Det finnes likevel en rekke andre regler som kan være nyttige å kjenne til ved feiring av jul og nyttår.

Jobbe i jula?

Jula består av tre helligdager, ofte kalt «røde dager», hvor arbeidstakere som utgangspunkt skal ha arbeidsfri; 1. juledag, 2. juledag og 1. nyttårsdag.

Julaften er som hovedregel en ordinær arbeidsdag frem til klokka 15. Det samme gjelder nyttårsaften, som er vanlig arbeidsdag frem til klokka 18. Noen arbeidsplasser gir likevel sine ansatte fri på jul- og nyttårsaften uten at disse dagene må tas ut som ferie.

Dersom ikke noe annet er avtalt, må man ta ut feriedager eller avspasering for å få fri de andre dagene i romjulen.

For turnusarbeidere som sykepleiere gjelder andre regler, og disse må ofte belage seg på å jobbe røde dager. Arbeidsmiljøloven sikrer at noen av disse dagene blir fridager slik at turnusarbeidere ikke må jobbe alle de lovbestemte fridagene i høytiden.

Lovens hovedregel er at når du har jobbet på en rød dag, skal du ha fri den følgende røde dagen. Dette kan imidlertid fravikes ved egne «juleturnuser» hvor det avtales arbeid på flere røde dager etter hverandre for å igjen få mer sammenhengende fri.

Helle Cecilie Lineikro er advokat i advokatfirma Tofte AS og leder av Yngre Advokater i Vest-Agder krets. Jobber blant annet med arv- og familierett. Hver femte uke skriver hun i Fædrelandsvennen. E-post: hcl@advtofte.no Foto: Marcel Tiedje

Husk at ved arbeid på helligdager har du som hovedregel krav på lønnstillegg.

Bytting av julegaver – hva er reglene?

Omtrent halvparten av oss kommer til å bytte en eller flere julegaver vi ikke trenger eller ikke liker.

Det er verdt å merke seg at du ikke har en lovfestet bytte- eller returrett av varer kjøpt over disk, med mindre varen har en vesentlig mangel.

Til tross for at du ikke har en lovfestet bytterett, tillater de aller fleste butikker bytting i en eller annen form. Butikkene står imidlertid fritt til å sette vilkår for byttingen. Mange butikker vil kreve kvittering eller byttelapp, og ofte settes det også en frist for bytting.

Bytting tillates som hovedregel ikke for varer som har brutt forsegling. Det er også vanlig å sette vilkår om at varer kjøpt på salg ikke kan byttes.

Omtrent halvparten av oss kommer til å bytte en eller flere julegaver vi ikke trenger eller ikke liker.

Med mindre varen er solgt med «åpent kjøp» vil du ikke ha krav på å få pengene tilbake. De aller fleste vil imidlertid tilby en tilgodelapp dersom du ikke finner noe å bytte gaven i der og da. Husk å sjekke hva som gjelder for den aktuelle butikken der gaven er kjøpt. Ofte vil dette stå på kvitteringen eller byttelappen.

For gaver kjøpt på nett, gjelder egne regler. Den som har kjøpt gaven over nett har en generell angrerett på 14 dager etter mottak. Dette innebærer at for gaver som er kjøpt i god tid før jul, så vil angrefristen kunne være utløpt før gaven ble gitt.

Selv om to uker har passert siden giveren mottok varen, kan det være lurt å forhøre seg om nettbutikken har byttemuligheter utover angreretten. Om nettbutikken har fysisk butikk, kan det også hende at de aksepterer bytting i den fysiske butikken.

Nyttårsraketter – hva er lov?

For noen år siden ble det forbudt å kjøpe og fyre opp pinneraketter. Salg av fyrverkeri er kun tillatt i perioden 27. til 31. desember.

Fyrverkeri har 18-årsaldersgrense. Også for bruk av stjerneskudd er det en nedre aldersgrense. Foto: Shutterstock

Det er 18-års aldersgrense for både kjøp og bruk av fyrverkeri. For mindre fyrverkeri, som stjerneskudd, er aldersgrensen 12 år.

Privatpersoner kan bare avfyre fyrverkeri mellom klokka 18.00 og 02.00 på nyttårsaften med mindre du har fått spesiell tillatelse. Fyrverkeri skal aldri avfyres i tett bebyggelse, nær tørr skog eller andre brannfarlige omgivelser. Noen kommuner har også bestemt at fyrverkeri er forbudt på bestemte steder.

Husk også at det ikke er lov til å oppbevare mer enn 10 kilo pyroteknisk vare i hjemmet.

Brudd på reglene kan medføre bøter.

God jul og godt nytt år!