Er det for mye fokus på barn og unges psykiske helse?

Er det for mye fokus på barn og unges psykiske helse? Etter min mening, nei. Hovedgrunnen er at selv om det skrives mye i media om psykisk helse hos barn og unge, så er psykiske problemer fremdeles langt på vei tabu.

Publisert: Publisert:

Psykiske problemer er fortsatt tabu, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock

  • Åshild Tellefsen Håland

Jeg ble for en tid tilbake invitert til en ungdomsskole for å snakke om psykiske problemer hos ungdom. Det var elevrådet som var initiativtaker til foredraget. Bakgrunnen var en frustrasjon over at selv om media skrev så mye om psykisk helse, så opplevde de at å snakke om psykiske problemer fremdeles var tabu. Elevrådsformannen formidlet at psykiske problemer i liten grad blir gjenstand for samtale mellom elevene både i skoletiden og på fritiden. I stedet for fokus på hvordan elevene egentlig har det, blir det fokus på fasade og prestasjon.

Åshild Tellefsen Håland er psykologspesialist og jobber som forskningsleder på Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) i Kristiansand. Foto: Arkivfoto: Kjartan Bjelland

Selv om det er stor åpenhet i media og blant en del influensere og bloggere, gjenspeiler ikke denne åpenheten seg i skolegården. Der er det mest sannsynlig at angsten og depresjonen fremdeles holdes skjult. Det viktigste blir å ikke skille seg ut slik at en ikke blir ekskludert av medelever. Ikke være til belastning. Ikke sette andre i en situasjon der de ikke vet hva de skal si. De egentlige vonde følelsene blir byttet ut med ord som sliten, trøtt eller ikke i form. Ikke alltid fordi elevene ikke vet hva de kjenner inni seg, men fordi det er mindre tabubelagt å si at en er sliten enn at en har angst eller er deprimert.

Flere jeg har snakket med er også livredde for å bli oppfattet som oppmerksomhetssyke og bli identifisert med de få som etter deres mening snakker om problemer kun for å få oppmerksomhet. Manglende åpenhet om psykiske problemer er i overenstemmelse med mine egne erfaringer i behandling av angst hos ungdom. Virkeligheten er dessverre at de aller fleste holder problemene for seg selv. Å fortelle at de går i angstgruppe på ABUP blir gjerne ikke fortalt til bestevenninnen en gang. Dette gjelder også foreldre som deltar i angstgruppene. De er heller ikke spesielt åpne, og det er gjerne kun den nærmeste krets som vet noe om at familien strever. Og ikke alltid de engang.

Les også

Hvordan kan noen få panikk av å gå på kafé?

I den siste tiden har det vært flere som har stilt spørsmål om det økte fokuset på psykisk helse i seg selv bidrar til økte problemer hos barn og unge.

Vil mindre snakk om psykisk helse hos barn og unge minske tabuet? Neppe.

Vil mindre fokus på psykisk helse hos barn og unge hjelpe de 10-15 prosentene som reelt sett har en funksjonsnedsettende psykisk lidelse? Neppe.

Vil mindre fokus på psykisk helse hos barn og unge hjelpe alle de med vansker som nå går under radaren? Neppe.

Til og med de som kun har problemer med å takle vanlige hverdagsutfordringer tar neppe skade av det økte fokuset på psykisk helse.

Ønsker endring

Etter min mening bør vi ha mye mer fokus på psykisk helse hos barn og unge. Men skulle jeg ønske meg noe for framtida, var det en dreining i fokuset. Fra mer tilfeldige tiltak hos den enkelte fagperson, til evidensbaserte og systematiske tiltak der effekten blir evaluert. Hva virker best av alle tiltakene og programmene som brukes rundt om i kommunene? Hva må til av ny satsing?

Uansett tenker jeg at vi må bli enda flinkere til å legge til rette for at det reelt blir mindre tabu for barn og unge å snakke om psykiske problemer. Derfor har jeg stor tro på livsmestring inn i skolen. Der kan psykisk helse settes på dagsorden, og der nås alle uansett livssituasjon hjemme. Der kan de for eksempel lære at smerte og vanskelige følelser er en del av livet. De kan lære at angst er en følelse som bør tolereres, ikke unngås. De kan lære seg hva som kan være lurt å gjøre dersom følelsene blir for sterke.

Det jeg har minst tro på er å la være å snakke om psykisk helse, kutte ut livsmestring i skolen og redusere antall helsesykepleiere. Det er rett og slett lite sannsynlig at mindre fokus på psykisk helse hos barn og unge er det som skal til for å snu tendensen om at psykiske problemer blant unge øker.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Blogg
  2. Psykisk helse
  3. Barn
  4. Angst