— Veldig mange unge sier at de skulle ønske foreldrene viste større interesse for hvordan de har det, og ikke bare for hvordan de gjør det.
Det sier Kristin Oudmayer, fagansvarlig i Den Ene og en av Norges fremste eksperter på mobbing. Hun holder svært ofte foredrag for ungdom om mobbing og sosialt ansvar.
- Norsk ungdom opplever at det er et større fokus på å være flink enn på å være grei. Det er et inntrykk jeg får forsterket hver gang jeg er ute på skolebesøk, sier hun.
Hennes erfaring stemmer med resultatene fra en større undersøkelse utført blant 10.000 ungdommer i USA.
Ungdommene ble bedt om å rangere hva som var viktigst for dem av følgende tre alternativer: Å prestere på høyt nivå, egen lykke eller å bry seg om andre. — Nesten 80 prosent rangerte høye prestasjoner eller egen lykke på topp.
- Bare 22 prosent mente det å bry seg om andre var viktigst.
- Når ungdommene ble spurt om foreldrene ble mer stolte av gode karakterer enn av at de viste omtanke for andre, svarte tre ganger flere av dem ja enn nei.
Mener foreldrene er mer opptatt av prestasjoner enn snillhet
The Making Caring Common Project (MCCP), som står bak undersøkelsen, er utviklet ved Harvard og ledet av psykologene Stephanie Jones og Richard Weissbourd. Begge er anerkjente for sitt arbeid med barn og unges utvikling, og forelesere i psykologi ved den prestisjetunge amerikanske skolen.
I undersøkelsen ble ungdommene også bedt om å rangere verdier som rettferdighet, hardt arbeid og snillhet.
- To tredjedeler rangerte hardt arbeid som viktigere enn rettferdighet.
- 60 prosent rangerte hardt arbeid høyere enn snillhet.
Tidligere undersøkelser har vist at en svært høy andel både foreldre og lærere sier at å lære barna omtanke for andre er deres øverste prioritet, og viktigere enn at de presterer på høyt nivå. I en amerikansk undersøkelse fra 2012 svarer 96 prosent av foreldrene at moralsk karakter hos barna er svært viktig eller essensielt.
Men undersøkelsen MCCP har gjennomført, viser at barna oppfatter noe helt annet:
- 80 prosent mener at foreldrene deres er mer opptatt av barnas prestasjoner eller lykke, enn av at de bryr seg om andre.
- Omtrent like mange mener at lærerne er mer opptatt av elevenes prestasjoner enn deres omtanke for andre.
Snillhet i barnehagen, prestasjoner i skolen
Stein Erik Ulvund er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, og har skrevet en rekke bøker om barneoppdragelse. Han mener det er et åpenbart problem at mange norske foreldre har høye ambisjoner på barnas vegne, og at norske ungdommer trolig ville svart omtrent det samme som de amerikanske.
— Både i skolen og i fritidsaktiviteter innen blant annet idrett, musikk eller dans, er det en prestasjonskultur. Mange unge opplever et sterkt press om å prestere, selv om foreldre flest neppe vil innrømme det, sier han.
Les mer om prestasjonsbarna: - I dag er det ingen arena for det vanlige, bare for det som er best.
Ulvund mener Harvard-psykologene har rett når de oppfordrer til mer fokus på snillhet og omtanke, og mindre fokus på prestasjoner og egen lykke.
— Snillhet, omtanke og å bry seg om andre er noe barna våre lærer i barnehagen, men når de begynner i skolen forsvinner det litt. Der er det plutselig ikke så viktig å være snill, der er fokuset i stedet på å være flink, sier Ulvund.
I
følge Ulvund kommer denne prestasjonskulturen tydelig til syne i årets Ungdata-rapport, som ble utgitt i august. Den viser at selv om norske ungdommer drikker mindre, røyker mindre og er mindre i konflikt med foreldrene enn før, opplever de også et større prestasjonspress enn tidligere.
En av fire jenter i 16-årsalderen rapporterer om depressive symptomer, og hele ti prosent av norske ungdommer synes at livet er et slit.
— Det er dramatisk høye tall, poengterer Ulvund.
For mye fokus på egen lykke
Selv om noen foreldre er overambisiøse på barnas vegne, er mange foreldre mest opptatt av at barna skal bli lykkelige.
Men lykke, mener Harvard-psykologene, blir ikke lettere å oppnå dersom foreldrene fokuserer mye på det. Snarere tvert imot.
Ved å fokusere for mye på egen lykke framfor omtanke for andre, risikerer foreldre at barna blir både egoistiske og ulykkelige.
Moderne barneoppdragelse, der barna står i foreldrenes fokus mer eller mindre hele tiden, bidrar ifølge MCCP til å forsterke problemet. Foreldres intense ønske om at barna skal føle seg sett og elsket og være lykkelige, gjør at både foreldrene – og barna selv – blir altfor opptatt av barnas umiddelbare lykkefølelse. Det går på bekostning av omtanke for andre.
