en øremerket kvote hver på 14 uker, som familien mister om den ikke tas ut av riktig kjønn. I tillegg har de en felles del til fordeling på 18/28 uker avhengig av om man tar full lønn eller 80 prosent av lønnen.
Mor har i tillegg tre uker før fødsel.
Full lønn fra folketrygden gjelder inntil en inntekt på seks grunnbeløp, altså drøyt 510 000 kroner. Mange arbeidsgivere dekker opp for lønn ut over denne grensen.
Familier tjener på å velge 100 prosents lønnsdekning ved 49 ukers permisjon kontra 80 prosents dekning ved 59 uker.
Bakgrunnen er denne: Den øremerkede fedrekvoten har alltid vært et bestemt antall uker med 100 prosent lønn. Men velger mor å få 80 prosent av lønnen utbetalt og lengre permisjon, fører det ikke til lengre fedrekvote, bare til lavere lønn for far. Og det er ikke slik at den ene i familien kan velge permisjon med 80 prosent og den andre med 100 prosent. Valget gjelder for begge.