Det finnes lover som regulerer hvor gammel man skal være for å ha lov til å ha sex. Det er juridiske rammer knyttet til hvem som kan ha sex med hvem, for eksempel at foreldre ikke kan ha sex med egne barn og at nære slektninger ikke kan gifte seg.

Tidligere var også homofili ulovlig og i vår var det femti år siden det ble avkriminalisert.

Religionens påvirkning

Religion har hatt stor påvirkning på kulturen og seksualiteten ved å definere hva som er syndig. Særlig har den kvinnelige seksualiteten hatt minimalistiske kår. Den er ansett som farlig om den kommer ut av kontroll.

Det finnes fortsatt kulturer som har strenge regler for kvinner og klær. Kvinnekroppen og håret skal skjules, slik at hun ikke frister mannen. Fordi noen mener at menn ikke klarer å styre seg om de ser en kvinnekropp som ikke er tildekket.

De katolske prestene har også hatt store problemer med å kontrollere sine lyster og ofrene deres har levd sitt liv marinert i skyld og skam.

foto
Anne Marie Pile er utdannet barnevernspedagog, med videreutdanning i tiltak mot vold i nære relasjoner, og sexologisk rådgiver fra UiA. Hun har også studert journalistikk. Ansatt i Kristiansand kommune i Enhet for Livsmestring, ambulerende oppfølgingsteam Vågsbygd. Hver femte uke skriver hun i Fædrelandsvennen. Foto: Damares Stenbakk / Fædrelandsvennen

Helsetilbud

Den seksuelle helsen vår er også avhengig av hvilke helsetilbud som finnes. Det er for eksempel viktig med tilgang på prevensjon, at det er behandling for kjønnssykdommer og mulighet for fri abort.

Dessverre har også det medisinske fagfeltet vært til skade for den menneskelige seksualitet. Mange har opplevd at deres seksualitet og kjønnsidentitet er blitt sykeliggjort.

Det har særlig rammet dem som faller utenfor hetronormen og tokjønnsmodellen. Det er ikke rutiner for helsepersonell når det gjelder å spørre om seksuell helse. Det undervises også lite i sexologiske temaer på grunnutdanningene innenfor helse og sosialfag.

Kunnskap

Mange fagpersoner og de unge selv, mener at det er på høy tid med en langt grundigere seksualundervisning. Dessverre ser det ut til at det er krefter som strider imot. Sannsynligvis handler dette om manglende kunnskap om både seksualitet og den konteksten vi lever i.

Dette er trist, for vi ser en økning i barn som begår overgrep mot barn. Barnekulturen er ikke lenger så beskyttet som mange tror og når vi ser hva barn utsetter hverandre for, må vi se på kulturen.

Det undrer meg at ikke større bedrifter setter seksuell atferd på dagsorden, fordi det er helt åpenbart et behov for voksenopplæring.

Som mennesker må vi lære hvor vi selv slutter og andre begynner. Media omtaler stadig saker hvor voksne mennesker med viktige samfunnsoppdrag åpenbart er helt grenseløse i sin seksuelle atferd.

Det undrer meg at ikke større bedrifter setter seksuell atferd på dagsorden, fordi det er helt åpenbart et behov for voksenopplæring.

En annen gruppe som sviktes når det gjelder seksuell helse er utviklingshemmede. Dette er en sårbar gruppe som må få undervisning og opplæring. De har også rett til en seksualitet på sine premisser.

Helsedirektoratet har definert hva kommunene skal arbeide med når det gjelder seksuell helse for denne gruppen. De skal blant annet lære om kjærlighet, forelskelse, følelser, grenser, kropp, seksualitet, kjønn, kjønnsidentitet, seksuell nytelse, hva som er lov og ikke lov, samt nettvett, graviditet, prevensjon og kjønnssykdommer.

Manglende vilje

Mennesker som har vært utsatt for seksualisert vold får heller ikke hjelp når de er ferdig med behandling for sine traumer.

Det finnes ikke noe offentlig tilbud hvor de får hjelp til å ta seksualiteten sin tilbake. Mange sliter med seksualiteten sin selv om de har fått traumebehandling.

Disse fortjener å få hjelp og heldigvis er det metoder under utvikling. Men dette krever at politikerne viser vilje til å sette seksuell helse på dagsorden og det krever byråkrater som evner å tenke nytt og iverksette planer. Dessverre ser det også ut til at det eksisterer en manglende vilje til viten på området, både fra politikere og byråkrater.

Det er ansvarsløst og et svik, særlig mot barn og unge, som mer enn noen gang trenger kunnskap om hvordan de kan forvalte sin seksualitet i selvets tjeneste. Det trengs også fagfolk som kan snakke om temaet uten å overveldes av egne følelser.