Men empati og omtanke for andre er nøkkelegenskaper for å utvikle gode relasjoner til andre, både som barn og senere som voksen, og dermed også et viktig grunnlag for barnas nåtidige og fremtidige lykke.
MCCPs undersøkelser viser også en sammenheng mellom et høyt fokus på egen lykke og mindre vilje til å hjelpe andre, mindre empati og mindre sannsynlighet for å forsvare medelever mot for eksempel mobbing.
Ønsker å bli oppfattet som snille
Kristin Oudmayer tror Harvard-psykologene er inne på noe vesentlig.
- Hvis du lærer at det viktigste er deg selv og din egen lykkefølelse, blir du mer likegyldig til hvordan andre rundt deg har det . Det fører ikke nødvendigvis til mobbing, men det er heller ikke sannsynlig at du gjør noe for å hindre det. Det blir et passivt bidrag til utestenging, sier hun.
Når Oudmayer skal holde foredrag for ungdom, pleier hun å gi dem tre spørsmål de skal svare på anonymt i forkant, før de vet hva hun skal snakke om. Ett av spørsmålene er: «Hvordan ønsker du å bli husket som menneske?»
— På forrige skolebesøk var jeg i en klasse der lærerne rapporterte om mye uro og konflikter, mange spisse albuer og et klassemiljø med lite omsorg og varme. Men samtlige 28 elever svarte at de ønsket å bli husket som snill, inkluderende, hjelpsom og omtenksom. Dette kom spontant fra 14-åringer som voksne oppfatter som nærmest det motsatte, forteller Oudmayer.
Oppfølgingsspørsmålet Oudmayer gir ungdommene er: «Hva må til for at du skal bli husket slik du ønsker?»
— Flere skrev at de da måtte finne fram til og vise flere av sine gode sider, og lære seg hvordan de skulle bli mindre egoistiske. Det er ganske sterke ord, og viser at ungdom ønsker å være gode og bry seg om andre, de vet bare ikke alltid hvordan de skal gjøre det i praksis. Det handler om hva vi voksne lærer dem, sier hun.
Oudmayer tror vi i Norge har fått en kultur for spisse albuer blant barn og unge. Ikke bare blant ungdommene selv, men også blant foreldrene.
— Jeg tror ikke de fleste foreldre bevisst oppdrar barn til å bli egoistiske, men mange voksne ønsker å ha spesielle eller særskilt begavede barn, fordi det gir en slags status. Da signaliserer man lett at flink er viktigere enn snill, sier hun.
Kan få en egoistisk generasjon
Også Stein Erik Ulvund mener at fokuset på egen lykke ikke nødvendigvis bidrar til økt lykkefølelse hos barn og unge.
— Hvis du først og fremst er opptatt av din egen lykke, kan det gi en snøballeffekt av egoistiske handlinger. Men det å glede andre er faktisk en viktig faktor i egen lykke – det ser man tydelig i undersøkelser også blant ungdom. For eksempel får ungdom som gir mange komplimenter til andre lettere venner og blir dermed mer lykkelige selv, påpeker han.
Her er eksempelets makt ekstrem, mener professoren.
— Foreldre kan ikke oppdra barna til å bli noe annet enn det de er selv. Hvis du vil at barna dine skal verdsette omtanke framfor prestasjoner, må du også gjøre det selv. Skryter du uhemmet av barnets prestasjoner, signaliserer du at prestasjonene er det viktigste. Men god lagånd, for eksempel, er vel så viktig. Det er avgjørende å lære seg å forstå hva andre tenker og føler. Vi kan få en veldig egoistisk og selvopptatt generasjon barn hvis foreldre ikke er bevisst på å lære barna å ta hensyn til andre og bry seg når andre har det dårlig, sier Ulvund.
Slik får du omtenksomme barn
Her er Harvard-psykologenes 7 beste råd til foreldre som vil oppdra snille og omtenksomme barn:
1. Jobb for å opprettholde et kjærlig og omtenksomt forhold til barna dine
Barn lærer omtanke når de blir vist omtanke selv.
2. Vær en god rollemodell og mentor
Barn lærer av det du gjør, ikke det du sier.
3. Prioritér omtanke for andre og still høye etiske krav
Dine barns lykke er ikke viktigere enn andres.
4. Legg til rette for at barna kan vise omtanke og uttrykke takknemlighet
Takknemlighet er en viktig kilde til lykke.
5. Utvid kretsen barna bryr seg om
Også mennesker barna ikke kjenner, fortjener deres omtanke.
6. Fremhev barns evne til å tenke etisk og få til positive endringer i sitt miljø
Barn ønsker å være gode krefter i sitt miljø.
7. Hjelp barna å utvikle selvkontroll og håndtere egne følelser
Alle følelser er ok, men ikke alle måter å takle dem på er nyttige.
Foreldre.no har fått tillatelse fra MCCP til å oversette og publisere rådene.
Artikkelen er skrevet av og publisert på Klikk.no