Å sitte i uskiftet bo innebærer at arveoppgjøret utsettes, og arvingene må vente på sin arv etter førstavdøde til gjenlevende dør eller senere skifter boet. Det er viktig å merke seg at man har rett til å sitte i uskifte med felles barn, mens uskifte med avdødes særkullsbarn krever samtykke.
Kan gjenlevende råde fritt over uskifteboet?
Reglene om rådighet over uskiftebo er basert på en avveining mellom hensynet til at lengstlevende skal kunne fortsette sitt liv og opprettholde sin levestandard omtrent som før, på den ene siden, og hensynet til at førstavdødes arvinger ikke utsettes for unødig risiko med tanke på utsiktene til arv på den andre siden.
Det klare utgangspunktet er at gjenlevende disponerer fritt over alle verdiene i uskifteboet, enten de stammer fra ektefellen selv eller avdøde. Det innebærer at lengstlevende kan bruke uskifteboets midler slik han eller hun måtte ønske gjennom for eksempel forbruk, låneopptak eller salg av boets eiendeler.
Det finnes imidlertid noen unntaksregler fra dette utgangspunktet.
Nærmere om adgangen til å gi gaver
Gjenlevendes disposisjonsrett over boet innebærer også en rett til å dele ut gaver fra uskifteformuen. Arveloven setter imidlertid visse begrensninger på hvor store gaver som kan gis.
I henhold til arveloven så kan lengstlevende ikke gi gaver som står i «misforhold til formuen i uskifteboet». Konsekvensene av at en gave er gitt i strid med disse reglene er at gaven kan kreves omstøtt. Det betyr at den må tilbakeføres til boet.
Rett før jul behandlet Høyesterett for første gang en sak der spørsmålet var om en gave som var gitt kunne omstøtes. Høyesterett uttalte i nevnte sak at vurderingen av hva som utgjør «misforhold» tar utgangspunkt i en matematisk beregning.
Beregningen skal bygge på nettoverdien av boet. Dette betyr at det skal gjøres fradrag for gjeld. Uskifteboet omfatter også den delen som opprinnelig tilhørte gjenlevende. Det er viktig å merke seg at det skal tas utgangspunkt i verdiene på gavetidspunktet – ikke for eksempel da uskiftet ble etablert eller da arvingene fikk kunnskap om gaven.
Som en hovedregel kan man si at gaver som utgjør mindre enn ti prosent av boets verdi sjeldent vil bli omstøtt, mens gaver som utgjør mer enn 30 prosent vil normalt bli det. Gaver som utgjør mellom 10 og 30 prosent befinner seg i «faresonen».
Lengstlevende kan bare gi fullt eller delvis arveoppgjør av uskifteformuen til en arving hvis alle arvingene får en like stor del av sin arv, eller har gitt samtykke.
Det er imidlertid ikke nok at gaven matematisk sett er i «faresonen». Det må alltid foretas en konkret vurdering hvor flere momenter er av betydning. Overordnet er det relevant å se hen til om gaven fremstår som misbruk av gjenlevendes råderett. Gavens formål og hvem som er gavemottaker vil også være relevant. Gaven i den konkrete saken for Høyesterett utgjorde 16 prosent og ble omstøtt etter en samlet vurdering.
En slik konkret vurdering må foretas selv om gaven var under ti prosent eller over 30 prosent av verdiene i boet. I disse tilfellene vil det imidlertid kreves «særlige omstendigheter» for at mindre gaver skal kunne omstøtes, og for at større gaver ikke skal kunne omstøtes.
Merk at flere gaver kan kumuleres. Det betyr at man ser på flere gaver samlet. Det er derfor ikke mulig å komme unna reglene ved å gi mange gaver som isolert sett ikke står i misforhold til boet, men som samlet sett gjør det.
Adgangen til å gi forskudd på arv
En annen begrensning i lengstlevendes råderett gjelder adgangen til å gi forskudd på arv. Lengstlevende kan bare gi fullt eller delvis arveoppgjør av uskifteformuen til en arving hvis alle arvingene får en like stor del av sin arv, eller har gitt samtykke.
Dersom en arving har fått arveoppgjør i strid med denne bestemmelsen, og ingen av de andre arvingene krever omstøtelse, kan hver av de andre arvingene kreve tilsvarende oppgjør. Hvis den lengstlevende ikke er villig til å gi et slikt oppgjør, kan arvingene kreve at uskifteformuen skiftes.