I hverdagens kaos har de fleste av oss mange roller vi skal oppfylle. Og i noen perioder er rollene og oppgavene mer omfattende enn andre. September oppleves for meg som høysesong i sjonglering av livets mange titler.

Jobbkalenderen er fylt opp med møter og oppgaver. Ettermiddager og kvelder går med til kjøring til og fra ungenes aktiviteter i tillegg til deltakelse på møter. Jeg deltar på foreldremøter, styremøter og informasjonsmøter. Det planlegges klasseturer, fagdager, turneringer og kiosk- og loddsalg.

Etter ordinær arbeidstid er det et enormt rigg av mennesker i digitale og fysiske rom som planlegger og gjennomfører en haug med aktiviteter. Og mens jeg sitter opptatt i møtet om kiosk og sekretariat tenker jeg på betydningen av alle oss som har lyst til å bidra. Bidragene er virkelig med på å gjøre en forskjell.

Verdien av frivillighet

Ifølge SSBs satellittregnskap for frivillig sektor 2020 tilsvarer den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge 142.000 årsverk. Det betyr en verdiskapning lik 78 milliarder kroner.

Med andre ord har det frivillige arbeidet en stor økonomisk verdi for AS Norge.

Og i tillegg vet vi at frivilligheten utgjør en verdifull forskjell i nordmenns liv. 68 prosent av befolkningen er medlem i minst én organisasjon, og 59 prosent av befolkningen har utført frivillig arbeid ifølge Frivillighetsbarometeret for 2022.

I år markeres frivilligheten med en feiring gjennom hele året. Nettsiden frivillighetensar.no beskriver frivilligheten slik: Bak hver frivillig handling finnes det en spesiell gjenstand som forteller en helt unik historie om innsats, belønning, omsorg og kjærlighet.

Anne Klepsland Simonsen jobber til daglig med kompetansespørsmål i NHO Agder og har tett kontakt med regionens næringsliv. Liker å lese stillingsannonser og har over gjennomsnittet interesse av å følge med på arbeidsmarkedet. 40 år, gift og mamma til to. Hver femte uke skriver hun i Fædrelandsvennen. Foto: Kjartan Bjelland

Family first

Stillingstittelen som mamma er den viktigste i livet mitt. Og jeg vil gjerne bidra i barnas fritidsaktiviteter. Jeg er født nysgjerrig og synes det er spesielt gøy å bli kjent med barnas lagkamerater på håndballbanen.

Derfor er det også leit å lese at bare 33 prosent av alle barn og unge som slutta på fritidsaktiviteter under koronapandemien, har kommet tilbake (Kilde: Frivillighetsbarometeret for 2022).

Stillingstittelen som mamma er den viktigste i livet mitt. Og jeg vil gjerne bidra i barnas fritidsaktiviteter.

På hjemmefronten har vi hatt en situasjon over flere år der min sønn ikke snakket, verken i barnehagen eller på fritidsaktiviteter. Vi, redde og fortvilte foreldre, gikk i flere år før vi fikk konstatert diagnosen selektiv mutisme.

Selektiv mutisme er noe som rammer cirka 1 av 100. Likevel misforstås ofte tause barn og unge fordi de som jobber i barnehage, skole og fagfolk i hjelpeapparatet ikke vet hva det er.

Min familie har fått god hjelp i hverdagen fra ildsjeler i barnehage, PPT og skole. Likevel er det slitsomt og krevende å være foreldre til et barn som ikke snakker. Og dessverre er det mange som ikke får god hjelp.

Tilfeldighetene førte meg og mannen min inn i et foreldrenettverk i regi av UiA-forsker Heidi Omdal der vi ble kjent med andre familier med tause barn. Det var en befrielse å møte andre som var rammet av det samme som oss. Og foreldrenettverket ble starten på nye vennskap og relasjoner. Sammen har vi revitalisert Foreningen for selektiv mutisme og laget ressursnettstedet www.selektivmutisme.no. Formålet med arbeidet er at ingen berørte av selektiv mutisme skal føle seg alene.

Livets titler byr på ekstra kjas og mas i perioder, med de byr også på glede, nye vennskap og meningsfulle oppgaver som utgjør en forskjell i livet.