NRK hadde nylig et intervju med en ukrainer i den lange køen om hvordan dette opplevdes. Svaret hans brant seg fast i meg:
– Dette er ikke problemer. Problemene er dødsfallene.
Vi mennesker er enormt tilpasningsdyktige, enten vi har vanskelige eller gode kår. I krigssoner blir det vanlig å klare seg under ytterst kummerlige forhold, og grensene for hva som oppleves problematisk flyttes. I Norge har vi hatt en etterkrigstid i fred og med sterk økonomisk vekst, der vi har blitt vant til en enorm velstand og et velferdssystem som tar seg av våre små og store problemer. Dette har gjort noe med oss over tid, og kan gjøre oss mindre rustet for trangere og urolige tider.
Beredskap
I disse dager er det mye snakk om beredskap. Støre står med alvorlig mine og oppfordrer oss til å være forberedt. Problemet er at ingen helt vet hva man skal forberede seg på, og om farene kommer på nett, infrastruktur eller på helt andre områder. Vi rådes til å lagre knekkebrød, hermetikk og vann, og vi bør ha klart mulige alternativer til strøm. Det er klokt å lytte til rådene, og gjøre vårt for å være beredt på ulike vanskeligheter.
Men hva med den indre beredskapen? Hvordan kan vi være forberedt mentalt?
Filosofen Francis Bacon sa at «medgangen avslører lastene, motgangen dydene». Det er godt sagt, for det er virkelig i motgang man kan se et menneskes rette karakter. Mange nordmenn er godt vant med medgang. I de store krisene som har rammet globalt, som finanskrise og epidemi, har myndighetene kunnet kompensere med oljepenger. Dette har vært et klart gode.
Om man likevel skal se etter laster medgangen har ført til, tror jeg nettopp det er et likegyldig slør og en naivitet. Dette kan hindre oss i å være skjerpet, og hindre oss i å være solidariske med mennesker som har det vanskelig både i og utenfor landets grenser.
Likegyldighet
Et ord som har falt ut av vårt vokabular er acedia. Dette ordet kommer fra gresk, og betyr likegyldighet. Det ble i tidlig klosterliv regnet som en av de åtte dødssyndene, og rommer åndelig sløvhet, latskap og treghet. Acedia ble på 300-tallet regnet som den verste synden, men falt med tiden ut på listen over dødssyndene, og ble på 500-tallet fjernet av pave Gregor.
Når mye tyder på at vi nå går inn i trangere tider trengs det årvåkenhet og robusthet. I beredskapsplanen vår bør vi ikke minst ha fokus på vårt indre. «Resiliens» defineres som evnen til å håndtere stress og katastrofer, og er på mange måter vår sjels immunforsvar. En slik motstandskraft kan læres og øves på. Det er tid for å riste av oss vår nasjons acedia.
De vi mente var koko, de hadde rett
Vi må ruste oss til å takle vanskeligheter mentalt, og fokusere på hvordan vi kan lære våre barn å tåle motgang og finne løsninger. I arbeidet vårt ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter er dette blant annet det vi jobber med.
Kjemp for det som er viktig
Torleif Lohne er en av de siste gjenlevende som under andre verdenskrig selv satt fanget på Arkivet. I en samtale forrige uke ble han spurt om hva han tenker er viktig at vi formidler til de mange tusen elevene som hvert år besøker Arkivet.
Kan klare seg i måneder uten strøm og mat fra butikken
Han svarte at vi må få elevene til å forstå at de skal kjempe for det som er viktig. Svaret hans gjorde inntrykk på oss som jobber her til daglig. Han ønsket at vi brukte muligheten til å forebygge, og til å styrke elevene til motstand mot at slike ting skjer igjen.
Det er bra å ha knekkebrød på lager, men det trengs noe mer. Vi må i hele samfunnet fokusere på å styrke motstandskraften til den enkelte. Det kommer ikke av seg selv å være skjerpet. Det trengs en indre beredskap for tidene som kommer.